Kelseys pov
Etter omtrent en time står jeg utenfor hos Olivia med en liten bag i hånden, klar for overnatting.
Moren til Olivia åpner døren etter en liten stund. De kritthvite tennene hennes lyser mot meg når hun drar meg smilende inn i en klem.
"Kelsey!" Utbryter hun. Jeg smiler og trekker meg ut fra klemmen etter et par sekunder.
Moren til Olivia er veldig pen og ganske ung i tillegg. Hun fikk Olivia da hun var sånn atten. Hun er fransk, men flyttet hit da hun var seksten med familien sin. Hun har langt, bølgete, brunt hår og mørke, snille øyne. Noe ved henne får meg alltid til å føle meg velkommen og komfortabel. I tillegg elsker jeg navnet hennes, Charisse.
"Bare gå opp, Olivia og Nicole er på rommet" smiler hun. Man kan høre på henne at hun ikke er helt norsk, for hun har en fransk aksent.
Jeg tråkker ut av skoene og henger fra meg jakka, før jeg setter kursen mot trappa og andre etasje.
Olivias rom er helt innerst i gangen. Jeg drar ned dørhåndtaket og går forsiktig inn.
Olivia og Nicole sitter på gulvet og holder på med noe. Jeg slipper bagen min ned på gulvet og lukker døren bak meg.
"Hei" smiler jeg og går bort til dem, før jeg slår meg ned på gulvet ved siden av dem.
"Whatcha doing" mumler jeg som et spørsmål og lar øynene gli over gulvet foran meg.
"Vi lager en scrapbook" kvitrer Nicole.
Foran meg ligger bilder strødd utover gulvet og Olivia holder en skrivebok i hendene. "For å dokumentere våre snart elleve år med vennskap" smiler hun og stryker hånden over forsiden på boken.
Jeg synes dette høres ut som en kjempegod idé. Ikke det at vi trenger bevis på at vi er bestevenner og alltid har vært det, det et noe alle vet. Men jeg synes fortsatt det er litt søtt.
Olivia retter blikket mot meg og studerer meg med blikket. Det kribler fortsatt inni meg etter alt som skjedde med Jason og jeg vet at de har mistanker. Det blir stille, og Nicole legger hodet på skakke mens hun ser på meg hun òg.
"Hvorfor ser dere sånn på meg?" Spør jeg og piller liksom naturlig på neglen min.
"Hva gjorde du og Marcus da?" Spør Olivia og heiser det ene øyenbrynet.
Jeg dytter litt av håret mitt bak øret og prøver å virke rolig. Jeg vet at Olivia og Nicole kommer å avsløre meg, det er noe av det de er best på.
"Vi bare jobbet litt på norskprosjektet også hjalp jeg han med matte" forklarer jeg blåser opp kinnene mine med luft.
"Åja" sier Nicole rolig, men hun har et moret preg over ansiktet. "Var Jason der?" Spør hun og gliser.
Hjertet mitt gjør et hopp når hun nevner navnet hans. Jeg nikker sakte.
"Snakket du med han?" Gliser Olivia.
Jeg nikker sakte.
"Gjorde dere noe mer?"
Jeg vet at det ikke er noen vits i å prøve å holde det hemmelig. Ikke at jeg egentlig vil heller, de er jo mine aller beste venner og jeg forteller dem alt.
Jeg nikker sakte igjen.
Nicole slipper ut et høyt hvin og ser spent på meg. "Som hva da?" Gliser hun og løfter øyenbrynene fort opp og ned.
"Vi..." Nøler jeg, vet ikke helt hvordan jeg skal få det ut. "Kan ha kysset?" Sier jeg og smiler uskyldig.
Nicole spretter opp og begynner å juble mens hun klapper i hendene. "Jeg visste det!" Hviner hun entusiastisk. "Jeg visste det jeg visste det jeg visste det"
"Slapp av" hveser jeg skuler på henne, men jeg klarer ikke å la være å smile litt.
"Hvordan føltes det? Så du han i bar overkropp? Gjorde dere noe mer?" Gliser Olivia og legger vekt på det siste ordet.
"Nei, skjerp deg" mumler jeg lattermildt. Jeg kjenner at en svak rosafarge oppstår i kinnene mine, så jeg snur hodet vekk og gjemmer meg bak hendene mine.
"Naw!" Hviner Nicole. "Hun rødmer! Du elsker Jason"
"Du, jeg elsker han ikke" protesterer jeg og fjerner hendene mine fra ansiktet. "Jeg vet ikke om jeg liker han en gang"
"Mhmm" flirer Olivia or himler med øynene. "Og jeg er egentlig Barack Obama i forkledning" ler hun ironisk, for å understreke hvor tåpelig hun syntes det jeg sa var.
Jeg og Nicole begynner å le. Det er så typisk Olivia å komme med sånne kommentarer.
"Nei, men seriøst" sier Nicole og fester hendene på hoftene sine. "Du liker han, ikkesant? Jeg mener, vi har snakket om dette før, men nå begynner det å bli seriøst her" smiler hun og blunker til meg.
"Altså..." Begynner jeg. "Jeg vet ikke. Han er jo Jason, og dere vet hva jeg mener, men når man blir kj-"
"Dropp pisspreiket og bare si ja!" Ler Olivia og drar meg opp etter armen. Hun fører meg bort til sengen sin og plasserer meg ned på den. Nicole slår seg ned på gulvet foran meg, mens Olivia sparker en av sakkosekkene sine mot oss og dumper ned i den ved siden av Nicole.
"Men er dere liksom sammen nå?" Spør Nicole tankefullt og legger hodet på skakke.
Jeg rister sakte på hodet.
Jeg vil si ja, men det kan jeg ikke. For det første vet jeg ikke om Jason føler noe som helst for meg. En stor del av meg føler det - eller hvert fall vil føle det- men en annen del er usikker. Hva om han bare brukte meg der og da? Eller hva om han angrer?
Jeg rister tankene ut av hodet. Jeg nekter å tro at alt det hadde null betydning for han. Det var noe ved øynene hans og hvordan han var så rolig som gjør at jeg er omtrent 80% sikker på at han må føle noe.
"Men hallo, dere hadde jo sikkert den makeout sessionen!" Protesterer Nicole og sukker.
"Men det funker bare ikke sånn. Ikke med han" sier jeg og rister på hodet. "Men dere skulle vært der! Jeg har aldri sett den siden av han før" sier jeg og kan ikke noe for at er lite smil former seg på leppene mine.
"Naww hallo!" Smiler Nicole drømmende med blikket festet på meg. "Det er helt åpenbart at han er interessert i deg. Helt siden du flytta tilbake har han vært helt annerledes enn før. Han virker gladere, og når var sist han lå med en eller annen hore på en fest?" Spør hun og retter blikket mot Olivia. Hun trekker på skuldrene.
"Ganske lenge siden hvert fall. Poenget er at han har forandret seg. For deg. Jeg vet ikke om du ser det, men det gjør vi" smiler hun.
Det er like før hjertet mitt smelter helt ved det de sier. Er det virkelig sant? Liker han meg så mye at han har forandret seg sånn at de ser det?
"Og nå er det på tide at du gjør noe med det" smiler Nicole og dytter lekent til benet mitt.
Jeg smiler ned til dem, men kommer ikke på noe fornuftig å si til dette.
Etter et par sekunder reiser jeg meg opp fra sengen. "Skal vi komme i gang med den scrapbooken?" Smiler jeg og subber bort til bildene.
"God idé" sier Nicole og reiser seg opp fra gulvet hun også.
Vi setter i gang arbeidet med å lime inn bilder og skrive tekst til. Olivia har funnet frem gamle bilder fra blant annet syvårsdagen min, gamle overnattinger, siste skoledag på barneskolen, skoleforestillinger også videre.
"Se på det Nicole!" Hviner Olivia og viser entusiastisk fram et bilde. Nicole sitter oppå en av guttene fra klassen vår på barneskolen, med er gigantisk glis på leppene. Det er ikke noen hemmelighet at hun var forelsket i han hele barneskolen.
"Guttegæren allerede da" flirer jeg og studerer bildet.
Nicole trekker på skuldrene med et uskyldig glis. "Hva kan man si? Jeg har en naturlig kraft på dem"
Jeg og Olivia bryter ut i latter, selv om det egentlig var så morsomt. Det er bare en sånn kveld hvor alt er morsomt og vi er i skikkelig godt humør.
"Jeg har visst en naturlig kraft på dere òg" sier Nicole og rynker forvirret på nesa. "Er jeg så morsom?"
Vi bryter ut i latter igjen. Jeg holder meg til magen fordi den gjør vondt etter all leingen.
Etter en liten stund kommer moren til Olivia opp med en stor skål stappfull med godteri, en flaske brus og tre kopper.
Vi bestemmer oss for å fortsette på scrapbooken senere, og vil heller se en film. Vi rigger oss til i den store, myke sengen til Olivia med alle godsakene i fangene våre og Mac'en hennes foran oss.
"Hvilken film?" Spør Olivia idet hun logger inn på Netflixen sin.
"White chicks!" Roper Nicole bestemt og tar over Mac'en. Jeg nikker meg enig, men vet at det ikke hadde vært noen vits i å protestere. Det er en av Nicoles favoritter.
Klokken er ganske mye og et godt stykke ut i filmen må jeg anstrenge meg skikkelig for å holde øyelokkene åpne.
Nicole rister av latter, men jeg fikk ikke engang med meg at de snakket.
Alt jeg klarer å tenke på er hvor trøtt jeg er, og Jason. Uansett hvor mye jeg prøver, klarer jeg ikke å få Jason ut av tankene. Ikke at jeg vil heller. Det myke håret... øynene... lukten av han... leppene...
~*~*~
Jeg bråvåkner av en høy lyd. Jeg rykker opp og åpner øynene. Rommet til Olivia er lyst, noe som tyder på at det er morgen.
Jeg har fortsatt ikke skjønt hvor lyden kom fra, men plutselig hører jeg Nicole fnise.
Jeg snur meg mot henne. Hun og Olivia sitter ved siden av meg og stirrer på meg mens de kjemper for å holde latteren inne.
"Hva er det?" Spør jeg matt. Stemmen min er raspende og annerledes siden jeg nettopp har våknet.
"Ingenting" sier Nicole og smiler uskyldig.
Jeg vet de lyver, det kan jeg se på dem.
Jeg hater å stå opp tidlig. Og jeg hater å bli vekket på en lørdag. Og det ved de begge.
"Vel" mumler jeg grettent og gnir meg i øynene. "God morgen til dere òg" sier jeg og smiler falskt mens jeg slipper hendene slapt ned.
Jeg sov skikkelig godt i natt, bedre enn jeg pleier. Kanskje det var på grunn av den utrolig myke sengen til Olivia, eller det kan ha vært fordi jeg tilfeldigvis drømte om Jason.
Jeg smiler for meg selv når jeg tenker tilbake på det og lar meg falle ned i sengen igjen.
"Hvor mye er klokka?" Mumler jeg og stirrer opp i taket. Olivia kaster et blikk på klokken som står på en av hyllene hennes. "Elleve trettitre" svarer hun og hopper ned fra senga. Et glis er fortsatt plantet i ansiktet hennes, og jeg begynner å bli ordentlig nysgjerrig på hvorfor de er så fnisete.
"Hva er det med dere?" Mumler jeg, fortsatt en smule irritert over at de vekket meg.
"Ingenting" sier Nicole og smiler søtt.
"Nothing" fortsetter Olivia.
"Nada" sier Nicole og blåser opp kinnene sine med luft.
"Niente" stemmer Olivia i.
"N-"
"Det holder med språk nå!" Stønner jeg og vrir meg rundt med ansiktet ned i dyna.
"Kelsey!" Utbryter Olivia og skjærer en grimase mens hun ser oppgitt på meg.
"Hva?" Grynter jeg og løfter ansiktet for å glo på henne. Hva har jeg gjort nå da? Jeg er ikke klar for dette når jeg nettopp har våknet.
"Ingenting" flirer hun.
Jeg stikker ut underleppa og setter meg opp igjen. "Dere er slemme" sutrer jeg med barnslig stemme og kaver meg opp av senga. Jeg subber mot døra med tunge skritt.
"Hvor skal du?" Spør Nicole og legger hodet på skakke. Jeg skuler på henne når hun strever for å ikke le.
"På do" svarer jeg matt, før jeg trasker videre.
Like før jeg låser igjen baderomsdøra over gangen, hører jeg at Olivia og Nicole bryter ut i latterkrampe. Merkelig.
Jeg nyter følelsen av varmekablene i gulvet og legger meg ned på gulvet. Det høres kanskje rart ut, men jeg gjør ofte det om jeg er veldig trøtt eller bare føler for det. Det er så varmt. Hardt og ubehagelig, men varmt.
Etter et par minutter reiser jeg meg opp med et sukk og subber bort mot doen. Jeg gjør meg ferdig med det jeg skal og går bort til vasken for å vaske hendene.
Når jeg ser på meg selv i speilet går det plutselig opp for meg hva venninnene mine lo sånn av.
"Olivia!" Hviner jeg og skuler på meg selv.
"Den er ikke vannfast" hører jeg Olivia hikste fra rommet sitt, halvkvalt av latter.
Jeg himler med øynene og åpner skapet under vasken for å hente en klut.
Olivia og Nicole har tegnet bart og skjegg på meg med eyeliner. Tusen takk. En tykk, svart linje former en krøllete bart under nesen min, og på haken min har de tegnet svarte prikker. I tillegg har de vært så snille -not- at de har lagt til litt svarte prikker på kinnene og skrevet 'McCann' i panna på meg.
Jeg skyller kluten med vann og begynner å skrubbe ansiktet for å få bort sminken. Jeg kaster et blikk ned på mobilen min for å sjekke klokka. Den er nesten 12, og bestemor kommer visstnok på besøk rundt klokken halv to.
Etter litt skrubbing, irritert sukking og klaging har jeg endelig fått vekk mesteparten, så jeg sier meg ferdig og subber tilbake på rommet til Olivia.
"Var det virkelig nødvendig?" Surmuler jeg, men klarer ikke å skjule at jeg smiler.
"Drømte du tilfeldigvis om Jason?" Gliser Olivia og ignorerer spørsmålet mitt.
Jeg kjenner at rødfargen kommer krypende, men prøver å ignorere det. "Kanskje" mumler jeg. "Hvordan det?"
"Jason, jeg hater deg ikke" sier Nicole og gjør til stemmen sin. "Kyss meg"
Jeg skjønner med én gang at det er drømmen min de hermer etter, for det hender jeg snakker i søvne. "Hold kjeft" mumler jeg og snur ansiktet vekk.
"Naw, hun rødmer!" Synger Olivia og klyper meg i det ene kinnet. Jeg vifter vekk hånden hennes og sukker.
"Dere er så teite" furter jeg og legger armene i kors.
"Nå tror jeg du misforstår. Ordet du leter etter er fantastiske!" Ler Olivia og hopper unna akkurat i tide til å unngå er spark på leggen.
"Jenter! Nå er det frokost nede!" Hører vi plutselig Charisse rope fra etasjen under oss.
Jeg sukker takknemlig og legger merke til at jeg egentlig er skikkelig sulten. Vi skynder oss ut av rommet og ned trappen. Allerede før jeg kommer inn på kjøkkenet kan jeg kjenne lukten av croissanter og nypresset appelsinjuice. Frokostene her er alltid de beste.
Etter at vi har spist, pratet og tullet, går vi opp igjen for å kle på oss. Vi snakket ikke noe mer om drømmen min, eller Jason i det hele tatt, noe jeg er glad for.
Klokken nærmer seg ett og jeg burde egentlig komme meg hjem snart. Jeg drar på meg en svart bukse og en mørkerød strikket genser, før jeg slår meg ned foran sminkebordet til Olivia og tar på et lite lag med sminke.
"Planer for dagen?" Spør Nicole og stiller seg opp ved vinduet og ser ut.
"Bestemor kommer på besøk" sier jeg og setter håret mitt opp i en hestehale mens jeg stirrer på meg selv i speilet.
"Jeg har planer med Alex" forklarer Olivia med et smil. Nicole sukker og rynker på nesa. "Dere er så kjedelige" furter hun.
"Du blir snart kvitt meg hvert fall" sier jeg etter å ha kastet et blikk på klokka. "Jeg må stikke nå" fortsetter jeg og reiser meg fra stolen. Jeg kaster et siste blikk på meg selv i speilet, før jeg plukker opp bagen min og samler sammen tingene mine som ligger strødd utover gulvet.
"Vi får fortsette på scrapbooken en annen dag da" smiler jeg og går mot døren.
"Ja det må vi" svarer Nicole.
"Adios amigos" smiler jeg og kaster venninnen mine er slengkyss. De mumler et uentusiastisk 'hade' tilbake, før de forsvinner inn i en eller annen samtale.
Jeg hopper ned trappa og stikker hodet inn i stua. "Takk for meg, Charisse!" Smiler jeg og vinker til henne. Hun løfter blikket fra en eller annen bok og ser opp på meg. "Å, det var ordentlig koselig å ha deg her Kelsey" smiler hun og vinker tilbake.
Jeg går ut i gangen og drar på meg skoene og jakken, før jeg går ut i høstluften. Den kalde luften føles skarp mot huden, men det er godt å komme ut akkurat nå. Jeg trekker pusten dypt inn, før jeg begynner på hjemveien.
Olivia bor bare en ti minutters gåtur unna meg, så det er ikke så langt. Jeg finner frem øreproppene mine fra lommen og plugger den i mobilen. Jeg setter på 'I'm yours' av Justine Skye, og passer på at jeg ikke synger til.
Dette er en rolig dag og det er ikke så alt for mange ute her nå, så det kommer litt brått på når jeg plutselig kræsjer inn i noen.
Jeg gisper og tar forfjamset et par skritt tilbake mens jeg prøver å finne ut av hvem jeg kræsjet i.
Og til min store skuffelse var det ingen andre enn selveste drama queenen selv, Mindy Pierce.
Jeg hadde nesten glemt at hun fantes i det hele tatt, men her står hun. Med et ganske irritert ansikt og rasende øyne som stirrer på meg. Det blonde håret hennes henger løst over skuldrene hennes. Hun har på seg en hvit bukse og en rosa topp, med en svart parajumper over.
"Eh, hallo?" Sier hun og vifter hysterisk med en hånd foran ansiktet mitt. "Er du blind?" Hun veiver med hånden ned mot bakken. Vesken hennes har landet på bakken og et par gjenstander han falt ut. Jeg ser uforståelig på henne, noe som får henne til å himle med øynene og sukke overdramatisk. "Plukk opp!" Kommanderer hun.
"Ehm, hvorfor det?" spør jeg tonløst og kjenner hvor lite jeg gidder å diskutere med henne akkurat nå.
"Du rev den ut av hånden min. Plukk opp" gjentar hun irritert.
"Gjør det selv" mumler jeg og prøver å gå forbi henne, men hun tar er fast grep rundt armen min og river meg tilbake.
"Herregud Chelsea jeg har ikke hele dagen, jeg er på vei et sted" roper hun og peker rasende ned på vesken.
"Kelsey" retter jeg og legger armene i kors. "Og du kan ikke bare-"
"Vet du hva? Jeg sier akkurat som jeg vil og hvis jeg vil kalle deg Chelsea, så kaller jeg deg Chelsea. Og jeg kan også gjøre akkurat hva jeg vil, så nå sier jeg at-"
"Jeg kommer ikke til å plukke opp vesken din" sier jeg lattermildt og hever øyenbrynene mot henne. Jeg vet jeg ikke burde ta denne tonen mot henne, men hun er bare så latterlig.
"Det er Louis Vuitton, men sånne fattiglus som deg vet vel ikke hva det er" snerrer Mindy rasende. Hun innser at jeg ikke kommer til å gi meg, så hun bøyer seg likevel ned og plukker opp vesken sin.
"Ser du hvor fort det gikk?" Spør jeg med er glis. Mindy skuler på meg og retter litt på toppen sin.
"Du skal bare passe deg" snerrer hun og tar et skritt nærmere. "Du vet tydeligvis ikke hvordan ting fungerer her, men det skal ikke vare lenge" fortsetter hun og himler med øynene. "Men jeg har ikke tid til å stå her og chatte med det twentyfour seven, Jason venter på meg"
Den siste setningen får det til å knyte seg i magen min. Jason? Hva skal hun med Jason? Jeg vet ikke om det er sinne eller skuffelse som velter opp inni meg, sikkert begge deler.
"Så du får ha mer unnskyldt Chelsea. Kelsey. Whatever"
Mindy strener forbi meg og fortsetter nedover gaten, men jeg blir stående igjen med knyttede never og sammenbitte tenner.
~*~*~
Aloha amigos:)
Oh oh Mindy whats's going on? :0
Dere får snart vite meeer;)
Hvordan går ellers med dere? Håper dere alle har det bra og nyter helgen<3
Jeg beklager for sene oppdateringer, men jeg har mye å gjøre for tiden så dere får tilgi meg:)
Husk å VOTE&COMMENT (og preorder purpuse på ITunes:)) så blir jeg glaaaaad!!