Deg og meg eller deg og han?[Larry Stylinson](norsk versjon)

Kapittel 10

Natta var lang, Jeg ble liggende våken hele natta og tenke. Innimellom tok jeg meg selv i å se på henne. Hva var det jeg hadde gitt meg ut på nå? Jeg hadde mistet kontrollen og viste ikke hvilken vei jeg hadde tatt. Jeg elsket Harry, men alt dette med å komme ut av skapet - noe jeg var livredd for å gjøre, - førte til at det ikke var så lett. Det at jeg ikke klarer å vise at jeg elsker han når vi er med andre og ikke bare oss to. Jeg reiste meg og gikk ned på kjøkkenet. Klokka på komfyren blinket, noe som tydet på at strømmen hadde gått, - og kommet tilbake. Jeg sukket og gikk bort til kjøleskapet. Lyset var skarpt og jeg myste. Jeg så i hele kjøleskapet, og flyttet på ting. "Der." Jeg tok fram en øl boks, gikk ut i stua og satte meg i sofaen og åpnet den. Det tok ikke lang tid før boksen var tom, jeg gikk i kjøleskapet og hentet en ny en. Satte meg i sofaen og tømte den boksen også. Etter den fjerde boksen, begynte jeg å kjenne virkningen, men det stoppet meg ikke. Jeg gikk til kjøleskapet og hentet de to siste boksene.

Jeg kunne høre at noen gikk ned trappa, og jeg snudde meg. "Lousi hva gjør du oppe nå?" Lisa gikk ned det siste trinnet og kom mot meg. Hun fikk store øyne når hun så alle boksene som var åpne og tomme. Hun flyttet blikket mot meg. "Har du drukket alle de?" Jeg kunne ikke la være å smile. "Er du full, Louis?" Jeg gliste, og nikket. "Bare litt da." Jeg hev i meg den siste slurken i boksen jeg hadde å hånda og satte fra meg boksen på bordet. Jeg tok tak i armen til Lisa og dro henne ned på sofen. Hun så på meg. "Jeg kan ikke velge." sa jeg, eller mer eller mindre snøvlet jeg. Lisa så på meg og forsto ikke helt. "Kan ikke velge hva da?" Jeg så ned og så opp på henne igen. "Mellom deg og Harry."

Lisa stilte ikke flere spørsmål. Hun tok bare tak i armen min og hjalp meg opp, og i seng. "Ligg her, jeg skal bare ned å rydde." Jeg nikket og så henne gikk ut av rommet. Jeg ble liggende og stirre i taket.

*

Jeg gikk ned trappa igjen, inn på kjøkkenet og fant en pose. Det stinket øl i hele stua. Jeg samlet alle ølboksene i posen og satte den utenfor inngangsdøra og gikk opp. "Jeg elsker Harry men det er så vanskelig når ingen vet at jeg er homofil, eller bifil eller hva nå jeg skal si at jeg er." Jeg så på Louis. "Hva mener du nå, Louis?" Han satte seg opp i senga og så på meg. "Jeg elsker Harry, men jeg vil ikke kommer ut av skapet, også er det deg da. Jeg vet ikke om jeg skal velge Harry eller deg. Jeg trenger ikke å gjemme meg hvis jeg velger deg." Jeg satte meg på sengekanten, og hjalp Louis til å legge seg ned igjen. "Sov nå, du har drukket og du vet ikke lenger hva du gjør." Louis kjempet ikke i mot og gjorde som jeg sa. Jeg satt til han hadde sovnet så han ikke skulle gå ned og drikke mer, - ikke det at det var noe mer øl igjen i kjøleskapet.

Louis sluknet og jeg krøp oppi min egen seng. Jeg fikk ikke sove, jeg ble liggende å se i taket og tenke på det Louis hadde fortalt. "Jeg hadde rett, han er homo, og sammen med Harry, men han er redd for å komme ut av skapet og fortelle det til noen." Jeg satte meg opp å så en siste gang mot han. Han så fredelig der han lå. Jeg la meg ned for å sove. "Det kommer en dag i morra."

*

Hodet verket og jeg når jeg satte meg opp i senga ble jeg slått ned å svimmelheten også. Jeg så mot Zoye, hun sov. Gulvet var kaldt, så jeg små løp over gulvet, ned trappe og inn på kjøkkenet. Medesinskapet var ved siden av kjøleskapet, jeg åpnet det og tok ut smertestillende. Jeg så mot kjøleskapet. Det ga meg en svak fornemelse av noe, men jeg klarte ikke å sette fingeren på hva det var. Tablettene svelget jeg ned med et glass vann. Det skjedde noe i går, men jeg klarte ikke å få meg selv til å huske hva det var. Jeg hevet skuldrene for meg selv og lot det ligge. Var det noe viktig så ville jeg tidsnok huske hva det var. Klokka på konfyren blinket. Strømmen må ha gått, i natt. Tenkte jeg stille for meg selv, mens jeg stilte den så den viste riktig tid. Jeg reiste meg igjen og gikk bort til kjøleskapet. Strømmen kan ikke ha vert borte lenge. Det var fortsatt fire grader der inne. Det var to bacon pakker der, og de tok jeg ut. Satte på komfyren og satte i gang med å steke bacon.

Det gikk noen i trappa, men jeg var for opptatt med å steke bacon, så jeg snudde meg ikke. "Jasså, er du oppe på to bein allerede?" Jeg snudde meg og møtte blikket til Zoye. "Hva mener du?" Hun lo, noe som gjorde meg usikker på hva som fakstisk hadde skjedd i går. "Skjedde det noe i går Zoye?" Kjøleskapet ble åpnet. "Louis, hvor er øllet?" Jeg kunne høre at hun smilte, og slet meg og ikke begynne å le. "Det står bakerst i kjøeskapet. Bak melka. Hva skal du med øl?" Jeg hørte henne rote i skapet. "Nei det er ingenting her." Jeg snudde meg igjen og møtte bare gliset hennes. Jeg kjente redselen smuge seg oppover ryggen. "Zoye!" Stemmen min hørtes sint, men også redd ut. "Slapp av, Louis. Du drakk all øllen i gå, jeg fikk deg pent i seng igjen." Jeg pustet ut. "Det var ikke så..." Jeg snudde meg brått og kjente hvordan fettet sprutet meg på armen. "Jeg drakk all øllen?" Zoye nikket. "Alle boksene og ble nok litt brisen, kanskje litt full." Det var plutselig ikke så rart at jeg hadde bont i hodet. Jeg helte over resten av baconet i en skal og satte det på borde og vi satte oss begge ned og begynte å spise.

"Fortell hva som skjedde i går." Jeg satte blikket i henne. Hun pustet ut og fortalte hvordan hun hadde voknet av at det var noen som hadde bråket litt nede. Noen, det var meg. Hun hadde funnet meg sittende i sofaen med fem tomme ølbokser foran meg på stuebordet. Hun fortale hvordan jeg hadde begynte og snakke om henne og Harry. "Harry.." Jeg svelget. "Hva sa jeg om Harry?" "Lou. Får jeg kalle deg Lou?" Jeg nikket. "Jeg forsto allered da vi var på kino - første gangen jeg møtte Harry. - at det var noe mellom dere. Du er ikke så flink til å sjule at du liker han." Jeg slo meg selv i panna. "Ikk-" "Jeg skal ikke si til noen at jeg vet. Det går bra." Hun smilte mot meg, og tok en ny bit.

"Beklager for i natt, jeg er ikke den som drikker. Det var faktisk min første gang." Jeg snudde meg mot Zoye, og tok i mot asjetten hennes og satte den i oppvaskmaskinen, lukket den og satte den på. "Det går bra. Du kan ikke ha vert så full. Du var ikke såa vanskelig og håndtere." Hun smilte litt sjevt og gikk ut i stua. Jeg ble stående på kjøkkenet, usikket på om jeg skulle følge etter. Jeg ble plutselig usikker på alt annet også. Hva var det jeg skulle gjøre. Hvem skulle jeg velge og hvordan havnet jeg midt oppi alt dette rotet? Og ikke minst. Hvordan kom dette til å ende?