Hard love

Seksten - presangen

Jeg gråter fordi pappa måtte dra. Fordi jeg gruer meg til å savne han. Og når jeg først er i gang gråter jeg også litt fordi Mindy slo meg. Det er liksom noe ved å sitte her sammen med mamma. Jeg føler meg liksom litt liten igjen.

Og jeg vil ikke innrømme det for meg selv, men jeg tror at jeg også gråter litt fordi jeg skjønner at jeg ikke kan få Jason.

"Kelsey, det går bra" sier mamma mildt. "Det er helt greit å gråte. Man har lov til å syns ting blir dumt her i verden, men bare husk at ingen vil deg noe vondt"

De milde ordene til mamma roer meg ned litt, og vi blir sittende noen minutter i stillhet. Mamma fortsetter å vugge oss frem og tilbake, og jeg kjenner at jeg allerede savner pappa litt. Jeg vet ikke engang hvor han skal. Daniel er ikke hjemme, og det er helt stille.

Bare de små, gjevnlige snufser mine kan høres.

~•~•~

"Natta Daniel!" Roper jeg mot soveromsdøra hans. Klokka er omtrent halv elleve, og jeg har på den valige rosa silkeshortsen og den hvite singleten.

"Natta" mumler han uinteressert tilbake. Jeg himler med øynene.

Alltid like hyggelig og glad.

"Glad i deg!" Kvitrer jeg og hopper inn på rommet hans. Jeg gjør det mest for å irritere han.

"Jada, sikkert" mumler han og løfter ikke engang blikket fra skriveboken sin. Han sitter i sengen sin med bøker strødd utover.

"Hva er det med deg?" Spør jeg fornærmet og legger armene i kors over brystet.

"Jeg gjør lekser, for faen! Ha deg ut!" Stønner han irritert og ser opp på meg.

Jeg himler med øynene igjen, men går mot døra. Han er dum som gjør lekser nå, når han er trøtt.

Selv om jeg må innrømme at jeg ofte ender opp med å gjøre lekser i siste liten selv.

"Snill du er" mumler jeg sarkastisk, før jeg smeller igjen døra hans.

Jeg tasser inn på rommet med Crusty etter meg, og lukker døren min bak meg.

Jeg hopper opp i senga og klapper på madrassen ved siden av meg som tegn for Crusty til å legge seg der.

Han hopper med glede opp og legger seg til rette ved siden av meg.

"Vi klarer oss, eller hva?" Mumler jeg inn i den myke pelsen hans.

"Når pappa ikke er her får du være mannen i huset" fortsetter jeg og stryker han lett over den rødlige pelsen.

"For Daniel er helt klart ikke kvalifisert som mann" snøfter jeg og sender et stygt blikk i retning døra, selv om han har rom over gangen.

Crusty gir fra seg en fornøyd lyd, før han lukker øynene og pusten hans blir jevnere.

Jeg har alltid likt å ligge sånn og snakke med Crusty. Han er så beroligende og han er den beste i verden til å holde på hemmeligheter. Han er der alltid for meg, og jeg kan ikke se for meg et liv uten han. Hvem kan vel se for seg et liv uten sin beste venn?

Plutselig merker jeg noe hardt under puta. Jeg setter meg forvirret opp og skyver hånden under den. Fingrene mine treffer en liten boks, og jeg drar den ut.

I hånden holder jeg en liten, svart eske. Jeg åpner forsiktig lokket og gisper av synet.

Et nydelig, glinsende smykke ligger pent nede i boksen. Jeg tar det forsiktig opp og studerer det.

Det har et gullhjerte hengende på seg. To ord er inngravert på det, og jeg kniper igjen øynene for å lese hva det står.

"Jenta mi"

Hjertet mitt varmes opp, og jeg skjønner hvem det er fra.

I bunnen av esken ligger det en liten papirlapp. Jeg tar den opp og bretter den ut.

"Kjære Kelsey.

Jeg er så lei for at jeg ikke fikk sagt hadet, men du vet at jeg elsker deg.

Smykket fikk jeg laget spesielt til deg. Det er laget av et spesielt materiale fra Peru, visstnok veldig dyrebart, for en veldig spesiell og dyrebar jente. Jeg vil du skal vite at jeg alltid tenker på deg, uansett hvor mange mil som er mellom oss.

Til neste gang vi ses,

Jeg elsker deg

- pappa

En varm tåre triller ned kinnet mitt.
Han har aldri gjort noe som dette før. Jeg blir helt rørt av hva han gjør for oss, og jeg angrer plutselig på alle de gangene jeg har vært sur på han. Jeg skulle så veldig gjerne ønske han kunne være hjemme hver dag.

Jeg legger smykket pent tilbake i esken, og putter forsiktig på lokket.

Så legger jeg med ned igjen og legger armene rundt Crusty.

"God natt, Crusty" hvisker jeg, og lukker øynene. Det tar ikke lang tid før jeg sovner, med et lite smil om munnen.

~•~•

Aww:)

Bare 15 dager til Justins nye singel; What do you mean?! Halvveis i nedtellingen, jeg klarer ikke venteeeeee!!

Sommerferien er snart over JEG ER IKKE KLAR I DET HELE TATT!!! Huff! Denne sommeren har et kald og irriterende, men likevel!!

Hvordan er livet ellers for dere? Hvis vi ser bort i fra at det snart er skole...

Jaja, vær så snill å VOTE&COMMENT så blir slutten av ferien enda bedre;) <3<3<3