Noveller og korte tekster

Teddy

En sterk vind slenger meg nesten over ende. Regn pisker ned på meg uten nåde. Hendene mine klamrer seg rundt den lille bamsen. De er fryst fast rundt bamsen. Hele kroppen min skjelver. Trebryggen føles glatt ut, jeg frykter for hva som kunne skje hvis jeg eller Teddy skulle falt i elva. Ville vi noen gang komme oss opp igjen. Med hodet i fanget krøker jeg sammen. Håpet på at mamma skal komme og redde meg ser ut til å minske. Er hun sint siden jeg gikk ut når hun spesifikt ba meg om å bli hjemme. Er dette straffen min? 

Iskalde tårer renner nedover kinnet mitt. Kinnene mine føles nesten nummen. Et vindkast slenger meg på den andre siden broen og stjeler Teddy ut av armene mine. Jeg strekker etter han imens jeg klamrer til treverket, men det nytter ikke. Teddy faller i elva og går bortover strømmen. Panikken strømmer gjennom kroppen min. Jeg klamrer meg til rekkverket og går mot elvebredden. Midt i elven ser jeg en brun skikkelse. Det er min Teddy. Steinene i elva har stoppet han fra å gå noe lengre. 

Salte tårer renner nedover kinnene mine. "TEDDY, TEDDY KOM TILBAKE." Den brune bjørnen forblir taus. Om det var vinden som overdøvet meg eller teddy som ga opp visste jeg ikke. En klump former seg i halsen min. Hulkingen min minnes om ulingen fra vinden. Det er over for meg, teddy kommer aldri tilbake. 

Synet mitt er tåkete, det er vanskelig å se noe gjennom stormen og vinden som pisker meg i ansiktet.  Noe rødt hopper ut i elven. Det svømmer mot teddy. Jeg blunker litt med øynene og går forsiktig nærmere hvor skikkelsen befinner seg. Elvebredden er glatt og vanskelig å ikke skli ned hele greia. Den røde skikkelsen kommer tilbake med noe i hånden. Teddy! Jeg skynder meg så fort jeg klarer over de glatte steinene for å møte skikkelsen som er i from av et menneske. 

Hva som møter meg ligner en rødhåret jente med en lang hvit nattkjole. Hun står søkkvåt ved elvebredden med et digert glis. I hånden har hun Teddy som hun holder opp mot meg. Jeg tar Teddy fra hånden hennes og klemmer han hardt. 

"Du reddet han!" Jeg gliser til henne. Hun smiler fortsatt bredt, men skjelver litt av kulden. Sammen løper vi til huset mitt med regnjakken min over oss for beskyttelse fra regnet. 

Denne historien er om barn på sånn 8 år forresten, hvis noen skulle ikke fått med seg det. Den er også ganske gammel med noen små endringer.