2 | helt fra starten

19 0 0
                                    

9 september 2017

Herman sin bursdag, og jeg og noen hadde invitert han. Herman er den morsomme i klassen som alltid har morsomme vitser og stygge komentarer. Pen er han også da, jeg har hørt at han har sixpack, men ikke vet jeg. Det var X'en hans som sa det, Else. Hun viste meg til og med et bilde. Han er stuper og var med i NM jr. og alle jentene elsket han. Rart at han ikke har kjæreste egentlig. Tankene mine ble avbrutt da Henrik begynte igjen.


"Søta, hvorfor svarer du ikke? 7 minutes in heaven er jo ikke så ille da, hold hånden min ivertfall"


"Ehm ja ofc, elsker deg babyyy" Tullet jeg mot Henrik.


Henrik er bare bestevennen min, jeg har aldri hatt følelser for han, men jeg hater virkelig at andre folk er sammen med han. Ingen har noen gang fått lov å hooke med han på grunn av meg.


"Men er det ikke på tide at vi stikker ned og henter Herman eller..?" sa jeg forsiktig


 Med en gang jeg så han slapp jeg hånda til Henrik og byttet plass med Leah, jeg ville virkelig ikke at Herman skulle tro at det var noe på gang, selvom han mest sannsynlig ikke bryr seg i det hele tatt. Håret hans gikk bakover i vinden og hele det perfekte ansiktet hans kom frem. Han er så perfekt, og da han så til siden kunne jeg føle at jawlinen hans bare kuttet luften i to. Jeg gikk bort og gav han en klem og sa gratulerer med dagen, det var flaut at jeg var så liten i forhold til han. Klemmen hans var så myk, jeg ville bare være der i evigheter. Han så litt sånn rart på meg og jeg kunne kjenne at jeg rødmet, jeg var flau. Det ble en klein stemning og de andre så rart på meg. Jeg gav Henrik et blikk som sa at han skulle ta med seg Herman og gå i forveien.

"Hva skjedde med at du bare plutselig ditcha Henrik og gikk all over Herman? Lzm er du forelska eller no?" Hvisket Leah med en liten latter.


"Nei hvafaen, jeg blir aldri forelsket, hater gutter. For real" Så sprang jeg opp til guttene og tok følge med dem heller.


Etterhvert måtte de andre gå men Herman ville bli igjen, jeg visste ikke helt va jeg skulle gjøre, kinnene mine var varme og jeg svettet litt. Alt jeg kunne tenke på var sixpacken hans og at jeg virkelig ville kysse han. Da de andre dro var det veeeldig klein stemning, og han rødmet litt han og. Hele meg ble varm. HAN ER SÅÅÅÅ PEN. Vi to var aldri så gode venner, han slo til meg i 8 klasse en gang, men det er et fjernt minne. Nå rødmet jeg som bare faen og det kunne jeg se at han også gjorde under all den sminken jeg puttet i ansikte hans. Jeg holdt på lenge, litt ekstra lenge bare for å være nær han så lenge som mulig, er det greit hvis jeg setter meg på fanget hans? Eller er det helt feil? Ja det blir feil, bare hold deg så nære han at du kan kjenne pusten hans og så går alt fint. Herregud, jeg innså nettop hvor teit jeg var. Det var en form for gnist der, jeg kunne føle det. Men jeg visste at jeg aldri var en jente som passet han, alle vet jo at de peneste guttene kun liker jenter med ass, tits, langt londt hår og mørke bryn. Men hva skulle jeg høre på? Sommerfuglene i magen eller hurtigbankingen i hjertet?

///

"Jeg mener det, jeg kunne kjenne kjemien mellom oss" Sa jeg med lys stemme. Elise så på meg med krystaller i øynene.

"Kan jeg låne telefonen din?" spurte hun, hm hva skulle hun med den uansett?

"Jaja selvfølgelig" svarte jeg.

"Jeg bare snakker litt med Herman jeg, håper det går fint" What? Snakke med Herman?

"Du lover å ikke si noe om hva jeg sa til deg?" Sa jeg veldig frustrert.

"Jaaadaaa" Sa Elise veldig oppgitt.

•••••••••••••••••

Så her har dere 2 kapittel, håper dere er fornøyde, skriver enda ett nytt i dag heh.

Vote&kommenter! - Love Applecake35

kiss goodbyeМесто, где живут истории. Откройте их для себя