Kapittel 27

202 7 0
                                    

Jaden's POV:

Det har nesten gått 1 uke siden hendelsen på rommet til Tale skjedde. Hun har sovet inne hos meg de nettene jeg har vært her, og inne hos mamma de andre dagene. Mamma vet om skyggesiden, med tanke på at hun var den gamle lederen der. Da jeg viste henne rommet til Tale så det ut som om øynene hennes tok fyr. Hun ringte noen folk, og vipps, to timer senere var rommet så godt som nytt

Nyttårsaften er om to dager, som også er dagen jeg og familien flytter til Madrid. Jeg skal snakke med mamma om det, for det skjer ikke at jeg flytter fra Lexie nå. Jeg skulle egentlig flytte fordi jeg ikke så meningen med å være her mer, men det gjør jeg nå. Jeg har vennene mine og Lexie. Det er alt jeg trenger. Familie hadde selvfølgelig vært et pluss, men hallo. Når du er en 18 år gammel gutt må du løsne tøylene litt. Jeg fyller liksom 19 om to måneder. Jeg telles som voksen, så

Jeg jogger ned trappa i en grå joggebukse og en hvit t-skjorte. Håret mitt er rotete etter natta, og jeg er nok ikke 100% tilstede heller. Jeg går inn på kjøkkenet og finner mamma og tale som sitter rundt kjøkkenbordet. Mamma driver å forklarer et eller annet til Tale, som jeg ikke gidder å følge med på. Jeg åpner kjøleskapet og tar ut appelsinjuicen, og heller litt oppi et glass

«Hva skjer?» sier jeg og setter meg ned ved siden av mamma. Samtalen deres stopper opp i det de ser meg, og det blir helt stille i rommet.

«Ærlig mamma, jeg gidder ikke det bullshittet her. Bare si hva som skjer» sier jeg og lener meg bakover. Mamma er en av grunnene til at jeg har blitt sånn som jeg har blitt. Hun og pappa lærte meg alt mulig om slåssing, dealing, skyting osv. pappa stakk etter at Tale ble født, for han ville ikke fakke opp et til barn slik som han fakka opp meg. Det var hvertfall det han sa, noe som jeg tror er bullshit

«nei vi snakker bare om flyttingen i morgen» sier hun og smiler mot meg. Jeg må vel ta denne samtalen en eller annen gang i dag, slik at hun får tenke over det

«Mamma, jeg blir ikke med» sier jeg og ser ned i bordet. Mamma blir sittende stille og ser på meg. Tale sitter og leker med bamsen sin, og følger ikke med i det hele tatt. Det er stille en stund, før mamma bryter den

«Hva....du blir her liksom?» sier hun med en trist stemme. Jeg vet at hun gjerne skulle hatt meg med, men jeg har flere argumenter for å bli her, en å dra. Uansett så har jeg 3 i engelsk, så jeg hadde ikke overlevd så bra i Madrid.

«For det første har jeg et halvt år til med skole. Det skjer ikke at jeg skal droppe russetiden ettersom jeg og gutta har jobbet så sykt mye med det. Uansett har jeg bestilt alt, så det hadde vært et stort tap av penger. For det andre har jeg fiksa opp med Lexie og gutta, så jeg er good» sier jeg og ser henne inn i øynene. De fyller seg fort med tårer, og jeg kan se det sårer henne å høre at jeg skal dra.

«Mamma jeg vet du vil at jeg skal bli med, men jeg er tross alt 18, snart 19. jeg må få leve livet mitt slik jeg vil. Uansett så kan jeg komme å besøke dere hele tiden. Det er jo ikke akkurat sånn at vi har et pengeproblem heller» sier jeg og smiler lurt til henne. Hun ler lett, fordi hun vet jeg har rett. Da pappa stakk ville han starte livet sitt på nytt, så han måtte slette alle spor fra fortiden, inkludert navn. Han var leder i et stort firma, som han ga mamma ansvaret for da han stakk. Mamma tok da over ansvaret, og fikk en lønnsøkning på rundt 30mill i året. Ganske kult eller hva

«Jeg skjønner gutten min. Du får finne en leilighet du kan flytte inn i da» sier hun og smiler. Leilighet? Kan jeg ikke bare bli her?

«Kan jeg ikke bare fortsette å bo her?» sier jeg og lener hodet mitt på hånda mi. Jeg har mange minner med det huset her, og vil ikke gi det opp.

«Det er allerede noen som har kjøpt det vennen. Vi fikk mye for det, så jeg kunne ikke si nei» sier hun og legger en hånd over min. Jeg puster rundt ut, og kjenner det gjør litt vondt inni meg

«Men jeg stikker jeg» sier jeg og reiser meg opp. Jeg tar glasset med appelsinjuice og heller det i meg.

«Hvor skal du?» sier Tale og klapper med hendene. Jeg vet ikke hvorfor, men sånn alle barn under 10 klapper med hendene hele tiden. Jaja

«Jeg skal ut med Lexie. Jeg lovte å ta henne med på jul i vinterland» sier jeg og blunker til Tale. Hun ler, og løper opp trappa. Hun skal sikkert inn på lekerommet sitt eller noe sånt, og ja, hun har et egent lekerom.

«Ha det fint vennen» sier mamma og smiler søtt. Jeg nikker tilbake og går opp på badet for å skifte til noe litt mer levende. Lover, hvis en med asma hadde luktet på den t-skjorta her hadde de faen meg dødd

BadboyWhere stories live. Discover now