Hvem er jeg?

1.) drømmen!

"Kira!!" Ropte stemmen "hvor er du?!" Ropte jeg tilbake "kira!!! hjelp meg!!!" Ropte stemmen igjen, en hvit sikkelse fløy forbi meg og mot skrike, jeg løp etter og stoppet forand en engel og ei jente, jenta var dø og farget kroppen til engelen rød, engelen skinte for mye til og se ansikte dens, plutselig begynte lyset og roe ned og ansikte kom til syne, han var blond med krystall blåe øyer og fregner i ansikte, han var også høy og muskuløs og veldig kjekk, øynene hans lyste sånn som mine gjorde "to dager til og det er din tur!" Sa engelen og fløy opp.

Jeg bråvåkna av hva den hvite engelen sa 'to dager til og det er din tur' til hva? Til jeg blir drept?, jeg så på klokka som var bare 03:46, denne drømmen har vært hos meg i flere uker og sakt at det er en månede til og en uke til også nå to dager?? Hva skal dette betyr? Tankene mine spinner og gjør så jeg får vondt i hode "au!!" Skriker jeg og faller ned på gulvet og tar meg rundt hode, alt snurrer mens jeg prøver og reise meg opp, jeg tar rundt håndtaket og drar det ned og går ut i gangen og prøver rope på mamma, men munnen ville ikke sammerbeide.

Alt blir svart og jeg blir borte..

Jeg ligger i senga kan verken se eller snakke men jeg kan høre noen som sitter ved siden av meg, mamma hadde jeg lyst til og si men ingen ting ville samarbeide med hjernen, jeg samla all styrken jeg hadde for og åpne øya, de var klistra sammen som lim, jeg prøvde igjen og denne gangen fant jeg meg selv mysende mot mamma, pappa og en hjemme doktor "hun er våken!" Skrek mamma, doktoren stod straks vedsiden av meg og lyste en liten lykt i øya mine "hun er frisk, men kan indre hode skader" sa doktoren til mamma "hvor.... Hvor.. Hvor lenge?" Spurte jeg og så mot mamma og doktoren "hva mener du kjære?" Svarte mamma "hvo... Hvor lenge har jeg vært borte?" Spurte jeg på nytt "en dag" sa doktoren, da Har jeg bare en dag igjen.... "Kan jeg være alene?" Spurte jeg alle sammen, en etter en gikk ut av døra men mamma til sist, jeg lå meg ned i en komfortabel ligge posisjon, det ene beinet utafor dyna og det andre innafor dyna.

Jenta skrek igjen og en engel fløy mot henne og jeg etter, denne gang var det mere han sa "herre er ikke blid for dette, du er ille ute samira, jeg kommer etter deg i morgen..." Var det han sa og fløy opp.

Jeg bråvåkna nå også samme tid som før 03:46 "faen drit i og hjemsøk meg i drømmen min!!" Skrek jeg i sinne, det skimte et hvit lys i vinduet, jeg snudde hode og så bare svart natt, jeg gikk med bestemte skritt mot vinduet, og så ut jeg så en hvit sikkelse ute i skogen, jeg løp ned trappa og ut "hei!!! Du der! Vent!" Skrek jeg etter den hvite sikkelsen som begynte og gå lenger inn i skogen, jeg løp etter "stopp!" Skrek jeg etter han, etter en stund med løping stoppet han opp "nå er du klar?" Sa gutten "nei! Hæ? Hva mener du?" Spurte jeg andpustent "bli med samira, herre skal snakke med deg" sa han rolig og så på meg "vent! Samira? Jeg heter kira...." Svarte jeg engelen "nei! Slutt og tull kom nå!" Sa han irritert og tokk tak rundt armen og fløy opp, er jeg død nå? Tenkte jeg