Det var et mas å fortelle Olivia og Nicole om kysset og hele misforståelsen min. Jeg tviler litt på at de hørte alt over all hviningen deres. De lo av meg også, for de syntes det var komisk at jeg faktisk trodde Jason og Mindy var sammen-sammen. De sa de trodde det var ganske åpenbart at de bare likte å ... du vet.
Jeg hadde egentlig ikke tenkt å fortelle det da jeg kom, men det ville bli vanskelig å bortforklare hvorfor jeg ble så sen. Pluss at jeg hadde måttet si det til dem før eller siden uansett. Olivia og Nicole finner ut av sånne ting, uansett hvor godt man prøver å skjule det.
I dag er det endelig fredag igjen, og denne uken har gått litt fortere enn den forrige. Jeg er fornøyd med at jeg kom meg helskinnet gjennom enda en uke. Jeg må innrømme at jeg har unngått Jason så mye som mulig. Han har ikke vært hjemme hos oss igjen - hvert fall ikke som jeg vet om.
Jeg er redd for å snakke med han, i tilfelle han bare tullet med meg. Og dessuten har jeg ingen anelse om hva jeg skulle ha sagt. Eller tenk om han har glemt det.
Jeg har ikke sett mye til han i det hele tatt egentlig. Bare et par ganger på skolen, men det så ikke ut til at han la noe særlig merke til meg, og takk og lov for det.
"Jeg kommer til å savne dere så mye!" Hviner mamma når hun kommer trippende ned trappa med en stor, svart koffert.
"Ta det med ro mamma" ler jeg og himler med øynene. Hun er alltid så styrete og gira før hun skal reise er sted. Spesielt hvis det er med pappa. Mamma lar blikket hvile på Jess som står ved siden av meg. Hun er her for å kjøre henne til flyplassen.
"Kommer det til å gå fint med dere?" Spør mamma stressa og ser bekymret fra meg til Daniel.
"Jada mamma" stønner Daniel og himler med øynene han også.
"Er dere helt sikre? For jeg kan få bestemo-"
"De klarer seg helt fint" ler Jess. Mamma sukker og slår ut med armene.
"Man vet aldri hva som kan skje!" Sier mamma og en dyp rynke oppstår i pannen hennes.
"Det vil nok gå bra skal du se"' ler Jess og tar tak i håndtaket på mammas koffert.
Daniel stønner igjen. Jeg vet han er utålmodig. Han vil de skal dra, så han kan begynne å forberede festen som skal være i morgen.
Jess drar kofferten ut av huset og forsvinner mot bilen.
Mamma blir stående og se på meg og Daniel. Jeg smiler til henne. Daniel presser frem et falskt smil, men han tapper utålmodig foten mot gulvet.
"Og bare-"
"Ring hvis det er noe" avbryter Daniel og tar et skritt mot døra.
"Akkurat" smiler mamma mildt. "Dette går bra" sier hun lavt, mest til seg selv, før hun forsvinner ut døra hun også.
"Og Kelsey! Vær grei og hør på broren din, han er eldst!" Roper hun, før hun dumper ned i passasjersetet.
Jeg himler med øynene. Alltid skal det være sånn. Daniel gliser overlegent mot meg, og jeg tråkker han hardt på foten, noe som bare får han til å le. Typisk.
"Og Daniel, vær grei mot søsteren din. Du har ansvaret!" Roper hun før hun smeller igjen bildøra, og Jess starter motoren.
Vi vinker til mamma og Jess når de kjører ut av oppkjørselen og forsvinner ut av synet.
"Det er så mye som skal ordnes" roper Daniel energisk når vi kommer inn i huset igjen. Jeg låser døren for å være på den sikre siden.
"Kan Olivia og Nicole komme i morgen?" Spør jeg håpefullt og samler hendene foran meg som om jeg ber. Jeg vil være her på festen, men det ville vært mye mer betryggende med mine to beste venner.
"Nope" svarer Daniel enkelt og går inn på kjøkkenet. Jeg slipper hendene ned langs siden og følger etter han.
"Hvorfor ikke?" Spør jeg surt og skuler mot han.
"Fordi" svarer Daniel og begynner å åpne skapene. "Jeg får ikke ha venner her når du har en av dine fancy sleepovers" sier Daniel og gjør til stemmen sin som om han er meg, samtidig som han tripper fisefint bortover med hendene holdt opp foran seg som om han nettopp har tatt på neglelakk. Dust altså.
Jeg snøfter og himler med øynene.
"Fordi hva da?" Stønner jeg oppgitt og ignorerer det han nettopp gjorde.
Daniel snur seg tilbake mot meg og tar to skritt mot meg. "Fordi du, kjøre søster" begynner han og poker meg på nesa. "Skal hjelpe meg"
"Hjelpe deg?" Spør jeg vantro. "Aldri i livet" ler jeg og legger armene i kors. Daniel ville behandlet meg som en slave.
Daniel stikker hånden i lommen og drar opp mobilen sin. "Som du vil" sier han med et skuldertrekk.
Jeg snur meg og skal til å gå, akkurat idet jeg hører en lyd.
"Now if we're talking body, hey!"
Jeg spinner rundt og stirrer på Daniel. Han holder mobilen sin opp mot meg med et glis klistra i trynet. Og ja, ganske riktig. Han har meg filmet meg for søren! Jeg snapper mobilen ut av hånden hans og stirrer ned på skjermen.
Det er en video av meg på badet som synger. Den idioten filmet meg den dagen han kom inn på badet!! Heldigvis er håndkleet godt festet rundt kroppen min, så man ser ikke noe man ikke skal. Men håret mitt ser ut som et vått kråkereir, og dansemovesene... ser det virkelig så dumt ut? Huff.
Før jeg rekker å slette den, snapper Daniel den tilbake med et triumferende glis. Han kaster på håret og slipper mobilen ned i lommen sin igjen, før han lener seg avslappet mot kjøkkenbenken.
"Hvis du ikke hjelper meg og passer på at alt går som det skal, skal jeg hvert fall sørge for at denne videoen blir det nye temaet på skolen neste uke" sier han med et ondskapsfullt glis.
"Jeg hater deg" mumler jeg og kjenner sinnet boble opp inni meg. Jeg har virkelig ikke noe valg nå.
Daniel flirer og rufser meg i håret. Jeg slår etter hånden hans, og retter ut flokene han lagde. Drittsekk.
"Og husk hvem som er sjefen" erter Daniel, før han går ut på stua. Jeg mumler noen ikke så veldig pene ord, før jeg tramper opp på rommet og smeller igjen døra.
~•~•~•~
"Har vi alt?" Spør Daniel. Jeg kaster et blikk mot handlelisten jeg holder i hånda, og myser gjennom varene han har skrevet opp.
"Japp" svarer jeg, og vi går mot kassene. Det er lørdag, og klokka er cirka tre på dagen. Daniel tryglet meg om å bli med, for han mener at siden jeg er jente har jeg mer orden på saker og ting.
Siden jeg faktisk ikke har noe valg når det gjelder festen, fikk jeg Daniel til å love at han skal kjøpe masse ekstra godteri til meg og at jeg kan få all den maten og drikken jeg vil. Og for å være helt ærlig så virker det spennende å være på en fest med masse tredjeklassinger, selv om jeg ikke er noe særlig fan av alkohol.
Jeg lurer på hvor populær Daniel egentlig er, og hvor mange som kommer til å gidde å komme på festen hans. Men det er sikkert litt sånn 'er det fest, så er det fest, samme hos hvem' også.
Når vi har betalt, hopper vi inn i Daniels bil og kjøre hjem i stillhet. Det er en fin dag, sola skinner og det er få skyer på himmelen. Det er rundt 25 grader, enda det er langt ut i august nå.
Vi sleper alle posene inn i huset og begynner å pakke ut varene. De fleste posene er stappet med øl.
Hvis mamma hadde visst dette hadde hun helt klart fått panikkanfall.
"I'm ready to parteyyy!" Roper plutselig en stemme bak meg.
Jeg snur meg og får øye på Simon med enda en ølpakke i hånden. Som om vi trenger fler. Nå har vel jeg er helt annet syn på det enn dem.
"Skal lille Kels være med?" Flirer han og rusker meg i håret. Jeg skuler på han, men ansiktet mitt glir fort over i et glis. Jeg har alltid kjent Simon, han er nesten som en bror for meg.
"You bet" mumler jeg og snur meg mot kjøleskapet igjen.
"Hva skal jeg ordne?" Spør Simon og strammer armmusklene. "Jeg er klar for alt" gliser han.
"Kan du sette opp partyteltet i hagen? Det ligger ute" sier Daniel, og Simon nikker, før han forsvinner ut. Daniel blir stående og tenke litt, midt på gulvet, før han der mot meg.
"Kelsey, kan du gjemme vekk alle ting som kan knuses? Vaser og sånn" spør Daniel så. Her er han i gang med sjefingen ja! Selv on han spurte overraskende pent til å være seg.
*
Det siste Daniel ber meg om å gjøre er å låse soveromsdørene, og jeg skjønner hvorfor. Jeg vil helst ikke at noen skal 'kose seg' i min seng. Nei æsj!
Klokka er snart halv åtte, og jeg mistenker at folk kan begynne å dukke opp snart.
"Sånn" sier jeg når jeg kommer hoppende ned trappa igjen. Crusty kommer labbende fra stua og setter seg tålmodig foran bena mine. Daniel sender meg er "søren" - blikk.
"Gidder du å gå tur?" Spør han, og jeg nikker. Det kunne vært fint med litt frisk luft. På alle festene jeg har vært på før, har det vært så tett luft at jeg nesten besvimte.
Jeg går ut i gangen og drar på meg joggeskoene mine, før jeg fester båndet til Crustys halsbånd og går ut.
Jeg har ingen anelse om hva jeg kan vente meg når jeg kommer tilbake.
------
Vi tok klassebilde og portrettbilde i dag -_- PÅ SLUTTEN AV DAGEN! Da er jo ikke sminken on fleek lenger... Duh haha;)
Og btw TUSEN TAKK FOR 11k READS!! Hallo jeg er så sykt takknemlig<3 og vi ligger et godt stykke opp på romantikk-listen og det setter jeg skikkelig stor pris på:)<3
Hva skjer ellers med dere? Hvilken klasse går dere i nå?
Jeg håper alle har det braaaa:) selv om skole suger:(((
Uansett, VOTE&COMMENT så blir jeg så utrolig glad, som vanlig!!<3