Bestfriends, remember? (L.T)

T r e t t e n

Jeg har ikke tid til dette! Jeg sprang ut på kjøkkenet, og laget en kopp te og litt mat til Olivia. Hun våknet og så rart på meg da jeg sprang inn med måltidet til henne.
"Olivia? I have to go. Niall is on the hospital," hun nikket.
"I hope he's ok,"

"Niall, what have you done?" Sukket jeg oppgitt da han kom ut med gipset arm og stripset sår i pannen.
"It was Liam's fault,"
"No it wasn't,"
"Yes it was," de startet en av disse uendelig lange diskusjonene med bare nei og jo.
"Actually, it was Louis fault," Niall pekte på meg, jeg rynket på øyenbrynene mine.
"If you would have been there, Liam would throw water on you, not on me, and i would not slip," jeg sukket og ristet på hodet.
"I have to pick up Oliver and get home to Olivia, she's sick," Zayn's øyne ble vidåpne.
"She's not pregnant again? Is she?" Alle blikkene vendte mot meg.
"No, no, no. Guys, she has only fever," forsikret jeg dem.
"Are you sure?," Harry flirte, samme gjorde Niall. Liam slo Harry i magen.
"Auch," han ga Liam et stygt blikk.
"This is serious guys," Zayn krysset armene.
"Calm down, I'm sure. She's not pregnant," jeg så på klokken min, og rev på meg jakken min.
"See you tomorrow," sa jeg og vinket, før jeg styrtet ut mot bilen min og kjørte til Mamma i regnværet.

2 år senere
(Guttene er på slutten av pausen, Zayn er ikke med i bandet lenger :( )
Olivia pov
"Mum?" Oliver kom gående på halv-stødige ben, og tittet opp på meg.
"Yes, Honey?" Jeg løftet han opp i sofaen, og satte han på fanget mitt.
"I miss daddy," jeg smilte og ga han en klem. Han hadde alltid vært en 'liten pappagutt', noe som var vanskelig siden Louis var mye borte.
"He's home soon," jeg strøk han over kinnet, han ligner på Louis, han var så nydelig.
"Do you want to hear a secret?" Han nikket.
"But you have to keep it secret, daddy doesn't know about it yet," Han nikket i spenning.
"You will soon be a big brother," han lyste opp.
"Where is the baby?" Han begynte å lete under sofaen.
"It will be here soon, it's in my stomack," sa jeg og løftet han opp igjen.
"Have you ate the baby," øynene hans ble vidåpne. Jeg flirte.
"No, you will understand when you get older," smilte jeg og strøk han over kinnet.
"But don't tell daddy, i want it to be a surprise," han nikket.
"I promise," han ga meg et siste stort nikk, og hoppet ned fra sofaen.
"But, mommy?" Han snudde seg.
"Yes?"
"Does that mean i have to share daddy with somebody else?" Han så trist bort på meg.
"Yes, but daddy will always love you as much as he does now, Honey."
"Do you promise?" Jeg ga han en ny klem.
"I promise," jeg ble avbrutt av døren som åpnet seg.
"I'm home!" Ropte Louis fra gangen.
"Daddy!" Ropte Oliver og løp inn i armene hans.
"Hello little Lad, good to see you," Louis løftet han opp og ristet på han.
"I've missed you daddy," Louis satte han ned igjen.
"I've missed you too buddy," smilte han før han kom bort til meg.
"Hello darling," smilte han og ga meg et langt kyss.
"Gross," avbrøt Oliver bak oss, og vi så søtt på han.
"Daddy? You know what?," Oliver hoppet på han.
"No?"
"Mommy told me a secret, and she told me to not say anything to you," sa han og så alvorlig på Louis.
"You know what Olli? It's time for bed," late-gjespet Louis og bar han opp i seng. Jeg kunne høre stemmen til Louis fortelle eventyr og sang nattasanger. Han kom ned en halvtime senere.
"Babe," sa han da han dumpet ned i sofaen ved siden av meg. Jeg ga han et kyss
"A secret? Do you want go tell me something?" Smilte han og satte seg inntil meg.
"Mhm," jeg trakk frem graviditetstesten. Han smilte. Bredt.

--------------------

//RETTET//