Hvem er jeg?

13.) oppvåkningen (2)

Samira pov.

"Hyggelig og endelig møte dem! Det er en stor ære og møte den største og mektigste person i hele verden.." Sier den ene dragen som er blå/grå skjell før han gjør et majestetisk bukk det samme med den grønne "hvem er dere da? Om jeg får spørre?" Spørr jeg og smiler mot de "jeg er levitar! Og jeg er vindens drage" sier den blå/grå dragen og ser stolt på meg før han blunker, jeg følte hele ansikte mitt ble rødt.

"og du?" Spørr jeg engang til og smiler mot den grønne dragen "jeg er santer! Og jeg er jordens drage, det er en ære og kjempe ved din side samira!" Sier den grønne dragen som kalles santer, kult navn! Det er nesten som sander! "Vi må kjappe oss tilbake, krigen er ikke slutt enda" sier Dargos før han kommer mot meg, hele bakken rister når han går "hva mener du, tropene fra helvete trakk jo seg tilbake!" Bryter killer inn.

"helt feil unge mann! helvete har begynt og angripe jorda for og drepe 'familien' til samira" sier Dargos, måten han sa 'familien' min på skremmer meg "hvor...hvorfor det?..." Spørr jeg uten og flytte blikket fra bakken "det vil svekke kreftene dine og da kan du nesten ikke bruke dem lengre" sier santer og ser dønn alvorlig ut "men dere hjelper meg?" Spørr jeg nervøst og ser først på Dargos også på alle de andre.

"ja det gjør vi, for alle sammen har lovet og kjempe ved din side!" Sier Dargos og ser truende på de andre "jeg tenkte meg det!" Sier Levitar "tvilte du på oss?" Spørr Santer "nei jeg sa ikke det..." Bryter Dargos inn "gutter!" Roper jeg ide de begynner og krangle, alle tre retter blikket sitt mot meg jeg føler meg så liten når jeg står i mellom dem "vi har ikke tid til og krangle..., vi må kjappe oss! Dere kan ikke la kreftene mine svekkes..." Sier og ser rundt på alle tre, jeg bøyer så langt tilbake jeg klarer for og se opp på dem "greit!" Sier levitar "derfor skal jeg ha med levitar, santer og lintar, dere andre må beskytte byen!"sier jeg mens jeg går mot Dargos "jeg sitter på med deg tilbake til huset! For jeg skal ha nye klær og et par hansker!" Sier jeg og klatrer opp på han "for dette kan gjøre vondt" hvisker jeg for meg selv.

Rafik pov.

"Hun er borte.." Hvisker jeg, jeg kjenner at hendene kjelver og kroppen rister hvorfor fikk jeg ikke se henne? Tenker jeg for meg selv. jeg hører en lyd i fra det fjerne, jeg gikk igjennom døra samira hadde gått igjennom hele tiden, så mye minner sitter fast her..

Minnene til rafik.

"Pappa! Jeg er hjemme!" Hører jeg den lystre stemmen til samira rope "hva er du glad for nå da?" Spørr jeg forundret ide henne duker opp i kjøkken ingangen, smile hennes går fra øre til øre og det er mere som et glis "har ikke læreren sakt det til deg?" Spørr henne sjokkert, jeg kunne ikke ta feil, ikke nå "nei det har henne ikke gjort" sier jeg og forsetter med middagen "å foresten er det...." "Ja jeg vet jeg lukte det helt i gangen.. Taco!" Sier henne før hun kommer opp ved siden av meg og gir klem "ring henne og hør da!" Sier henne før henne løper opp til rommet sitt i full fart "middag om ti!" roper jeg etter henne "oki!!" Svarer henne før jeg hører døra lukkes igjen.

"Ja hei det er rafik, samiras pappa, hun kom hjem i dag med et glis fra øre til øre, men nekta og fortelle meg hvorfor, hun sa at jeg skulle ringe deg" sier jeg og bøyer et smil på munnen min "jo din datter er den flinkeste og snilleste elven her på skolen og ikke bare det men hun har kontroll over alle elementer! Hun er den mektigste personen i hele verden!" Roper læreren nesten inn i telefonen "det er kjempe bra!" Sier jeg til læreren men på en spørrende måte "ja det er det!" Svarer læreren og jeg kan kjenne smilet bue seg opp over!

"Jasså!"sier jeg under middagen, og smiler mot henne "hva er det?" Spørr henne uskyldig og hever det ene brynet "mektigste personen?" Sier jeg triumferende og hever et bryn tilbake, hun gliser bredt og blunker til meg "jeg kan mestre alle ele....." "Elementene ja, hørte frøken sa det! JEG ER SÅ STOLT!" Hyler jeg ut i glede og smiler til henne.

Tilbake til virkeligheten.

"Rafik!!" Hører jeg noen rope, det er langt nok unna til og tro du er gal! "Rafik!!" Denne gangen var det nærmere, jeg gikk ordentlig ut av huset og ut på plenen og titter opp og ser 9 drager som flyr i en trekant form Dargos i midten og en gul og svart røyk drage på hver dems side også kommer en ild drage og vann drage på hver dem side der igjen og til slutt en grønn og blå/grå drage der igjen, de stiger ned og lander på plenen rett foran meg.

Samira pov.

"Hva vil dere" hveser rafik mot oss "ikke noe" kommer santer og svarer, killer stiger forsiktig av misty og går mot rafik, rafik rygger kjapt unna som får killer til og smile, "alt klart!!" Roper killer som står i dør åpningen "den er grei" svaret lintar og gjør seg liten nokk til og henge på skulderen min og kommer og legger seg ned på skulderen min, jeg stiger forsiktig ned fra Dargos og går mot killer og kjenner det forskremte blikket til rafik borrer seg inn i nakken min "pass på mens jeg går inn for og skifte! Lintar blir meg for beskyttelse" sier jeg ifra til killer og får et nikk til svar, jeg går inn og killer sperrer for døra ikke at det hjelper men hele taket over er ødelagt, alt er brent ned unntatt mitt rom.

Jeg går inn på rommet og lukker døra bak meg "lintar ligg på senga i mens" sier jeg og kjenner skulderen min blir lettere istede ser jeg en skygge skapning (som er lintar) legger seg ned på senga, jeg går bort til klesskapet og skifter til en trang ola bukse og en stram genser, jeg hører en lav fresing fra lintar og snur meg for og se, rafik stod i døra og så på meg "har du ikke noe bedere og gjøre?" Spørr jeg nysgjerrig "du.... Lever..." Hvisker han gråtende ut "jepp, suprise!" Sier jeg i en 'i don't care' tone, jeg finner noen stramme og fine skinn hansker med åpne fingre "de får holde" mumler jeg for meg selv "lintar! Kom" roper jeg ide jeg står i dør åpningen og ser rafik gå subende bort over gangen.