Deg og meg eller deg og han?[Larry Stylinson](norsk versjon)

Kapittel 3

Han var høy og skummel. Han tok tak i armen min og dro meg opp. Jeg prøvde å vri meg løs. Nytteløst. Han holdt meg hardt i armen og skrek til meg, men jeg fikk ikke med meg hva han skrek. Jeg brukte alle kreftet jeg hade på å dra meg løs fra grepet hans. Han byttet grep og dro meg etter hestehalen. Jeg skrek av full hals og jeg kjente tårene trille.

Han slang meg på senga. Jeg trakk meg opp i hjørnet. Han ga meg tegn på at jeg skulle kle av meg. Jeg kjente hjertet mitt dunke i brystet. Det var som om det var på vei ut av brystet på meg. Jeg var redd. Jeg er liten, uten stemme. Han kom nermere meg og i redsel dro jeg av meg klærne og la meg i forster stilling. Jeg vugget rolig, redd for hva han hadde tenkt til å gjøre.

Jeg skrek i, igjen lydløst, mens han dro meg i beinet for å rette meg ut. Jeg sparket han i ansiktet. Han trakk seg litt tilbake. Tok seg til ansiktet. Jeg løp mot døra, men han stoppet meg med armen sin. Han kastet meg tilbake i senga. Jeg ville ikke, men jeg orket ikke å kjempe i mot. Jeg kjente hvordan han tok på meg. Hvordan jeg bare var et objekt for han. Jeg var lammet, det var ikke noe jeg kunne gjøre. Kroppen ville ikke la meg får kjempe i mot. Jeg viste hva som ville skje.

Jeg kjente den, den presset seg inn. Så kom smerten. Det var som om jeg ble splittet i to. Jeg skrek til lungene ikke lenger klarte mer, og tårene presset på. Jeg måtte være en stor jente hadde han sagt. Stor jente og gjøre som han sa, og ikke si det til noen. Det skulle være vår lille hemmelighet. Jeg var jo pappas lille jente. Bare hvis jeg gjorde som han sa.

Jeg ville alltid vær pappas lille jente.