Legen kremtet.
«Unfortunately, you are not the father of this child, Tomlinson.
Det stakk i meg, Louis nikket og så ned.
Jeg satt i skinnsofaen backstage. Guttene øvet til showet. Jeg og Louis hadde ikke snakket på timesvis. All gleden var borte.
«Hi,» jeg så opp på Harry som var kommet inn i rommet.
«Hi,»sukket jeg, Harry dumpet ned i sofaen ved siden av meg.
«Louis is,» han var stille en stund.
«Completely broken,» han pustet ut og sukket.
«I know,» jeg stirret ut i luften.
«He forgets all the words, and he is not included at all.»
«We argue constantly, he's pissed at me. I understand, I cheated on him. But I had a good reason, he stood in a corner of a bar and kissed another girl.»
«No, he was not!»
«I saw him Harry! I saw him with my own eyes!»
«Did you ask him about the reason? Because he called me that nigth and said a fan kissed him, and he couldn't find you anywhere,» jeg la hodet i hendene.
«I am so stupid!" skrek jeg av full hals. Skriket hørtes i hele bygget, ekkoet av stemmen min forsvant lenger og lenger vekk. Harry strøk meg over ryggen. Tårene stømmet. Guttene kom inn døren, alle så trist bort på meg, unntatt Louis, han gikk videre uten å se på meg engang. Satt på telefonen, sa ikke et ord. Jeg så sikkert ut som en vaskebjørn her jeg satt. «I'm so fucking done with this,» jeg lente meg bakover i skinnsofaen, og stønnet.
«It's your fault,» mumlet Louis monotont, og himlet med øynene.
«Shut the fuck up Louis! I missunderstood,» jeg så harskt bort på han.
«What did you not understand?»
« I tough you kissed a girl, Louis, because you fucking did!»
«And when you just fuck a stranger?»
«I was drunk Louis!»
«You do not even drink,» ropte han.
Jeg var dritt lei denne diskusjonen, hodet mitt dunket.
«I did, i drank because I was pissed at you,» han løftet på brynet og så dumt på meg.
«You know what Louis? I can not stand this anymore. It's over!» jeg sprang ut døren, og ut på gaten. Jeg hørte Louis's stemme som ropte på meg i det fjerne, men jeg rakk ikke gjøre noe. Høylytte hvin fra bremsen på bilen hjemsøkte de folkefylte gatene. Smellet kom, smerten spredde seg før jeg sluknet.
------------------------
//RETTET//
YOU ARE READING
Bestfriends, remember? (L.T)
FanfictionRosene ble liggende igjen på trappen å visne, slik som resten av følelsene jeg hadde igjen. Løftet vårt fantes ikke lenger. Jeg var forlatt til meg selv, og skjebnen.
