Rivaler

Kapitell 1 - Løgnen

Den kjente lyden av skoleklokken gjennomskuet mine ører da jeg gikk gjennom gangen til Engelsklassen.

Bare ett år til og 180 dager med skoletimer igjen så er jeg ferdig med vidregående for godt.

Hver dag var en mantra. Jeg repeterte det til meg selv daglig for å komme meg
gjennom helvete som var videregående. Jeg vet at de fleste delte min avsky mot skolen, og jeg kunne fortsatt ikke hjelpe men føle meg ensom når jeg tvang meg gjennom de overfylte gangene ved Westwood High.

Overalt hvor jeg så var det studenter som lo og kysset. Nerder og fotball spillere som bablet og tullet mens jeg sto i gangen helt alene.

Jeg var akkurat på vei til å gå helt til jeg plutselig fikk øye på en snobbete cheerleader som ga meg dødelig blikk og samtidig så tok hun på flere lag med bobblegummy smaksatt lip gloss til hennes mega svære skinnende store fylte rosa lepper.

Akkuratt nå to andre jenter skyvet bort bøkene sine i skapet sitt, fniste flørtete når de fikk øye på noen og glanset over skuldrene sine til en gjeng med gutter som siklet etter dem.

Det var alle jentenes favoritt å flørte med de populæreste gutters.

Eller min favoritt, dusinvis av par som kliner med hverandre -- Æsj!

Var det sjalusi? Kanskje. Men det ville vært fint å ha noen til å elske. Noen til å holde hendene med når  jeg gikk gjennom gangene. Noen å tekste under timene og fnise hver gang telefonen min lyser opp og navnene dems vises. Men jeg var ikke så naiv.

Jeg gikk gjennom fire år med videregående skole med en beste venn og ingen kjæreste. Ikke engang tanken på å ha en crush traff meg. Det er tydeligvis best for den saks skyld at det ikke skjedde. Og virkelig, det gikk helt fint for meg å ikke ha en crush eller å bli betatt av en.

Eller ivertfall det er det jeg forteller meg selv.

* * *

Noen minutter senere kommer jeg til engelsk-klassen og blir møtt av det alltid så vennlige blikket av Mrs.Reynhold: min engelsk lærer av gud og Satan. Jeg kunne virkelig ikke fortelle forskjellen. Ingen kunne det.

Selv om jeg ikke likte henne, var det naturlig for meg å fortsatt være snill og vise henne respekt. Det er hvordan min enslige single mor oppvokste meg.

"God Morgen", Mrs. Mayfield. Sa jeg og kastet henne ett varmt smil og vinket vennlig da jeg gikk forbi henne på vei til skrivebordet mitt i siste rad.

"Hmph" Knurret hun som svar, det plager hennes ikke engang å skifte øynene av boken som ligger i hendene hennes. Og hver morgen skjer det samme, jeg er vennlig og hun ignorer meg som vanlig.

Jeg slumpet ned i stolen min og kastet vesken min på skrivebordet mitt, masserer skuldrene mine der stroppene var. Da jeg ventet på at klassen skulle fylles, drev øynene meg til fru Mayfield. Hun så liten og skjør ut, hennes tynne ansikt var skjult bak bitte små klumpete blå briller og en kort grå pixie kutt. Hennes garderobe besto utelukkende av nøytrale farger, i dag hadde hun en grå blazer med et matchende blyantskjørt. Jeg antar at  hun var pen, på en merkelig måte.

Tankefull og gjemt i tankene mine, så jeg bort fra læreren min og merket at klassen var nesten full. Nesten hvert skrivebord ble okkupert av elever og rommet var fullt av latter og prating. Jeg rullet gjennom min twitter feed for å se distrahert ut og ikke som den komplette ensome personen som jeg egentlig er.

"Se" Hvisket brunettepiken forsinket ivrig foran meg, samtidig peker hun mot døråpningen mens hun prøver å få Gracie sin oppmerksomhet. De begge så opp og sukket, hvilte kinnene på håndflatene sine og stirret drømmende på døren.

Jeg så opp for å se hva det big deal var. Det var da jeg så ham.

Der var han, pyntet ut i sin marineblå varsityjakke som strakte hans brede
skuldre, svarte rippede jeans, og hans ryggsekk slungt lunt over en skulder.

"Hvordan går det Mrs. M?" Stemmen hans var dyp og flørtende og han ga henne en av hans dødelige smil, og han viste sine perfekte hvite tenner som skinte over sete hans. Samtidig så merket læreren det og så vekk fra  boken sin og jeg sverger at kinnene hennes ble røde. Æsj.