Badboy

Kapittel 8

Jeg sitter i bilen til Jaden Smith. SELVESTE JADEN SMITH!!!
Jeg kommer ikke over det! Ikke at han gjør dette for meg da, men fortsatt.

Det er en klein stillhet i rundt 2 min. Det har blitt mørkt ute, og jeg sitter med ansiktet mitt mot vinduet.

«Himmelen er fin, syntes du ikke?» sier jeg og der opp på stjernene

«Jeg bryr meg ikke om stjerner» mumler Jaden

«Kom igjen, alle liker stjerner! De er så pene å se på!» sier jeg og ser irritert bort på Jaden

«Joda de er fine, men skjønner ikke hva poenget er. Du kan like så godt se på en lysende lyktestolpe» sier han ertende. Han ser på meg ekkelt før han snur blikket sitt til veien igjen.

«Jeg bare liker dem. Når jeg ser på dem drømmer jeg meg liksom bort» sier jeg og lener meg på vinduet

«De er så langt unna, men de lyser fortsatt så klart. Kanskje det er en planet vi ikke har oppdaget! Kanskje det er liv det ute. Vi vet ikke, og det er det som er så fascinerende» mumler jeg og ser opp på stjernene

«Du har virkelig en spesiell måte å se ting på» sier Jaden og smiler. Ikke et ekkelt eller lurt smil som han pleier å gjøre...men et lite smil som faktisk ser ekte ut

Ut at ingenting svinger Jaden til høyre. Hjem er rett frem så han kjører feil. Etter det kjører han til venstre, så rett frem leeenge helt til vi begynner å kjøre på en smal vei inn i skogen

«Jaden hva faen? Hvor skal vi?!» roper jeg

«Jeg vil vise deg noe» mumler han og stirrer på veien

«Pass munnen din foresten» sier han og blunker til meg.

«Nei det skal du ikke! Slipp meg av!» svarer jeg

«Greit» sier han og bråstopper. Han åpner døren min og ser meg langt inn i sjela. Øynene hans er fortsatt iskalde

«Hæ? Hva..» Er alt jeg rekker å si

«Du sa jeg skulle slippe deg av, så her er vi. Jeg skal dit jeg skal uansett, så enten blir du med eller så går du hjem» sier han og blunker til meg og smiler ekkelt

«Ugh greit! Men kun denne ene gangen!» sier jeg og smeller igjen døra. Vi kjører ikke langt før vi kommer til en liten parkeringsplass med en sti videre rett frem. Jaden stopper bilen og går ut.

«Hva nå?» sier jeg og ser meg rundt. Det er høye trær overalt unntatt der stien går. Stien er ikke bred. Man kan ikke gå mer en én i bredden. Det ser ikke ut som om stien er så lang. Man kan se bitte litt lys komme fra enden

«Kom igjen» sier han før han tar hånden min og drar meg med han. Han er på vei mot stien. Etter maks et minutt kommer vi til en slags klippe. Det er utsikt over hele byen. Det er en benk som står ca to meter fra kanten og trær som omringer oss. Man kan se stjernene utrolig godt.

«Wow» er alt jeg klarer å få frem. Jeg går frem til benken og setter meg ned. Jeg set oppover på stjernene

Jaden kom og satte seg ved siden av meg. Jeg snudde meg og la hodet mitt på fanget hans med ansiktet vent mot himmelen

«Hva faen gjør du?» sier han og ser rart på meg

«Jeg ser om på stjernene. Det er en lyktestolpe der nede du kan se på» sier jeg, peker ned mot byen og blunker til han

Jaden's POV:

Fyfaen så deilig hun er som ligger der på fanget mitt. Jeg har ikke noe imot det. Har ikke imot at noen som helst ligger på fanget mitt, men det var noe spesielt med Lexie. Måten hun ligger der for å se på stjerner er noe nytt. Alle andre jenter som ligger der har ansiktet andre veien hvis dere skjønner hva jeg mener ;)