Han merket at jeg ble redd og gjemte den fort i jakken sin. "Bli her", sa han og gikk ut av bilen.
"Nei Kevin, vent", sa jeg og ville åpne døren min
"Andrea. Bli her. Jeg kommer snart tilbake"
"Men skal du drepe noen?", sa jeg redd.
Blikket han sendte meg var helt mørkt og kaldt. Dette har virkelig ikke en Kevin jeg ville se. Jeg likte mye bedre den frekke og slemme Kevin enn den tydeligvis voldelige.
"Bare om jeg må", han låste bilen og gikk
Jeg satt alene igjen i bilen og trakk knærne opp under meg.
Skulle jeg gå etter han? Eller vente her, som han sa?
Jeg hvilte hånden på dørhåndtaket og tenkte meg godt om. Kevin sa jeg skulle bli her, men når hadde jeg egentlig hørt på Kevin? Hvorfor skulle jeg begynne nå?
Jeg åpnet døren raskt og hoppet ut. Jeg hadde sett han gå inn i et smug og satte kursen dit. Da jeg var nesten fremme hørte jeg et skudd. Jeg skvatt himmelhøyt og trakk meg litt tilbake. Turte jeg å gå inn?
Alt inni meg skrek nei, men nysgjerrigheten seiret over fornuften.
Jeg gikk litt nølende inn i smuglet og kunne høre noen stemmer langt inne. Jeg satte opp tempoet og kom frem akkurat tidsnok til å se Kevin presse en fyr inntil veggen med pistolen rettet mot hodet hans.
"Hvor er pengene mine?", skrek han og presset pistolen nærmere
"Jeg...jeg...har dem ikke", stammet gutten som ikke kunne være stort eldre enn meg
"Og hvorfor ikke?", skrek Kevin igjen
Gutten snudde hodet mot siden og ristet svakt på det. Jeg kunne se at han hadde begynt å gråte og hele kroppen hans skalv
"Jeg dreper deg om jeg ikke får pengene mine!!", skrek Kevin igjen og ladet pistolen
Gutten sa ingenting, men hadde lukket øynene og vendte hodet mot siden
Kevin slapp han litt fra seg og siktet på hodet hans
"Nei!!!!, skrek jeg og løp frem. Jeg kastet meg foran gutten og stirret Kevin rett inn i øynene. "Du får ikke drepe han"
"Andrea, flytt deg", sa han irritert og prøvde å dytte meg til siden
"Du får ikke drepe han Kevin"
"Skjønner du ingenting? Jeg er nødt!! Han har sett meg"
"Du er ikke sånn. Du trenger ikke være sånn", sa jeg og la armen min på hans.
Gutten, som hadde åpnet øyene igjen, stirret litt skremt på oss, men var smart nok til å holde kjeft.
Kevin senket pistolen et lite sekund, men rettet den fort opp igjen. "Jeg dreper dere begge!", truet han igjen. "Flytt deg, ellers skyter jeg deg først også han"
Jeg rygget litt forskrekket tilbake, redd for at han kunne mene det han sa. Jeg var livredd, om jeg hadde vært et par pr yngre hadde jeg gjort i buksene for lenge siden. Dette var en versjon av Kevin jeg ikke visste fantes. Ja, jeg visste jo at han var narkoforbryter og sånn, men ikke at han hadde drept folk!
En politisirene kunne høres i bakgrunnen.
Kevin fikk et skremt uttrykk i øynene og tok hardt tak i meg. "Politi", sa han og grep også tak i gutten.
Han dro oss bort til bilen, jeg prøvde å gjøre motstand, men selvsagt var det nytteløst. Gutten derimot bare hang etter som en filledukke. Han dyttet oss begge inn i baksetet og hoppet raskt inn bak rattet.
Han kjørte tilbake til huset, men det var ingen som turte å si noe. Ikke jeg, og ikke gutten. Kevin ville sikkert ikke snakke med oss.
***
"Hva skal bi gjøre med dem?", Kevin pekte forbannet på meg og gutten. "Hun ødela hele oppdraget mitt", nå siktet han bare til meg
Will klødde seg på haken og så betenkt ut.
"Vi kunne drepe dem alle sammen. Andrea, Simon og gutten", skjøt Aidan inn, snakk om å være følsom
Jeg sendte han en sint blikk, men sa ingenting.
"Simon har ingenting med dette å gjøre, og burde holdes utenfor", sa Will klokt. "Men angående Andrea... Vi har ikke noe motiv til å ha Simon uten Andrea og omvendt"
"Gutten må ihvertfall dø", sa Ben
Jeg kunne høre et hulk som unnslapp gutten sine lepper. "Vær så snill, ikke drep meg, jeg skal skaffe pengene deres, jeg lover. Bare gi meg to uker"
"Du har allerede fått en måned", sa Kevin spisst
"To uker til er vel greit...", sa Will. "Men om du ikke har dem da dreper vi ikke bare deg, men hele familien din også. Forstått?"
Gutten nikket iherdig og var tydeligvis livredd. Han ville gå med på hva som helst.
"Ok. Gå", sa Kevin og pekte på døren.
Gutten pilte mot døren, men da han gikk forbi meg mumlet han et lite takk, også har han borte.