Deg og meg eller deg og han?[Larry Stylinson](norsk versjon)

Kapittel 5

Hverdagen var på vei til og begynne. For meg. Jeg hadde stukket av fra det velkjentet, og måtte starte på nytt et annet sted. Louis fortalte meg at jeg hadde tatt flyet nerme byen Doncaster. Så det var her jeg nå var.

"School." Jeg løftet hode fra boka jeg leste i. "School? What do you mean?" Louis satte seg ved siden av meg i sofaen. Jeg lukket boka og la den fra meg på bordet og snudde meg mot han. "How long are you planning to stay?" Jeg ga han et sjokkert blikk. "I-I though-" Louis begynte å le, og ristet på hodet. "No. I didn't meen, that I want you to move out. I just thought of school. If we should sign you in at the same school that I go to?" Jeg pustet lettet ut. "Oh." Jeg klødde meg i hodet. "But, your mum. What about her, when she coming home in 14 days?" Nå var det Louis som klødde seg i hodet. Det hadde han ikke tenkt på.

Det var søndag og ikke mye å gjøre. Skolen måtte vi ta i morgen, men vi ble enige om å skrive meg inn, og ta det med moren hans når hun kom hjem fra ferien sin. "Where are You from?" Jeg ristet på hodet. Dette var brudd på reglene. Det burde han vite. "You have already asked a quetsion today. You have to wait to tomorrow." Jeg blunket til han og begynte å flire. Jeg holdt meg for munnen. Flire. Jeg. Nei. Louis så rart på meg, og begynte å le. "You are cute when you do that." Jeg skjente kinnene mine ble røde, ogjeg gjemte meg i hendene mine.

*

Han tok tak i armen min og dro meg opp, og ut av huset. Hva skjedde nå. "I'm sorry. I totally forgot." Han småløp, og jeg måtte konsentrere meg for å ikke snuble i mine egene bein. "Where are we going?" Spurte jeg andpusten. Han hadde stoppet ved busstoppet. Louis prøvde og får igen pusten. "We are meating some friends of mine. At the cinema." Jeg så på han, med store øyne. "Wh-what?" Han nikket. "Sorry, it's was planned a week ago. Before I met you. It's not a scary movie. Comedy." Jeg pustet tungt ut. Dette hørtes ikke ut som en god idé, men jeg bet det i meg. Hva ellers skal man gjøre en søndag?

Det tok ikke lang tid før bussen kom og Louis betalte. "Who are we meeting there?" Jeg dyttet borti Louis, som så ut til å sitte i sine egene tanker. "Oh, we are meeting some friends from school, I'm the oldes of everyone." Jeg nikket. "OK. What movie?" Han trakk på skuldrene. "We haven't desided yet." Jeg fikk klump i magen. Jeg er ikke en av de som bare møter nye mennesker. Louis var et unntak. Mente aldri å møte han, det var en tilfeldighet. Eller var det. Jeg smilte av mine egene tanker.

Vi gikk av bussen, og sto foran Village Cinemas. Louis viste vei og jeg fulgte like etter. Det var en stor hall, minnet meg om hjemmet. "There." Louis pekte, mot en gutt, som var høy, noen hoder høyere enn Louis. Sa han ikke at han var eldst. Vi gikk bort der hvor gutten sto. Han hadde krøllete hår og var minst to hoder høyere enn meg. Louis og gutten hilste ved og gi hverandre en klem. Så intoduserte Louis oss. "Lisa, this is Harry. Harry this is Lisa. She is from Norway." Harry rakte ut hånda for å hilse, og jeg histe tilbake. "Nice to meet you." sa jeg og smilte. "Nice to meet you to." sa Harry og smilte tilbake. "Where is the rest?" Louis så rundt seg. "Oh, they couldn't come, so it's just us." Louis nikket og vi gikk for å bestille biletter. "How old are you, Harry?" spurte jeg mens vi sto i køen. "I'm 12." Jeg tok et skritt tilbake. "12?? You are taller than Louis and he is 14, so you can't be 12." Jeg ristet på hodet. Det kunne ikke stemme. "It's right." Louis måtte le. "Everybody that meet us, say the same. I just have bad geans. Harry have det good one." Jeg så forviret på de begge. "Are... Are you to brothers?" Jeg pekte på dem. De var ikke veldig like. Nå lo de begge to. "No, no, no. Just very good friend, from school." Jeg nikket og ville løpe vekk derfra så fort som mulig.

Vi valgte komedie. Tror ikke jeg har ledd så mye på lenge. Det føltes godt. Følte meg lettere. Vi tok alle tre en taxi hjem til Louis. "Are You staying over?" Louis så på Harry. "If it's okei for you?" han snudde seg mot meg. Jeg nikket og viste han tommelen opp.

"Pizza anyone?" Louis tok opp telefonen og så spørrende på Harry og meg, vi nikket begge to. "Is pepperoni okei." Vi nikket igjen. Det skulle bli godt med mat.

Det tok ikke lang tid før pizzaen kom. Det tok heller ikke lang tid før den var spist opp. Vi satt alle rundt bordet i stua. Jeg satte meg i hjørtnet på sofaen, det var noe mellom Harry og Louis jeg ikke kunne sette fingeren på. Den klemmen de hadde gitt hverandre, det var noe mer enn bare en klem. Noen kremtet og jeg snudde meg mot guttene og kom meg ut av tankene. "Lisa is beginning on our school tomorrow." Louis nikket mot meg, mens han snakket til Harry. "Cool, how long are you planning to stay here?" Jeg trakk på skuldrene. "I don't know. As long Louis want me here." Jeg smilte skevt. Harry nikket svakt. "What are you doing here?" Harry så på meg. Jeg flyttet blikket mot Louis. Han nikket. "You can trust him. Promise." Jeg trakk pustet og fortalte det jeg hadde fortalt Louis tidligere på dagen.