Hard love

Elleve - tror de skjuler noe

Jeg må anstrenge meg for ikke å le, for han snakker så gammeldags, men jeg klarer å la være for jeg vet at han mener dette helt alvorlig og det er sånn han snakker.

Og han har nok gjort nok for meg som det er. Alle de gangene han har kjøpt meg blomster eller kort, og sjokolade på valentinsdagene.

"Du trenger ikke gjøre noe" sier jeg og prøver å virke motiverende. "Etter alt det du har gjort for meg, skulle dette bare mangle"

"Er du sikker? For-"

"Det går fint" avbryter jeg. Jeg har egentlig lyst til å komme meg inn igjen, så jeg kan fortsette å se på Netflix.

Ansiktet hans lyser opp og han ser på meg med takknemlige øyne.

"Du reddet meg virkelig, min engel" sier han, og tar tak i hånden min.

"Men hvorfor ville han ha gjort dette mot deg?" Spør jeg og stirrer ned på hånden min.
Josh trekker på skuldrene, men noe sier meg at det er en grunn.

Men så blir Josh plutselig alvorlig i uttrykket.

"Skadet han deg?" Spør han og klemmer litt rundt hånden min.

Med en gang han spør tenker jeg tilbake på det. Han gjorde faktisk det motsatte.

Jeg bare rister på hodet mot Josh, tar til meg hånden igjen og skyver begge hendene ned i lommene på buksa. Liksom hinter han til at det er litt kaldt her ute.

"Du burde kanskje ikke snakke så mye om stefaren hans. Han liksom-"

"Hvordan vet du om stefaren hans?" Spør jeg brått, og litt skarpere enn jeg hadde tenkt.

Josh ser på meg med bekymrede øyne. "Det er en lang historie" mumler han. "Det er sent og-"
"Jeg har tid" sier jeg bestemt og legger armene i kors.

"Men ikke jeg. Jeg skulle gjerne blitt her og konversert med deg, men jeg må snart legge meg" sier han, en anelse stressa i stemmen.

Jeg himler meg øynene og snur meg mot døra. Noe sier meg plutselig at Josh og Jason har en eller annen from for bakgrunn som få vet om.

Men jeg vil finne ut mer. Hvis det i det hele tatt er noe å finne ut mer om.

"Ha en fortryllende natt" sier Josh.

Jeg svarer ikke. Jeg bare snur meg og ser han gå ned oppkjørselen med raske skritt.

~•~•~•~

"Den amerikanske revolusjonen, elever! Det er noe unikt. Jeg skal lære dere om hvordan amerikanerne dannet såkalte kolonier og hvordan de lagde opprør mot engelskmennene!" forklarer Ms. Felson.

Det mørke håret hennes er satt opp i en hestehale, og de brune øynene hennes ser fornøyd utover klassen. De trange jeansene hennes og den rosa toppen sitter perfekt på henne, og det er umulig å ikke legge merke til hvordan alle guttene stirrer på henne.

Jeg har ikke noe i mot henne. Så langt. Dette er tross alt min første samfunnsfag time med Ms. Felson. Men hun virker ganske uskyldig, og jeg syns nesten litt synd på henne. Hun tror virkelig vi er interesserte alle sammen, men i virkeligheten er det nok noe helt annet som har fanget guttenes oppmerksomhet.

Det er onsdag, og siste time før lunsj. Sola steker gjennom vinduet, og alle lengter etter å komme ut av dette klamme rommet. Samfunnsfag er ikke akkurat favorittfaget mitt heller. Jeg foretrekker lunsj.

Jeg har lagt merke til at Alex har denne klassen sammen med meg. Jeg kan nesten føle blikket hans i nakken, og jeg vet at han stirrer på meg. Det er ganske ubehagelig egentlig, for hver gang jeg snur meg ser han vekk og later som ingen ting.

"Noen som vet hvem som styrte Storbritannia på den tiden?" Spør Ms. Felson.

Noen rekker opp hånda, men jeg klarer ikke å følge med. Alt jeg tenker på er at Alex glor på meg.

Burde jeg si det til Olivia? Hun kommer sikkert ikke til å tro at han mener noe med det, men likevel.

Endelig blir timen ferdig, og jeg pakker sammen tingene mine, før jeg går ut av det varme klasserommet. Den klamme augustluften får luften inne til å bli nesten uutholdelig.

Jeg skynder meg ned til kantina og åpner døra. Støynivået er vanlig og jeg ser ingen tegn til Jason eller de andre guttene.

Jeg myser etter Olivia eller Nicole, og etter en stund får jeg øye på dem. Jeg går bort til kantinedisken og får utdelt maten min når det blir min tur.

En klatt med potetmos og noen kjøttboller ved siden av. Kunne vært verre.

Jeg går bort til Olivia og Nicole, og dumper ned på benken ovenfor dem.

"Hei" mumler jeg og stapper en kjøttbolle i munnen. Jeg avbryter dem midt i en samtale, men det så ikke ut til å være så viktig, for de smiler bredt til meg.

"Går det bra med deg?" Spør Olivia.

Jeg nikker til svar og svelger kjøttbollen.

"Hva skjedde i går? Han skadet deg ikke?" Spør Olivia og ser seg mistenksomt rundt.

"Nei" sier jeg og tar litt potetmos på gaffelen.

"Men hva skjedde egentlig? Vi så deg ikke etterpå, du ble bare borte" sier Nicole og ser bekymret på meg.

Jeg forteller alt. Nesten. Jeg lar være å nevne noe om stefaren hans, og at det hisset han opp sånn.

Jeg forteller at han holdt på å banke Josh, men at han lot være når han så meg, og at han oppførte seg så rart etterpå.

"Det høres ikke akkurat ut som Jason" innrømmer Olivia og rister svakt på hodet. "Altså det med at han holdt på å banke opp Josh høres ikke unaturlig ut, men han har jo som regel en grunn da"

"Ja det er nettop det! Jeg tror de skjuler noe" sier jeg lavt.

"Hvorfor tror du det?" Spør Olivia, ikke helt overbevist.

"Hvorfor skal Jason, skolens største badass ha en hemmelighet med Josh, nørden over alle nørder?" Fortsetter hun.

"Det er det jeg også lurer på" svarer jeg.

----

Nytt kapittel folkz!

Jeg vet det er litt sen oppdatering, men det er jo sommerferie og jeg er mye ute og gjør andre ting, så da blir det litt lite tid til dette:( men jeg prøver så godt jeg kan<3

Tror dere det er noe mellom Jason og Josh?
Hmmm, ja nå kan dere lure;)

Og tusen takk for 4k reads! Det betyr såååå mye!<3<3

Som alltid: VOTE&COMMENT så blir jeg veldigsuperduper glaaaad:)