Lexie's POV
Det er den 23 desember. Lille julaften. Dagen i går hadde jeg sperret meg inne på rommet mitt. Mamma og Alex prøvde å få meg ut, men jeg nektet. Det er ingen ting jeg vil. Eller jo...det er én ting! Å få Jaden tilbake. Helvete. Jeg savner han så jævlig
Jeg drar meg ut av senga rundt 14:00, og subber ned trappa i jule pysjen min og noen kanin tøfler.
«Vennen, går det bra?» sier mamma beroligende og legger hendene sine på skuldrene mine. Hun hørte meg gråte i går, og prøvde å komme inn på rommet mitt. Jeg hadde egentlig lyst til at hun skulle komme inn, men jeg turte ikke. Jeg er redd. Jeg vet egentlig ikke hvorfor
«Ja....» sier jeg og kjenner tårene presser på. Helvete. Mamma må ha hørt det på stemmen min, fordi hun snudde meg rundt og dro meg inn til en varm klem. Jeg klemte henne hardt tilbake, og merket at tårene mine rant.
Alex kom også inn i rommet, og så på oss en liten stund før han også ble med i klemmen. Jeg kan ikke si hva som har skjedd. Alex hadde drept Jaden, og det er det siste jeg vil. Jaden gjorde teknisk sett ikke noe galt. Jeg bare skjønner ikke hva jeg gjorde feil
•••
«Kom igjen da Lexie! Du må jo ut» klager Molly over telefonen. Hun prøver å få meg med til senteret, siden hun ventet med å kjøpe julegaver til nå. Bra planlegging? Jeg vet
«Men jeg føler virkelig ikke for det. Jeg har hodepine og..» er alt jeg rekker å si før hun avbryter meg
«Grunnen til at du har hodepine er jo fordi du ikke går ut! Bli med, ellers sender jeg Martin på deg!» roper hun, og jeg kjenner at ørene mine piper. Martin har en tendens til å være sykt irriterende når jeg vil at han skal være rolig. Hvis han kommer nå slipper jeg aldri senteret
«Greeeeit. Jeg er der om 30» sier jeg og legger på. Hun gir seg aldri
•••
Vi tusler rundt på senteret, og faller minst 18 ganger av folk som dytter oss. De kødder ikke når de sier at lille julaften er den verste dagen å være i byen på. Det her er jo grusomt
«Molly, kan vi ikke plis dra?? Dette er tortur!» Klager jeg og prøver å dra henne ut av enda en butikk. Vi har vært her i smart 3 timer, og jeg kjenner jeg begynner å gå lei
«Men jeg mangler jo gaver til mamma, pappa, Martin, og...» begynner hun men blir stoppet opp når hun møter blikket til noen bak meg. Jeg snur meg rundt og ser William, han ene kompisen til Jaden sammen med en eller annen jente.
Molly nekter for det, men hun har alltid hatt en greie for Jaden. Hun snakker hele tiden om det nydelige håret, og de magiske øynene hans. Jeg kan ikke se det, men jeg lar det gå. Hun er merkelig ass
«Kom vi går» sier jeg og tar tak i hånden til Molly. Nå nekter hun ikke for å gå. Jeg sleper henne lett etter meg, og jeg kan se at tårene hennes presser på
«Lexie! Molly! Vent'a!» roper en mørk stemme bak oss. Jeg snur meg rundt og ser William komme joggende mot oss. Jenta han var med står nå alene igjen i butikken og set gjennom noen gensere
«Hva skjer? Og hvem er det?» sier jeg og peker på jenta han var med. Han snur seg rundt forvirret og fniser
«Storesøstera mi. Hun kom nettopp hjem for jula» sier han og hever på skuldrene. Jeg hører Molly puster lettet ut bak meg. Hun er sikkert jævlig glad for at det var søstera og ikke dama
«Det er noe du burde vite Lexie...om Jaden» sier han og klør seg i bakhodet. Han åpner munnen og skal til å si noe, men blir avbrutt av søstera sin hånd på skulderen sin.
«Og hvem er nå dette?» sier hun, møter blikket mitt og smiler søtt. Hun er utrolig vakker. Brunt, bølgete hår, perfekt sminke og sykt fint smil. Tipper hun er rundt 3 år eldre en William
«Dette er Lexie, og venninna Molly som jeg snakket om» sier han og blunker diskre mot Molly. Jeg hører Molly gisper etter luft da han sa det. Hun er nok over månen akkurat nå
«Aaahhhh. Jeg har hørt om dere. Du er hun venninna til Haden, er du ikke!» sier hun og peker på meg med de perfekte hendene sine. Jeg bare smiler og nikker. Jeg burde jo egentlig ikke nikke. Han sa jo at vi ikke var venner mer
«William har snakket mye om deg. Han klager døgnet rundt over hvordan du stjal Jaden fra han også videre» sier hun og ler. Jeg klarer ikke la være å le med henne. William ser stygt på henne og dunker henne forsiktig med albuen
«Du skulle liksom ikke si det da» sier han og ler med. Molly står ved siden av og ler med oss. Tror egentlig den eneste grunnen til at hun står med oss er på grunn av William. Simp ass
«Men vi må stikke nå ass. Ses» sier Molly og drar meg vekk. Hva skjedde nå? Hun drar meg forbi noen butikker og inn på en do
«Hva faen Molly?!» sier jeg og river meg løs fra taket hennes. Hun står der med våte øyner, og et trist uttrykk i ansiktet
«Han liker deg» sier hun og tørker noen tårer. Hun ser ned på tærne sine og strammer knyttnevene.
«Hva mener du? William?» sier jeg og løfter hodet hennes oppover. Hun er gal. Hvorfor skulle William ha likt meg??
«Han så på deg på en måte jeg kun har sett én gutt gjøre før...» sier hun og møter øynene mine. Hun ser ikke trist ut lenger. Litt mer....skuffa?
«Hvem da liksom? Marcus da eller?» sier jeg og himler med øynene. Det er et ganske lett spørsmål egentlig
«Nei er du dum? En som virkelig liker deg for deg» sier hun og hever stemmen sin ovenfor meg. Sier hun nå at Marcus ikke liker meg for meg?
Jeg står der bare og ser inn i øynene hennes. Jeg prøver å si noe, men det kommer ikke noe ut. Jeg kan se på Molly at hun gjør nøyaktig det samme
«Jaden din tulling!» sier hun og går ut fra doen. Hva faen. Jeg åpner døra etter henne og løper ut i senteret igjen. Jeg stopper opp og ser meg rundt for å se. Etter en liten stund med søking finner jeg det blonde håret hennes på en benk. Jeg går bort til henne og lener meg stille over henne. Hun sitter på telefonen og snakker med noen. Jeg sniker meg frem og lener meg over henne
«Hvis du sier noe som helst til henne er du ille ute! Fortsett med det du gjør!
-skyggesiden
Helvete da
YOU ARE READING
Badboy
RomanceKjære Lexie Helt siden du flyttet hit har du vært en fast tanke. Du har hjulpet meg, hjulpet andre, og ikke minst hjulpet deg selv. Jeg setter pris på alt du har gjort for meg, men det må ta slutt. Din påvirkning på meg har satt deg i fare, og jeg h...
