Klokka er omtrent kvart på tolv, og sola varmer opp ansiktet mitt gjennom vinduet.
Jeg er sliten, men trøster meg med at det endelig er fredag. Jeg kan nesten ikke vente til helgen; denne uken har vart i noe som virker som en eeeevighet.
Jeg, Olivia og Nicole sitter ved det vanlige bordet vårt i kantina og snakker om alt og ingenting.
Jeg har fortalt Nicole og Olivia om det som skjedde i garderoben, og de var ikke særlig støttende akkurat. Først brøt de ut i latterkrampe, så ertet de meg for at jeg klarte å gå feil fordi jeg ble distrahert av noen pokaler.
For noen venner jeg har.
Nicole fikk meg også til å innrømme at jeg syns Jason er kjekk, men hvem gjør vel ikke det? Så og si alle jentene på skolen har en crush på han mer eller mindre.
Olivia holdt en lang tale om hvor farlig Jason er, og at hva enn jeg gjør må jeg ikke falle før han.
Jeg har ingen planer om det heller.
Men hele denne greia med Jason er egentlig veldig forvirrende. Følelsene mine klarer liksom ikke å bestemme seg for om de vil elske eller hate, og det hjelper ikke akkurat mye med to venninner som er totalt uenige.
For i motsetning til Olivia, mener Nicole at jeg trenger litt spenning i livet. Og at Jason er dritkjekk er hun helt overbevist om.
Plutselig får jeg øye på Isabella. Hun går forvirret rundt og skuler ut i mengden, og holder på å snuble i noens utstrakte ben. Jeg må nesten le av hvor klumsete hun er.
Jeg reiser meg og veiver med armene mot henne. Når hun endelig får øye på meg, smiler hun lettet og kommer svinsende mot oss. Hun slenger seg ned på benken ved siden av meg og begynner å bable i vei.
"Altså i dag hadde jeg sykt dårlig tid på morningen, du aner ikke! Og søsteren min nektet å kjøre meg fordi hun mener at jeg er en irriterende wannabe av henne, men det er jo bare helt-"
Hun avbryter seg selv når hun legger merke til at jeg kjemper for å ikke le.
"Hva?" Spør hun forvirret.
Jeg kikker bort på Olivia og Nicole som bare måper mot henne.
"Åja" ler Isabella. "Herregud unnskyld!" Hun slår seg selv lett i pannen.
"Jeg er Isabella Pierce" smiler hun like etterpå og strekker ut hånden mot Nicole.
Nicole ser på meg, før hun tar hånden hennes.
"Nicole Miller" smiler hun.
Isabella snur seg og gjør det samme til Olivia.
"Olivia Beckham" sier Olivia og presser frem et smil.
"Vi møttes første skoledag" forklarer jeg når Olivia ser uforstående på meg like etterpå.
"Jeg hadde helt glemt at dere ikke hadde møtt hverandre" flirer jeg.
Nicole nikker sakte, før hun tar en bit av den tørre kyllingen som ligger på tallerkenen foran henne.
"Men jo altså, søsteren min, hun tror hun er så mye bedre enn meg. Jeg mener; vi ligner jo, men hun er bare skikkelig overlegen og herregud jeg skjønner ikke hvorfor Jason egentlig gidder å bruke tid på henne" Nicole fortsetter å bable i vei.
Men hjertet mitt stopper ved den siste setningen hennes.
Har Jason noe på gang med søsteren til Isabella?
Jeg kjenner hvordan skuffelsen raser gjennom meg og at hjertet mitt synker inni meg.
Jeg vet ikke hva jeg hadde trodd, det er vel ikke så usannsynlig at han holder på med noen. Men likevel er jeg skuffet. Jeg hadde kanskje håpet, innerst inne, at det kunne bli noe mellom oss, men selvfølgelig ikke!
Nicole og Olivia fortsetter å konsentrere seg om Isabellas tale om søskenkjærlighet, men jeg klarer ikke å fokusere lenger.
Alt jeg tenker på er alle de gangene Jason var så nærme meg, og jeg følte meg så annerledes. Han fikk meg til å føle meg spesiell.
Og hvordan jeg så gjerne ville ha han så nærme.
Men alt var bare et spill. Han ville sikkert manipulere meg, så jeg kunne bli enda en av de små jentene som egentlig ikke betyr en dritt for han.
Jeg kjenner hvordan skuffelsen går over til sinne. Jeg er irritert på meg selv for at jeg lot meg lure og tenkte at kanskje han følte noe for meg.
"Vi burde vel snart gå til timen" foreslår Olivia når Isabella endelig har sluttet å snakke, og vi andre nikker.
Vi reiser oss og plasserer bretter våre på bretthylla, før vi går ut av kantina og følger korridorene mot skapene våre.
"Ses senere da" smiler Isabella, før hun går en annen vei. Hun har ikke skap samme sted som oss.
"Hyggelig å møte dere!" Roper hun med er glis, før hun forsvinner rundt et hjørne.
"Livlig jente, hun der" flirer Olivia og ser på meg. "Du fortalte jo aldri noe om henne"
"Jeg glemte henne liksom litt, også har jeg ikke sett henne siden første skoledag ellerno" sier jeg.
"Men hun virket veldig hyggelig" forsikrer Nicole og retter litt på den rosa t-skjorten sin.
"Jeg visste ikke at Mindy var søsteren til Isabella" sier Olivia og rynker på nesa.
"Hvem er Mindy?" Spør jeg forvirret.
"Mindy Pierce?" Gliser Nicole og knipser med fingrene foran ansiktet mitt.
"Aldri hørt om henne?" Spør hun.
"Burde jeg det?" Spør jeg forsiktig og skjærer tenner. Noe sier me at jeg burde det.
Olivia slår seg selv oppgitt i ansiktet, og jeg ser fornærmet på henne.
"Altså selv om du har bodd borte er år..." Sukker hun og gliser mot meg.
"Du er ikke sann" ler hun.
"Hey" sier jeg surt. "Kan dere ikke bare forklare" sier jeg, og legger armene i kors.
Igjen: for noen venner
"Mindy Pierce aka the queen bee" sier Olivia og himler med øynene.
"Alle guttene har en crush på henne, men hun, som alle andre selvfølgelig, er jo all over Jason" fortsetter hun.
"Hun er sånn serr som en av de high school bitchene du ser i high school filmer" skyter Nicole inn. "Jeg fatter ikke at du ikke har lagt merke til henne"
"Det lange blonde håret og det oversminka trynet hennes er helt umulig å overse" mener Olivia, og slår ut med den ene hånden.
"Okay da, unnskyld" flirer jeg. Vi har kommet til skapene våre, og jeg låser opp mitt med en ikke så altfor begeistret følelse.
Jeg regner med at det bare er i filmer at jenta får den gutten hun liker.
Ikke at jeg egentlig liker Jason.
Eller jo, kanskje litt.
Men jeg skal ikke falle for han.
Han vil vel ikke ha noe med meg å gjøre uansett, vil han?
Helt sikkert ikke.
"Så og si alle jentene har en crush på Jason, du er ikke den eneste som føler deg alene" smiler Nicole plutselig.
"Neida, altså jeg liker han jo ikke" sier jeg og tvinger meg selv til å le, men det blir mer som et halvkvalt hikst.
"Jeg skal ikke la en gutt påvirke humøret mitt uansett" sier jeg, og prøver å oppmuntre meg selv.
Olivia ler, før hun drar ut mattebøkene sine. "You go girl" flirer hun.
"Noen som vil finne på noe i kveld? Jentekveld?" Spør Nicole forventningsfullt. Hun ser på oss med store, glade øyne.
"Ja!" Utbryter jeg og smeller igjen skapdøra, før jeg snur meg mot Olivia.
"Jeg har egentlig planer med Alex, men jeg tror han skjønner" gliser hun.
Nicole hviner høyt og drar oss alle inn i en klem.
"Dette blir som i gamledager!" Fniser hun.
"Jeg kan nesten ikke vente!" Ler Olivia.
Og jeg kjenner at jeg allerede gleder meg som en liten unge.
----
Heiheiheiheiheiheiheiheihei!!
Tusen takk for nesten 6k reads! Ååå jeg er sååå takknemlig:)))
Sorry for et litt kjedelig kapittel, men jaja;) og jeg hadde skikkelig skrivesperre:( jeg har skrevet dette kapittelet tre ganger, og det ble tre forskjellige versjoner haha, men derfor ble det litt sen oppdatering;)
Likevel fikk dere visst bare dette lille fislekapittelet her:/ jaja:) men jeg følte bare for å gi dere noe, så dere venter så kort tid som mulig<3
Jeg vil bare takke (igjen:)) for alle som tar seg tid til å kommentere! Det betyr så ubeskrivelig mye, og selv om jeg ikke alltid svarer så kan jeg love dere at jeg sitter og gliser som en idiot for meg selv;)
Det er bare en helt fantastisk følelse å vite at dere faktisk setter pris på skrivingen min, for det er noe jeg legger en del arbeid i som jeg bruker mye tid på<3 så tusen takk til alle dere!!
Fortsett gjerne å send inn meldinger hvis det er noe dere vil snakke om:)
Og as usual; VOTE&COMMENT<3<3