1k lesere! Fyf jeg elsker dere så høyt! Jeg lover, skal bli mer aktiv! Much love🤍
~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~~
Jeg våkner opp trøtt og sliten, i den varme sengen min. Jeg strekker meg etter telefonen, og skrur den på. Det sterke lyset treffer meg rett i ansiktet, og jeg kjenner det er tidlig. 24.12. JULAFTEN!
Jeg spretter opp av senga mi og tar på den nydelige reinsdyr drakten min, og noen røde tøfler jeg har hatt stående bak døra mi i evigheter. Jeg løper nes trappa og faller nesten når jeg ser mamma og Axel stående ved kjøkkenet, med matchende drakter som meg.
«Herregud! Dere ser fantastiske ut!» roper jeg og løper mot dem. De ler og tar meg imot i de varme armene sine. Det er lenge tiden vi har hatt en gruppeklem som denne. Sist var rett før begravelsen til Kyle. Helvete Lexie! Ikke tenk på kyle nå! Det er jul
«Jeg lovte å møte Marcus i noen få timer før i kveld. Kan jeg dra nå?» sier jeg og ser på mamma med så store valpe øyne man kan lage. Hun bare ler, og gir meg en klem til
«Selvfølgelig vennen! Bare vær hjemme til 5» sier hun og går tilbake til kjøkkenbenken, hvor hun holder på å steke ribba. Digg. Jeg løper opp trappa, tar meg en sjapp dusj, tar på noen rene og fine klær og slenger meg ut døra
•••
DING DONG
dørklokken til Marcus har en så mektig lyd. Du kan høre ekkoet lange veier. Den store dobbeldøra går sakte opp, og nede ved knærne mine står det nå en liten jente. Lillesøstera til Marcus. Hun løper ut til meg og klemmer beinet mitt hardt.
«Hei Lexie!» roper hun og hopper av glede. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Jeg er egentlig ikke så stor fan av barn, men hun her er det eneste unntaket
«Halla. God jul da småen!» sier jeg og løfter henne opp. Jeg snurrer rundt med henne i armene mine, og hører latteren hennes. Hun har en utrolig fin latter
«Jeg er misunnelig» hører jeg en mørk stemme si fra døra. Jeg stopper å snurre, og møter de brune øynene til Marcus. Jeg har ikke sett han siden krangelen mellom meg og Jaden, som føles ut som en evighet.
«Hei!» sier jeg, setter ned søstera og går mot Marcus. Han tar et grep rundt ansiktet mitt, og kysser meg intenst. Som jeg har savnet smaken og lukten av Marcus.
Vi går inn i det store huset hans sammen, hånd i hånd. Uansett hvor mye jeg prøver å gjemme det, er det noe som ikke semmer. Jeg vet ikke hva, men jeg har en litt uggen følelse i meg et eller annet sted
«Går det bra?» spør Marcus og ser på meg bekymret. Det er sikkert ingen ting! Jeg er sikkert bare gira på i kveld. Tanten min, onkelen min, mormor og bestefar kommer til oss for å feire!
«Ja, det går fint! Vi skal ikke bare gå opp og se en film?» sier jeg og ser på han med smale øyne. Jeg kjenner jeg er veldig gira på å se på tre nøtter til askepott!
«Selvfølgelig» sier han og tar hånden min
•••
~Tolv timer tidligere~
Simons POV:
Jeg står i kjelleren til onkel, og ser Lexie inn i øynene. Lexie har blitt et stort problem for Skyggesiden. Det er på tide å kvitte seg med henne snart. For godt
«Og nå har du tatt Jaden» sier jeg med en kald stemme, og ser på henne ekkelt. Øynene hennes spretter opp i det jeg nevner navnet til Jaden. Hun er så dum
«Hva faen mener du?!» roper hun og rister som bare det. Hun er tydelig sur. Skjønner jeg godt, men det er hennes feil
«Du hørte meg så jævlig godt snuppa» sier jeg og går vekk fra henne. Bakerst i rommet ligger det en flaske med juice, noe sovetabletter og et brett med no hjemmelagde greier. Når jeg blander det hjemmelagde med sovetablettene, og blander det ut i juicen fungerer det som et hjernevaske middel. De hjemmelagde greiene ble egentlig ulovlig etter den kalde krigen, men faren til onkel fant en oppskrift i en eller annen bunker. Det er i hvert fall det onkel fortalte
«Her Lexie. Drikk dette» sier jeg og gir henne glasset med mixen min. Når hun får i seg dette, glemmer hun denne hendelsen, men den kommer tilbake som drømmer om en stund. Det kan ta dager, uker, måneder. Til og med år. Ingen av oss vet nøyaktig. Det eneste vi vet er at det fungerer jævlig bra.
«Og hvorfor skal jeg det?!» roper hun mot meg, med en spydig stemme. Jeg går mot henne og setter meg ned foran hun igjen.
«Vil du at historie skal gjenta seg, Lexie?» Sier jeg og plasserer en hånd på magen hennes. Jeg ser henne inn i sjela imens jeg beveger hånden min lengre og lengre ned. Hun vrir på seg, og oser en energi som sier stopp
«Ok greit! Gi meg det jævla glasset» sier hun. Jeg gliser så ekkelt jeg kan, og tar tak i glasset. Jeg åpner kjeven hennes, og heller væsken i henne.
«Hva skjer nå?» mumler hun. Stoffet fungerer allerede på henne. Øynene hennes blir slappe, og hun ser nesten død ut
«Det som skjer nå er at du vil glemme alt dette, så kommer det tilbake senere» sier jeg og gliser. Blikket hennes sier alt. Hun er lei seg, sur, forvirret og desperat på samme tid
«Din jævla..» sier hun og slukner. Helvete hun burde passe munnen sin! Jaja, nå har hun jo sovnet, og det er lenge siden jeg har pult. Hun merker jo ingen ting uansett?
YOU ARE READING
Badboy
RomanceKjære Lexie Helt siden du flyttet hit har du vært en fast tanke. Du har hjulpet meg, hjulpet andre, og ikke minst hjulpet deg selv. Jeg setter pris på alt du har gjort for meg, men det må ta slutt. Din påvirkning på meg har satt deg i fare, og jeg h...
