The badboy

Kapittel 43: Avgangselev

Jeg snudde meg rundt og holdt på å stange rett inn i Kevin. Jeg tok to skritt tilbake og skakket på hodet. Hva gjorde han her?

"Kevin", smilte jeg. "Eh.. Jeg trodde ikke du gikk på skole?"

Han trakk på skuldrene. "Etter at du hadde dratt fant Will og jeg ut at vi måtte gjøre noe med livet vårt. Vi ville ikke bare være "narkogjengen", jeg vil gjøre noe mer med livet mitt"

"Pretty deep", gliste jeg

Han trakk litt på smilebåndet han også. "Det er vel det", han tok en liten pause og jeg kunne se et stort glis komme frem. "Så hvordan går det med konkubinen min?"

Jeg måtte le. "Du husker det"

Han ble brått alvorlig. "Så klart husker jeg det... Det handler jo om deg", jeg kunne se noe sårt gli forbi ansiktet hans, men det var raskt borte, nesten som om det aldri hadde vært der

Jeg skulle til å si noe, men Wren kom meg i forkjøpet. Han hadde lagt hånden rundt hofta mi og jeg så blikket til Kevin stirre på den. Kjevene hans var spent og jeg kunne se på han at han hadde inntatt forsvarsstilling

Kevin nikket kort til Wren. "Vi ses Andrea", sa han kaldt og gikk

"Hva er det mellom dere to?", sa jeg og dyttet vekk hånden hans. "Uansett hva det er, vi er over det, ok?! Oppfør dere som voksne"

Wren skulle til å åpne munnen for å forsvare seg, men jeg la fingeren over.

"La meg snakke ferdig", sa jeg strengt. "Hvem er Steven?", jeg så han rett inn i øynene og Wren begynte å flakke med blikket

"En kompis av meg", sa han etter en stund

"Kjøper den ikke. Hvem er han?", gjentok jeg

Wren sukket oppgitt og dro meg et stykke vekk fra mengden. "Han er lederen i den gamle gjengen min", hvisket han

"Når du sier den gamle, hvorfor hvisker du?"

"Det er bare blitt en vane, men hold deg unna han. Ok? Du syns kanskje Will og gjengen er fæle, men Steven er enda verre"

Steven er enda verre...

Jeg tygget betenkt på leppen i det jeg så Will sin kjente rygg. Jeg kjente lengselen etter han blomstre opp igjen, men tok meg selv hardt i nakkekinnet.

Han er tabu Andrea, du er med Wren nå. Du valgte Wren.

Jeg snudde meg raskt vekk og gikk til første time. Vi hadde engelsk og læreren var ingen ringere enn Per Åge. Vi hadde hatt han i matte i fjor og han er like sur som surmelk, da er han ille.

Jeg satte meg på yndlingsplassen min. 3. rad, helt nærmest vinduet. Jeg pakket frem bøkene og la dem pent på pulten i høyre hjørne.

"Hey!", skrek Per Åge. "Alle pakker ned igjen bøkene, JEG bestemmer hvordan dere skal sitte!"

Hjertet mitt sank. Jeg så meg litt rundt i klassen og merket fort at det ikke var noen jeg ville sitte med her.

Som alle helt sikkert har skjønt allerede så har jeg minimalt med venner. Jeg hadde tonnevis før, men skjøv alle vekk da Wren stakk. Men nå som Wren var tilbake fristet det bare ikke. Jeg hadde det egentlig veldig fint sånn som nå, folk lot meg være i fred, og jeg lot dem være i fred. Jeg trengte ingen til å forstyrre meg i timen og få meg til å tenke på andre ting enn å lære. Jeg skulle uansett ut herfra fortere enn svint. Ikke søren om jeg skulle ta noen fag opp igjen.

"Dere er nå avgangselever, og det er ekstra viktig at dere følger godt med i timene. Jeg har lagd et forslag til klassekart, men dette blir fort endret om jeg merker det ikke fungerer"

Han begynte å ramse opp mange navn og pekte på plasser. En brunette med puppene nesten utenfor toppen protesterte vilt for at hun måtte sitte sammen med Karianne. Karianne hadde alltid vært litt spesiell og de fleste unngikk henne. Ingen ville bli sett sammen med henne. Per Åge derimot skjønte ikke noe av dette og puppejenta måtte gi tapt og sette seg ved siden av Karianne. Dette skjedde selvsagt etter han hadde truet med å sende henne til rektor.

"Andrea.. Du skal sitte med... Kevin"

Kevin? Jeg så meg raskt rundt i rommet og fant han på dørstokken. Jeg visste jo at han gikk på skolen min, men ikke at vi skulle begynne i samme klasse, og iallfall ikke sitte sammen! Jeg slepte med meg sekken og dumpet ned på plassen Per Åge pekte på.

Dette kom til å bli et laaaangt år...

________________

Kevin is baaaaack, savnet han? 😚

Spørsmål & svar:

Til Wren: Hva syns du om at Will og Kevin liker kjæresten din?
Wren: Det er greit, hun valgte meg, det er det som betyr noe

Kevin: Hmpf, snart er hun min

Til Andrea: Hvorfor Wren, og ikke Will?
Andre: Helt ærlig? Jeg kom aldri over han, han var min første... Man glemmer aldri sin første forelskelse

Camille: Awwww... Simon er min

Lucas: Totally

Til Wren: Hvordan var dusjen?
Wren: Jeg har bare ett ord: FANTASTISK! Jeg har aldri, aldri (!!!), tatt en sååå god dusj før, gosh a meg.

Andrea: Hahaha. Ja! Du skulle hørt han i etterkant av den dusjen, han babla i vei om hvor deilig det var og hvor varmt og bla bla

Wren: Eyy! Ikke mobb! Du har ingen anelse...

Andrea: Hysj.. *kysser han*