Hvem er jeg?

11.) håpet..

Dargos pov.

Vi alle var klare til og gjøre det vi skulle, gi en del av sjela våres til Samira, til og med killer måtte gi en del av seg for og få samira tilbake men da ville de måtte ha blitt sammen for alltid.. Men samira har en kjæreste.. Liam var hennes kjæreste men om det er lurt tror jeg ikke.. Jeg vet hva slaks planer Liam har eller jeg har en mistanke om det, jeg er redd for at dette kan gå galt også "hva vis dette ikke funker? Eller går galt?" Sa jeg før vi begynte "da risikerer vi og miste livet vårt pluss hennes!" Svarte lintar "la oss sørge for at det blir riktig"sa misty og så på meg bekymret.. "Vi står i hjell til dette! Samira er nå vår nye eier alle sammen!" Sier misty og alle sammen er enige, jeg ser ned på samira, et kutt som går over stuper drepte henne lagd av Isabel.

Samira pov.

"Hvor er du?" Hvisket rafik lavt for seg selv, jeg lå hånda mi på skuldra hans "jeg er rett bak deg rafik snu deg!" Sa jeg og felte en tåre "rafik!!" Var det noen skrek nede "ja! Kommer straks!" Ropte rafik tilbake, jeg gikk ned for og sjekke hvem det var "Liam!" Ropte jeg og løp mot han for og gi han en klem, men ente med og løpe rett igjennom han.. Jeg ser ned på meg selv og alt er normalt "jeg skjønner ikke, hvorfor ser dere ikke meg.." Sier jeg til meg selv og går foran Liam "ahh.. Liam er det deg!" Sier rafik ide han kommer ned trappa "hva har skjedd her?!" Sier Liam og hinter til huset "hmmm... Ja vi fikk besøk av Isabel og Dargos.. Så kom killer croc og skulle ødelegge kula men så ble det kamp mellom killer croc og samira" sa rafik og tørket hendene sine på buksa si "hvor er henne?! Jeg må se henne!" Roper Liam til rafik "ikke start en krig mellom dere.." Sier og står mellom dem, akkurat nå føler jeg meg som sikkelig dritt, blir ikke lagt merke til og begge hater hverandre.. "Hun er ikke med oss lenger... Killer croc tok henne, hun lever ikke lengre... Jeg beklager" hvisket rafik nesten ut, han bøyde hode ned i en trist stilling og fiklet med noe han hadde i hendene sine, jeg gikk nærmere og så hva det var det var minne smykket mitt, jeg kunne se tristheten i øynene hans og jeg tror han var på vei til og gråte "hvorfor stoppa du han ikke?!" Skrek Liam "inne stemme Liam!" Ropte jeg tilbake uten hel og lykke "nettopp fordi Dargos hjalp han!" Ropte rafik forbanna tilbake til Liam "gutter!" Prøver jeg på nytt med en rolig stemme, men funka ikke nå heller "du kunna ha stoppa killer fra og drepe henne!" Roper Liam, jeg så at Liam var forbanna "NEI FOR DARGOS BLOKKA MED VINGEN SIN!!!" Freste rafik "sikkert..!" Sa Liam rolig "gutter!!" Roper jeg igjen i håp, men nytteløst.

De skrek og ropte til hverandre om hvor mye de hater hverandre "DET ER NOK!" Skriker jeg og slipper løst sinne, veggene rista og ting falt ned fra hyller og ut av skap, jeg så rafik og Liam klamre seg til hverandre, brente planker falt ned fra taket og ting på rommet mitt kom ned "samira!" Roper senga mi, utrolig nokk men ja jeg fikk senga mi til og leve, litt slikt som shrek, alle møbler kom til live og stelte seg rundt rafik og Liam som hadde sluppet hverandre, jeg tok form i et klesskap "dere må slutte og krangle!" Sier jeg og ser mot dem "samira?" Sier Liam og ser skremt ut "jeg er drita lei! Hvorfor skal dere krangle hele tiden?" Spørr jeg, jeg ser to livredd skikkelser som står og måper mot meg.. Nei jeg mener klesskapet "vi mente det ikke" Sier Liam og ser mot klesskapet, plutselig begynte jeg og bli små rykket til et sted "jeg må gå!" Sier jeg før jeg flyr av gårde.

Jeg flyr igjennom skyer og forbi fjell over fjell og plutselig bytter jeg retning til rett opp, og opp på et fjell, det høyeste fjellet på larkstu, jeg ble dratt inn i kroppen min igjen og gisper etter luft.