My meet with the Bad Boy

♡14 - Nesten verdenskrise aka brent pizza♡

Jessicas P.O.V.

Akkurat i det jeg kom ut av skoledøren begynte det å høljeregne.

Helvete...

Jeg begynte å gå bortover fortauet og etter bare et par minutter var jeg søkkvåt.

Kan dette i det hele tatt bli noe verre?

Jeg fortsatte å gå nedover veien men det begynte å bli utrolig kaldt siden det regnet så mye i tillegg til at det var begynt å bli ganske kjølig siden det var høst. Plutselig kom det en matt svart Audi R8 rullende sakte forbi meg. Når den var helt ved siden av meg rullet vinduet ned og ingen andre enn Mr. Badboy kikket ut mot meg.

"Hopp inn" sa han, som om det var en kommando, og av bare denne lille detaljen kjente jeg at jeg ble ganske irritert.

"Hvorfor i huleste skal jeg gå inn i bilen til en fremmed?" spurte jeg.

"Er jeg en fremmed nå?" spurte han og tok hånden sin til hjertet for å late som at han var såret.

"De eneste gangene jeg har møtt deg er når du og gjengen din drev med et eller annet kriminelt sikkert, den andre gangen var når du snek deg inn på rommet mitt og så meg i undertøyet og den tredje gangen var når du gikk rett inn i meg på skolen og var en drittsekk. Så ja, jeg vil egentlig si at vi er ganske fremmed for hverandre" sa jeg og stoppet opp.

Jason stoppet også bilen sin mens han fortsatte å stirre på meg. "Bare hopp inn" sa han og nå hørte jeg at han begynte å bli irritert.

Jeg begynte å tenke, det var 30 minutter igjen av skoleveien hvis jeg skulle gå, og jeg var helt ærlig utslitt etter dagen i dag. I tillegg var jeg iskald og skalv over hele meg. Derfor gikk rundt bilen og satte meg inn i passasjersetet foran. Når jeg hadde tatt på meg beltet kunne jeg se i sidesynet at Jason satt med et stort cocky glis klistra i ansiktet hans.

"Dust" mumlet jeg mens jeg så ut av bilvinduet.

Han svarte ikke, men jeg er ikke sikker på om han hørte det engang. Resten av turen hjem var det en klein stillhet.

Men hva søren skal jeg liksom si da?! Jeg er jo ikke her frivillig engang...på en måte...kan man si...

Når vi kom fram til husene våre slo Jason av bilen. Etter det bare satt vi der. Det virket egentlig som at han forventet at jeg skulle si noe, men jeg hadde egentlig ingen anelse om hva, så jeg løsnet beltet og åpnet bildøren.

"Ehh...takk for turen da..." svarte jeg litt usikkert mens jeg stod i døra og så inn på han. Det eneste han gjorde til svar var å nikke.

Og når det ikke kom flere setninger mellom oss bestemte jeg meg for og bare slamre igjen bildøra og gå inn i huset mitt.

Jason bare fortsatte og sitte inne I bilen, uten og verken si et ord eller gjøre en eneste bevegelse.

•●•●•

Når jeg kom hjem var det ingen som var hjemme. Ikke så veldig overraskende likevell, mamma og pappa pleier ofte og komme seint hjem uannsett.

Jeg slang fra meg sekken og gikk opp på rommet mitt. Jeg skiftet fra de søkkvåte klærne mine til myke koseklær i lysegrå og svart. Når jeg var ferdig med og skifte gikk jeg ned på kjøkkenet, dermed satte jeg fram Oboy-pakka som stod i skapet og litt melk. Jeg satte meg ned i sofaen og slo på Friends.

Mmmmm, Oboy er helt klart det beste som finnes...gaaaadh som jeg elsker Oboy.

Når jeg hadde drukket opp to hele glass med Oboy slo jeg av TVen og tok med veska mi opp på rommet mitt.

Når jeg kom opp på rommet mitt var det utrolig dårlig luft der så jeg bestemte meg for og åpne vinduet for ig få inn litt frisk luft. Deretter satte jeg meg ned I vinduskarmen min og begynte med leksene mine.

Når klokka var ca. 7 var jeg ferdig med alle leksene som car for de neste to ukene.

Jeg veit, det var drltlute egentlig.

Jeg sjekket telefonen og så at eg hadde en masse Facebook-varsler, snappchats og én ulest melding. Jeg åpnet meldingen. Det stod at Denver fra mamma.

"Vi kommer sent hjem idag, bare lag deg middag selv og kos deg. Hilsen M og P"

Jeg sukket litt, selvfølgelig jobbet de sent. Jaja får vel bare lage meg en pizza ellernoe da. Jeg gikk ned på kjøkkenet og tok ut en pizza fra fryseren. Deretter slo jeg på ovnen. Etter og ha ventet i noen få minutter på at ovnen skulle bli varm, tok jeg inn pizzaen og gikk opp på rommet mitt igjen.

Når jeg kom opp på rommet mitt fant jeg fram gitaren min og sangboka mi. I sangboka mi har jeg alle sangene jeg noen gang har skrevet. Om noen av dem er bra vet jeg ikke. Det er faktisk ingen som vet at jeg kan synge og skrive sanger bortsett fra moren og faren min, men de får aldri høre eller se meg synge og skrive sanger uannsett. Pluss Jason da, han greide jo å snike seg inn på meg før musikktimen i dag. Skulle ønske det egentlig aldri hadde skjedd as.

***

Jeg satte meg i vinduskarmen igjen og begynte og spille akkordene jeg hadde til den nye sangen min. Etterhvert begynte jeg å synge også, og litt etter litt fant jeg på nye deler av teksten min. Jeg satt sånn ganske lenge før jeg plutselig kom på at jeg hadde en pizza i ovnen.

"Shitt!" Sa jeg mens jeg løp ut døra og ned på kjøkkenet. Heldigvis kom jeg akkurat i tide.

Whooo, dette kunne jo ende med verdenskatastrofe...

*******************************************************************
Hei, da kom enda en del da. Den kom veldig sent men har hatt operasjon og sånt så da har det vært veldig vondt og vanskelig med å skrive. Sort for et kjedelig kapittel i tillegg. Men jeg lover at det snart skal bli litt drama...
Haha, gleder meg as...

COMMENT&VOTE for en raskere del