Hard love

Tretten - venninnemøte

Nicole og Olivia fortsetter å konsentrere seg om Isabellas tale om søskenkjærlighet, men jeg klarer ikke å fokusere lenger.

Alt jeg tenker på er alle de gangene Jason var så nærme meg, og jeg følte meg så annerledes. Han fikk meg til å føle meg spesiell.

Og hvordan jeg så gjerne ville ha han så nærme.

Men alt var bare et spill. Han ville sikkert manipulere meg, så jeg kunne bli enda en av de små jentene som egentlig ikke betyr en dritt for han.

Jeg kjenner hvordan skuffelsen går over til sinne. Jeg er irritert på meg selv for at jeg lot meg lure og tenkte at kanskje han følte noe for meg.

"Vi burde vel snart gå til timen" foreslår Olivia når Isabella endelig har sluttet å snakke, og vi andre nikker.

Vi reiser oss og plasserer bretter våre på bretthylla, før vi går ut av kantina og følger korridorene mot skapene våre.

"Ses senere da" smiler Isabella, før hun går en annen vei. Hun har ikke skap samme sted som oss.

"Hyggelig å møte dere!" Roper hun med er glis, før hun forsvinner rundt et hjørne.

"Livlig jente, hun der" flirer Olivia og ser på meg. "Du fortalte jo aldri noe om henne"

"Jeg glemte henne liksom litt, også har jeg ikke sett henne siden første skoledag ellerno" sier jeg.

"Men hun virket veldig hyggelig" forsikrer Nicole og retter litt på den rosa t-skjorten sin.

"Jeg visste ikke at Mindy var søsteren til Isabella" sier Olivia og rynker på nesa.

"Hvem er Mindy?" Spør jeg forvirret.

"Mindy Pierce?" Gliser Nicole og knipser med fingrene foran ansiktet mitt.

"Aldri hørt om henne?" Spør hun.

"Burde jeg det?" Spør jeg forsiktig og skjærer tenner. Noe sier me at jeg burde det.

Olivia slår seg selv oppgitt i ansiktet, og jeg ser fornærmet på henne.

"Altså selv om du har bodd borte er år..." Sukker hun og gliser mot meg.
"Du er ikke sann" ler hun.

"Hey" sier jeg surt. "Kan dere ikke bare forklare" sier jeg, og legger armene i kors.

Igjen: for noen venner

"Mindy Pierce aka the queen bee" sier Olivia og himler med øynene.
"Alle guttene har en crush på henne, men hun, som alle andre selvfølgelig, er jo all over Jason" fortsetter hun.

"Hun er sånn serr som en av de high school bitchene du ser i high school filmer" skyter Nicole inn. "Jeg fatter ikke at du ikke har lagt merke til henne"

"Det lange blonde håret og det oversminka trynet hennes er helt umulig å overse" mener Olivia, og slår ut med den ene hånden.

"Okay da, unnskyld" flirer jeg. Vi har kommet til skapene våre, og jeg låser opp mitt med en ikke så altfor begeistret følelse.

Jeg regner med at det bare er i filmer at jenta får den gutten hun liker.

Ikke at jeg egentlig liker Jason.
Eller jo, kanskje litt.

Men jeg skal ikke falle for han.

Han vil vel ikke ha noe med meg å gjøre uansett, vil han?

Helt sikkert ikke.

"Så og si alle jentene har en crush på Jason, du er ikke den eneste som føler deg alene" smiler Nicole plutselig.

"Neida, altså jeg liker han jo ikke" sier jeg og tvinger meg selv til å le, men det blir mer som et halvkvalt hikst.

"Jeg skal ikke la en gutt påvirke humøret mitt uansett" sier jeg, og prøver å oppmuntre meg selv.

Olivia ler, før hun drar ut mattebøkene sine. "You go girl" flirer hun.

"Noen som vil finne på noe i kveld? Jentekveld?" Spør Nicole forventningsfullt. Hun ser på oss med store, glade øyne.

"Ja!" Utbryter jeg og smeller igjen skapdøra, før jeg snur meg mot Olivia.

"Jeg har egentlig planer med Alex, men jeg tror han skjønner" gliser hun.

Nicole hviner høyt og drar oss alle inn i en klem.

"Dette blir som i gamledager!" Fniser hun.

"Jeg kan nesten ikke vente!" Ler Olivia.

Og jeg kjenner at jeg allerede gleder meg som en liten unge.

----

Heiheiheiheiheiheiheiheihei!!

Tusen takk for nesten 6k reads! Ååå jeg er sååå takknemlig:)))

Sorry for et litt kjedelig kapittel, men jaja;) og jeg hadde skikkelig skrivesperre:( jeg har skrevet dette kapittelet tre ganger, og det ble tre forskjellige versjoner haha, men derfor ble det litt sen oppdatering;)
Likevel fikk dere visst bare dette lille fislekapittelet her:/ jaja:) men jeg følte bare for å gi dere noe, så dere venter så kort tid som mulig<3

Jeg vil bare takke (igjen:)) for alle som tar seg tid til å kommentere! Det betyr så ubeskrivelig mye, og selv om jeg ikke alltid svarer så kan jeg love dere at jeg sitter og gliser som en idiot for meg selv;)

Det er bare en helt fantastisk følelse å vite at dere faktisk setter pris på skrivingen min, for det er noe jeg legger en del arbeid i som jeg bruker mye tid på<3 så tusen takk til alle dere!!

Fortsett gjerne å send inn meldinger hvis det er noe dere vil snakke om:)

Og as usual; VOTE&COMMENT<3<3