Jeg satte meg vedsiden av Galaxe, broren min.
Det var gruppemøte i den forlatte kinosalen, luften var fuktig på grunn av det store hullet i taket. Det var en stor scene fremme ved lerretet og mange begynte å samle seg på de gamle kinostolene. Det var rart å tenke på at dette en gang var en ny og flott kinosal en gang i tiden, og hvordan det svermet med liv i gatene før.
Jeg snudde meg mot Galaxe. Det blå håret hans var ruskete og bevegde seg svakt i vinden som kom fra hullet i taket.
«Er du nervøs?» spurte jeg. Han ristet svakt på hodet. Han er sjelden nervøs, alltid rolig og klar for hver eneste oppgave han får.
Plutselig satte noen seg ned vedsiden av meg, jeg snudde meg og så hvem det var. Det var Nate Starling. Den kjekkeste og søteste gutten i hele gruppen vår. Det mørke håret hans ligger helt perfekt, og de grønne øynene er til å dø for.
«Er det noe, Stella?» spurte han, jeg merket at jeg stirret på han.
«Eh, hva ... J-jeg ...» Stammet jeg frem. Jeg snudde meg kjapt og ble helt stille før jeg sa noe jeg kommer til å angre på. Kinnene mine brann, de var sikkert helt røde. Jeg så bort på Galaxe som lo av meg.
«Du klarer fortsatt ikke å snakke med Nate?» ler Galaxe. Det er ikke bare å snakke med Nate, han er den perfekte gutten. Han har høy stilling i forsvaret til gruppen vår og Mr. Kyta liker han. Nate er ekstremt tøff, og uniformen hans sitter perfekt.
Plutselig begynte lyset i salen å slukne, det hjalp ikke noe særlig på grunn av hullet i taket, og to personer kom opp på scenen. Jeg kjenner igjen den gamle mannen, det et lederen gruppen vår, Mr. Kyta, men dessverre så er han gammel og kan ikke ta vare på seg selv. Kvinna bak han er hjelperen hans, hun tar vare på han. Hun sto pent vedsiden av han.
«Takk for oppmøtet, jeg håper alle er her» sier Mr. Kyta og smiler, men smilet hans ble plutselig borte og han ble alvorlig. «Jeg ba dere komme hit fordi jeg skal velge en ny leder i dag. Min tid er dessverre over» han sukket, og jeg kunne føle at stemningen i salen ble dyster. Alle likte Mr. Kyta, han sørget for at alle skulle ha det bra selv om han ikke klarte å gjøre noe med hullet gjennom jorden.
«Den nye lederen deres kommer til å redde det som er igjen av jorden, han kommer til å bringe tilbake livet og menneskene. Jeg har kjent han helt siden han ble født, og jeg vet at han ikke kommer til å skuffe oss» Mr. Kyta smilte litt. «Galaxe Reed er deres nye leder, jeg stoler på han med livet mitt, og det burde dere også.»
Galaxe hoppet opp av stolen og vinker til resten av salen med et stort smil. Han har jobbet seg oppover i forsvaret i flere år nå, og endelig har han klart det. Han har alle kvalitetene en god leder trenger. Jeg er så glad for han, og det hadde mamma og pappa også vært.
Vi gikk ut av salen og ut i de ødelagte gatene, vi hadde prøvd å rydde og fikse det vi kunne for flere år siden, men det var nesten umulig. Galaxe smilte så stort av jeg trodde at munnen hans skulle rivne.
«Jeg har ventet så lenge på dette, og endelig skjer det» sier Galaxe. Jeg har aldri sett han så glad, men han fortjener det siden han har jobbet så hardt.
Plutselig kjente jeg en hånd på skulderen. Jeg snudde meg og så Nate sitt gudommelige ansikt. Jeg bet tungen min, Oppfør deg kult, Stella.
«Jeg ser frem til å jobbe med broren din, og selvfølgelig å se deg mer» sier han og smiler som en engel, så går han uten at jeg fikk sagt noe. Jeg ble rød i kinnene, han vil faktisk se meg mer, er han interessert i meg slik som jeg er i han?
«Jeg har bestemt meg for å gjøre Nate til min nestleder» sier Galaxe plutselig. Jeg forstår hva det innebærer.
«D-Deee-et b-betyr ...» mumler jeg og kjente følelsene krible i hele kroppen.
«... At han kommer til å være mye mer hjemme hos oss» fortsetter Galaxe og gliser lurt. Galaxe vet at jeg er sykt forelsket i Nate, og han elsker å gjøre narr av meg, slik som søsken gjør. Galaxe er et par år eldre enn meg, og noen ganger minner han meg om pappa, vel han oppfører seg vertfall som pappa noen ganger. Jeg var heldig å få mamma sine gener. Jeg savner dem.
«Stella? Du har det utrykket igjen» sier Galaxe.
«Ehhhh ... Har du ikke noe å gjøre, Mr. Leder Reed?» Spurte jeg for å få han bort, han nikket og gikk bort til Mr. Kyta, hjelperen hans og noen eldre menn som stod gruppert med døren til kinosalen.
«Stella?! Jeg tok plass til deg, men du kom aldri» hører jeg plutselig noen si. Jeg snudde meg, og der kom han. Ken, den mest klengete og nerdete fyren jeg kjenner. Han har mørkeblondt hår og den mest kjedelige hårsveisen, han har lysebrune øyner og han går med et par tjukke briller.
«Jeg satt med Galaxe» forklarer jeg og snur meg bort fra han, jeg orker virkelig ikke å snakke med han.
«Stella! Ikke ignorer meg, vi er jo venner» sutrer han og drar meg i armen.
«Du irriterer meg» klager jeg og river bort armen hans. Han sukket og jeg snudde meg enda engang for å gå hjem, men plutselig kjente jeg at jeg ble kliss våt. Han har vannkrefter.
Han er heldig som vet hvilke krefter han har, jeg vet det ikke enda siden jeg ikke har fått dem. Det er vanlig å bli født med dem, eller så kommer de til tenårene. Kanskje kreftene mine kommer snart og jeg har iskrefter slik som Galaxe? Nei, det tror jeg ikke ... Han fryser aldri, og jeg fryser heletiden.
Jeg kjente sinne boble inni meg.
«KOM HER DIN TULLING!» Skriker jeg og begynner å løpe etter han. Plutselig merket jeg at de andre folkene som var rundt oss begynte å se på meg og hviske. «Hun burde være mer seriøs» hørte jeg noen si. «Ja, broren hennes er jo lederen nå» sier noen andre. Jeg sluttet å løpe, tok på meg en stram maske og bare gikk bort til Ken. «Du fikk meg til å se ut som en dumming» glefset jeg.
«Unnskyld, Stella» sier Ken livredd.
Vi begynte å gå mot leilighetsbygning B, der vi begge bor. Det er et lite område som består av flere bygninger, men både A og D har rast sammen, derfor bor det bare folk i B og C. Jeg har hørt at det brukte å være friskt, grønt gress utenfor bygningene, men nå er det bare tørr sand. Ingenting vil gro lenger.
«Det er kult at Galaxe ble den nye lederen, tenk på alt du kan gjøre» sier han og ser på meg.
«Æsj, han kommer til å bli sjefete» tullet jeg og begynte å le. Vi gikk inn i bygningen, og opp de smale trappene, heisen har rast sammen for lenge siden.
«Kan du spør han om jeg kan få en plass i ledergruppa eller i forsvaret?» Spør han og stopper utenfor leiligheten sin. Ja, vi er naboer. Jeg vet allerede hva Galaxe kommer til å si. Ken? Den lille sjenerte taperen? Han er for svak.
«Kanskje» svarer jeg og smiler. Han smilte også og gikk inn. Så gikk jeg inn i min leilighet, og merket to personer med ryggen til. Nate. Med uniformen på. Han ser så fokusert ut, og kjekk.
«Hva skjer, søss?» Spør plutselig Galaxe. Nate ser på meg med de vakre øynene hans. Jeg kjenner at jeg blir rød, hvordan kan et blikk ha en slik effekt?
«Eh... Eeeh ... Ken spurte om å... Å ... Han vil bli med... I ledergruppa?» stammet jeg frem, det hørtes mer ut som et spørsmål enn jeg hadde tenkt. Både Galaxe og Nate sperret opp øynene og begynte brått å le.
«Ken? Han som er så liten og sjenert?» Spør Galaxe og ler litt til.
«Han ... Har vannkrefter» sier jeg. Hvorfor måtte jeg spør? Jeg bare dummer meg ut fremfor Nate, dobbelt så flaut.
«Vi får se, jeg må snakke med han personlig» sier Galaxe og snur seg mot Nate. De snakker om hva de kan gjøre for å fikse flere forsyninger til gruppen vår, kanskje de tenker å samarbeide med noen av de andre gruppene i området? Blikket mitt flyttet seg til Nate, han har så mange muskler, og håret hans er så perfekt ... Og øynene er som to diamanter.
«Skal du bare stå der?» Spør Galaxe plutselig. Jeg ristet brått på hodet for å riste bort tankene og kjappet meg opp på rommet mitt, men tanken hang fortsatt igjen, slik som den alltid gjør. Hva er det jeg tenker? Jeg kommer aldri til å bli sammen med Nate, hvert fall ikke viss Galaxe gjør narr av meg.
~~~
Hei!
Dette var kapittel 1 av den nye boken min, den virker kanskje ikke så spennende akkurat nå, men jeg LOVER DEG at boken kommer til å bli superspennende!
Hvert kapittel har også et bilde som er tilknyttet historien eller kapittelet, desse bildene er ikke mine, de er tatt fra google :P
Klem forfatteren.