Deg og meg eller deg og han?[Larry Stylinson](norsk versjon)

Kapittel 11

Det hadde nå gått to år siden jeg tilfeldighvis møtte Louis på flyplassen. Jeg var en del av familien her, i løpe av disse to årene hadde jeg ikke hørt noe fra de hjemme i Norge. Noe jeg egentlig ikke brydde meg noe om eller gadd og tenke noe serlig over. Jacobsen, - politibetjenten i usa - hadde nok gitt bedskjed om at jeg hadde det bra og at sto bra til.

Johannah hadde blitt en mor for meg, og det var ingen som stilte spørsmål med hvorfor jeg bodde der eller hvor lenge jeg kom til å bli.

Louis der i mot, han fløy hit og dit. Han hadde fremdeles ikke tatt et eneste steg uten for det skapet han gjemte seg i. Hvor vidt det fortsatt var noe Louis og Harry eller Larry som jeg hadde vegynt å kalle de, var jeg ikke lenger sikker på.

"Mamma?" Louis kom inn på kjøkkenet med pcen i armene. "Ja. Louis? Hva er det?" Hun snudde seg og Louis så opp fra pcen. Blikket hans gikk fra pcen til Johannah så til meg. "Jeg er nå snart 17, så jeg må ha din tillatelse. Vil du skrive under her?" Han snudde pcen så skjermen var vendt mot Johannah. "Hva er dette?" Johannah lente seg over skjermen og begynte å lese. Jeg dyttet borti Louis som ikke kunne stoppe med å smile.. "For redd for at hun skal si nei? Så du bare viser henne det i stede for å si det selv?" Han nikket og jeg så ned i min egen skjerm. Louis hadde blitt så lei av vi delte hans pc så de kjøpte en til meg også.

"Hva er det for noe?" Jeg så opp og møtte blilket til Louis. "På melding til X-faktor." Hele han lyste opp da han sa det. "Sang?" Jeg hadde ikke hørt om det, så for meg kunne det være hva som helst. Han nikket. "Synger du?" Han viste meg bobb-bobb tegnet med hånda si. "Nå har du bodd her i to år og du sier du aldri har hørt han synge i dusjen en eneste gang." Johannah så opp fra skjermen og på meg. Jeg trakk på skuldrene. "Ikke som jeg har registrert i alle fall." Johannah snudde pcen mot Louis og nikket. "Kjør på gutten min."

Louis var sjapp til å få skrevet ut papiret og få moren til å signere. "Kommer snart." Så var han ute av døra. "Iverig han." Så jeg og så mot Johannah. "Han blir det, hvis det er noe han virkelig vil."

Louis var helt rød i ansiktet når han kom inn døra. "Løp du hele veien til posten du eller?" Jeg så på han trekke pusten et par ganger.

*

Jeg slang med ned på sofaen og kjente hvordan hjertet dunket fort i brystet. Jeg lente hodet tilbake og lukken øynene, og kjente Zoye strøk meg over håret. "Du?" Jeg åpnet det ene øyet og så på Zoye. "Hva er det?" spurte jeg. Zoye så på klokka. "Skal ikke du på jobb?" Brått åpnet jeg begge øynene og satte meg opp i sofaen. Klokka viste 14:50 noe som gjorde at jeg hadde dårlig tid. Jeg spratt opp fra sofaen og løp opp trappa. "Kan du sende melding til Thomas og si at jeg blir forsinket? Skal bare dusje." Jeg løp inn på badet og tok en sjapp dusj.

Jeg var sjapp med å komme meg ut av dusjen og sto ferdig påkledd nede. "Da drar jeg." Jeg så inn i stua og mot Zoye. "Den er grei. Blir du sen?" Jeg ble stående og tenke. "Nei ikke så veldig, sender deg melding eller ringer hvis jeg ble senere enne planlagt." Jeg blunket til henne og gikk mot bussen.

Jeg kom inn døra på jobben og ble møtt av Thomas. Han så ikke veldig blid ut. Klokka over kassa tikket og jeg så at jeg hadde kommet femten minutter forsent. "Beklager jeg..." Thomas hold opp hånda og jeg stoppet og snakke. "Dropp unnkyldninga, bare gå på lagre og skift og start skiftet ditt." Han snudde seg og gikk videre inn i butikken. Jeg sukket og gikk inn på lagret og skiftet til uniformen. Jeg la fra meg mobilen i skapet mitt, sammen med genseren jeg hadde hatt på meg, lukket skapet og trakk pusten et par ganger før jeg gikk ut i butikken og ut til Thomas igjen.

"Der var du klar ja." Thomas studerte meg fra topp til tå, snudde ryggen til meg og gikk ned langs den ene hylla og begynte å snakke. Jeg fikk fart på beina og fulgte etter mens han fortalte hva jeg skulle. "Er det oppfattet?" Jeg så opp på han, og nikket. Han tok meg på skulderen. "Det er ikke så vanskelig. Du er ny og kanskje litt vanskelig og finne seg til rette, men det går seg til." Han smilte til meg og gikk tilbake til lageret og jeg startet med å sette inn varer i hyllene.

*

Jeg satte meg opp i sofaen, så meg rundt og pustet tungt ut. Jeg kunne ikke bare sitte her, så jeg reiste meg og tok på meg sko og gikk ut døra. Mobil, nøkler og lommebok lå i lomma. Bussen var nesten helt tom, noe som var deilig. Helgene her i Doncaster var stille, hvertfall de gangene Louis jobbet, på det lokale supermarkedet. Han hadde i hvertfall jobb.

Bussen stoppet i byen og jeg gikk av og så meg rundt. Dette var en ny del. En del jeg ikke hadde besøkt så mange ganger. Jeg startet og gå mot en park som lå i nærheten. Jeg viste ikke hva jeg skulle gjøre eller hvor jeg skulle gå, men det brydde jeg meg ikke noe om. Parken var fylt av menneser. Gutter og jenter, store og små, unge og gamle.

Parken var stor, men en sti som gikk tvers igjennom parken og over på andre siden. Jeg gikk et stykke på stien til jeg kom til en benk og satte meg der. Sola traff meg i ansiktet, og fuglene kvitret. Det var en god dag. Jeg lukket øynene og å så opp mot sola. "Du er ikke herfra?" Jeg åpnet øynene og så den veien stemmen kom fra. Ved siden av meg satt en gutt. "Hvordan vet du det?" Jeg så spørrende på gutten ved siden av meg. "Det er bare noe med deg, som, jah... Magefølelsen min forteller meg at du ikke er hefra." Jeg studerte gutten. Ikke så høy, kanskje på høyde med Harry. Han hadde brunt hår og var mer eller mindre normal, i mine øyne. "Unnskyld, jeg heter Jake." Han rakte fram hånda. "Lisa." Han nikket. "Hvor er du fra?" Jeg tenkte litt, før jeg svarte. "Norge." Jake så rart på meg. "Norge? Hva gjør du her?" "Bor her." svarte jeg kort. Dette fikk han til å få store øyne. Jeg nikket for å bekrefte det jeg hadde sagt.

Jeg ble sittende i parken en stund og snakke. Jake var året eldre enn Louis og hadde akkurat fylt 18. "Gratulerer med dagen som var. Myndig og greier." jeg smilte. "Takk, tja. Ikke helt. Jeg kan kjøre bil, men kan ikke drikke. Så det er litt bobb bobb." "Du er jo 18, selvfølgelig kan du drikke, kjøre bil kan du jo." Jake ristet på hodet. "Nei, jeg kommer fra USA, jeg er bare her på ferie. Jeg fikk lappen for to år siden, så ja jeg kan kjøre, men jeg kan ikke drikke før om tre år." "Kan du ikke drikke før du er 21?" Jake nikket. "Stemmer." Jeg klødde meg i hodet. Dette var nytt for meg.

"Hva skal du i videre i dag da?" Jake så på meg. "Jeg?" "Ja, deg. Kan ikke se noen andre jeg snakker med." Jake smilte, og det samme gjorde jeg. "Jeg har ingen planer, Lou, kommer ikke hjem før senere i kveld." "Hvem er Lou?" Jeg kremtet. "Åh. Louis Tomlings. Det er han jeg bor hos her." Jeg så ned, og så opp på Luke igjen. "Vi er ikke sammen, han er bare en god venn av meg." "Ta det med ro, spurte ikke om dere var sammen."

Mobilen til Luke duret. Han tok den opp, men la den fort ned igjen. "Hva var det?" "Ingen." mumlet Jake, men jeg kunne se på han at det var noe. "Jeg må komme meg av gåre. Dama har kommet hjem fra jobb så jeg får nesten dra hjem til henne." Jeg så på han. "Hva jobber henne som? Du ser nemlig ikke så blid ut." Jake bare ristet på hodet. "Hun er noe som kalles 'a beard' " Han så ned, tydelig flau over det. "a beard? Hva er det?"

Jake trakk pusten før han tok den korte versjonen av hva det var. " 'a beard' er på en måte en tildekning. Dama mi jobber som dama til en annen. Hun er hans 'beard'. Hun er det som regel når personen er homofil og ikke kan si det, fordi sjefen ikke vil at det skal komme ut eller fordi de kan ikke få vite det. Innimellom er perosnene berømte, og det gjør at jeg ikke kan vise at jeg elsker henne. Det er vanskelig, men jeg tar til meg alle tidene vi kan ha sammen uten og måtte gjøre det i hemmelighet."

"Åh" Jeg viste ikke helt hva jeg skulle si. "Åh" sa jeg igjen uten og tenke noe over det. "Det går bra, Du venner deg til det etter en stund. Eleanor, er fantastisk, og jeg gjør alt for henne. Har hun det bra, har jeg det bra." Han smilte. "Men jeg må komme meg hjem, så jeg får litt tid med henne før jeg reiser hjem og hun skal tilbake på jobb. Det var hyggelig og bli kjent med deg. Lisa? Var det, det?" Jeg nikket. "Riktig. Hyggelig og hilse på deg også, Luke." Uten forvarsel tok han telefonen min, som jeg holdt i hånda. "Hva driver du med?" Han sa ingenting, bare tastet noe inn. Etter noen sekunder fikk jeg den tilbake. "Jeg lagret nr. mitt. Vi snakkes." Så reiste han seg og gikk. Jeg ble sittende og se etter han. A beard. Tenkte jeg for meg selv. Så reiste jeg meg og gikk mot bussen for å dra hjem selv.