The badboy

Kapittel 28: De elsker meg

55 votes, så kommer det ny del 💗
Skal begynne å gjøre det sånn fra nå av, siden mange har spurt om jeg kan legge ut flere deler pr dag 🙈 Hvis dere ikke klarer det, kommer bare neste del ut dagen etterpå, som vanlig 😚
________

Ordene brant seg fast i minnet mitt og smalt som et ekko rundt i rommet.

Jeg elsker deg.... Jeg elsker deg.... Jeg elsker deg...

Den hadde jeg virkelig ikke sett komme. Ikke fra Kevin. Kevin, badboyen. Kunne Kevin virkelig elske?

Han lente seg litt frem mot meg, tydelig for å kysse meg, men jeg snudde fort hodet vekk. Han trakk seg litt såret bakover og så på meg med et trist blikk.

"Det er Will, er det ikke?", sa han, nesten litt sint

"Nei! Men hva forventer du?!", jeg slo ut med armene. "Forventer du at alt skal være bra? DU stengte Simon ned i kjelleren, MEG ned i kjelleren"

Han svelget

"Du prøvde å kvele meg", stemmen min sprakk og jeg lukket øynene for å samle meg. "Du kan ikke forvente at alt skal være bra bare du slipper meg ut"

"Jeg er lei for det"

"Hva sa du?", sa jeg og holdt hånden bak øret

"Jeg er lei for det, Andrea. Jeg overreagerte.. Jeg klarer ikke miste deg. Da jeg skjønte du ville rømme med Simon måtte jeg gjøre noe"

Liar

"Ok", sa jeg bare og dyttet han vekk fra meg. "Siden du sier unnskyld tilgir jeg deg... IKKE", jeg skulle til å løpe ut av rommet, men kræsjet med Will som stod utenfor

"Snakk om sluttreplikk", humret han

Jeg svarte ikke, men prøvde bare å presse meg forbi han. Han grep tak i armen min og så meg dypt inn i øynene

"Noe i veien?", spurte han

"Nei", jeg prøvde å vri meg løs, men grepet var for stramt

"Hva er det?"

Jeg så han kaldt inn i øynene. "Slipp meg. Du har ingen rett til å røre meg", det kom ut litt frekkere enn jeg hadde ment, men sagt er sagt...

Han slapp meg brått, som om han hadde brent seg, og snudde seg sint mot Kevin. "Hva har du gjort?!", skrek han, nevene hans var knyttet og hele holdningen truende

"Jeg har ikke gjort noe", sa Kevin fornærmet

"Hva gjorde du mot henne?"

"Jeg gjorde ingenting, Will", sa Kevin irritert. "Alt jeg sa var at jeg elsket he..."

"DU SA HVA?!", skrek Will og tok enda et skritt nærmere

Kevin krympet seg litt og rygget bakover. Will hadde knyttet nevene i sinne og ruvet et hode høyere over Kevin.

"Will jeg vet du også har en greie for henne, men..."

"EN GREIE FOR HENNE?! Du har visst hva jeg har følte hele tiden, men alikvel har du flørtet hemningsløst med henne, rett foran øynene mine!", han gestikulerte frem og tilbake i store bevegelser. "ligg unna henne!"

Nå hadde Kevin også fått nok. "Hør her, Andrea er en voksen jente, hun klarer å passe på seg selv. Og om hun liker meg best, ja da har du ingenting du skulle sagt. Eller skal du tvinge henne til å være kjæresten din? Akkurat som med Bree?"

"Hold Bree utenfor dette!"

"Du må slutte å prøve å kontrollere alle rundt deg! Vi er ikke små dukker du kan leke med!"

"Gutter....", jeg stod midt i mellom dem og gnistene fløy hurtig frem og tilbake.

La oss bare si at det var så mange andre plasser jeg heller ville vært

"HVA?!", begge stirret olmt på meg, men blikket til Will myknet litt da han så de redde øynene mine

"Slapp av Andrea. Jeg skal ikke banke han"

"Banke meg?! Hahahaha", lo Kevin. "Du hadde aldri klart å banke meg"

"Ånei? Ikke det?", Will skøyv meg til siden og gikk truende mot Kevin. "Jeg kunne banket det hvor som helst, når som helst og i hva som helst"

"Sure... Jeg pisser på meg.. Å så redd jeg er", hånte Kevin og skalv i knærne for å terge enda mer

"Dere...", de hadde kommet farlig nær hverandre

Ingen av dem enset meg, og de fortsatte sin "lille" krangel.

"...du din lille", sa Kevin og langet ut et slag.

Det traff Will midt imellom øyene og han rygget ukonsentrert tilbake et par steg. Will ristet litt på hodet og øynene hans var så mørke som jeg aldri før hadde sett dem.

"At du våger...", freste han og gikk mot Kevin

Jeg skjønte at dette ville ende i en slåsskamp jeg aldri hadde sett maken til før, så jeg gjorde det eneste fornuftige.

Jeg kastet meg imellom dem, rett før slaget til Will traff Kevin.

___________

Spørsmål & svar:

Til Alex: Hva mente du med at du var sånn før Henny, når Andrea spurte om du skulle voldta henne?
Alex: Ok, la meg bare gjøre det klart helt fra starten av. JEG ER IKKE STOLT AV FORTIDEN MIN. Henny gjorde meg til et bedre menneske, hun hjalp meg til å forstå at det er mer i livet enn sex og alkohol. Før endte jeg opp med ei ny jente hver kveld og jeg utnyttet uskyldige forsvarsløse jenter for sex. Jeg lurte dem til å tro at jeg brydde meg med dem, og når jeg hadde fått det jeg ville stakk jeg. Men jeg er ikke sånn mere. Aldri mer.

Til guttene: Hva skulle dere med sekken til Andrea?
Ben: Vi hadde gjort en avtale med en av guttene på skolen hennes om at han skulle legge pengene han skyldte oss i sekken, så skulle vi bare rappe den. Lite visste vi om hva slags monster som eide sekken

Andrea: Eyy! Jeg er glad i sekken min jo, er det så rart?

Til Andrea: INSE DET! DU ELSKER WILL OG DERE SKAL GIFTE DERE OG FÅ TRE SMÅ SØTE BARN! Og Kevin bli fanget i kjelleren. Nå må du skjønne det! Bare let innerst i hjertet ditt.
Andrea: Jeg tror jeg skal holde meg unna gutter for alltid. Det ender ikke noe bra når jeg blander meg

Will: Hvorfor skal vi bare ha tre barn? Jeg vil ha 4! 2 gutter og 2 jenter

Andrea: Greit, 4 barn høres topp ut. Jeg har allerede navn til dem!!

Til Simon: Hvordan har du det? Er du alene på et rom, eller er det flere der? Hvordan behandler guttene deg?
Simon: Hva skal jeg si... Jeg har det vel helt greit.. Man har god tid til å tenke for å si det sånn. Jeg sitter på den såkalte "enecella". Guttene behandler meg verken bra eller dårlig. To ganger om dagen blir et brett med en to brødskiver og et glass vann skyvd inn til meg. Jeg får i hvertfall mat

Andrea: Åå Si...

Kevin: TA HENNE!!