My meet with the Bad Boy

2

Jessica's P.O.V

"Oki" svarte jeg, og gikk opp I andre etasje.

Når jeg hadde kommet helt opp, og funnet fram til rommet mitt så måtte jeg måpe enda en gang.

Jeg sverger, den kjeven min kommer til å gå ut av ledd snart.

Rommet mitt var bare helt fantastisk perfekt på alle måter.
Veggene vare I en slags lys, lys beige farge. Men det var én vegg hvor det ikke var maling, men tapet. Og på tapetet var det et bildet av New York.

Jeg hadde en stor seng mitt I rommet, og et nattbord laget av glass ved siden av på den ene siden. Det var plassert både et sminkebord, en skrivepult og en skikkelig fin lenestol I rommet. I tillegg til at jeg hadde et walk-in-closet og et helt eget bad.

Badet var helt passe I størrelsen, og hadde egentlig alt det nødvendige for en jentes behov.

Walk in closetet mitt var ganske stort og med automatiske lys I rommet.

Alle fargene på rommet mitt passet perfekt sammen. Alle tingene var enten i svart, hvitt, grått eller vinrødt.

Det var ett, stort vindu I hele rommet. Men man kunne ikke se så mye ut av det, for selvfølgelig så var vinduet vendt mot nabohuset som kun var en halvmeter unna huset vårt.

Denne arkitekten som tegnet disse husene må nok ha mistet hjernen sin I en kaffekopp eller noe. Hvorfor plassere et vindu når det eneste du ser når ser er et annet vindu som tilhører naboen? Jeg mener hvor idiot går det ann å bli?

Men det som var en boost med vinduet var at det hadde en ganske stor vinduskarm, så det gikk nok an og sitte I den.

Det høres kanskje ikke så veldig spesielt ut, men hvis jeg noen gang er, eller blir lei meg, så pleier jeg alltid å sitte nær et vindu og se ut eller noe sånt. Det roer hele meg på en måte.

Jeg vet jeg er sær...

***

Jeg la merke til at det stod noen kasser I rommet som det stod navnet mitt på.

Det må nok være klærne og de andre tingene mine som jeg hadde med fra det gamle huset.

Jeg begynte å pakke ut, og etter ca. 2 timer så var alle klærne pakket ut og hengt opp, og alle de andre tingene mine var plassert på forskjellige steder I rommet mitt hvor jeg kunne late som at de passet, uten at det så helt jalla ut. Jeg har ikke så veldig stor greie på interiørdesign og sånt, så jeg bare plasserer ting hit og dit og satser på at de ikke detter ut eller ned.

Når jeg var helt ferdig, skiftet jeg fra olabukse og en grå slimfit-genser som det sto "STRONG" på, til en treningstights med masse mønster på I svart og hvitt, og en vinrød sports-BH. 

Klokken var bare 3 på ettermiddagen, så jeg kunne like godt ta meg en løpetur i en times tid før det blir middag.

Jeg satte håret opp i en høy hestehale og gikk ned og ut til gangen. Jeg tok på meg løpeskoene, før jeg ropte ut i  huset

"Jeg drar og trener nå, kommer hjem om ca. halvannen time!"

"Ok, vi ringer deg hvis du må komme hjem tidligere" svarte pappa, og jeg gikk ut.

Jeg begynte å løpe nedover gata vår. Hele dette strøket så egentlig veldig sossete ut. Alle husene var gigantiske med store hager rundt og hvertfall én Porsche I hver innkjørsel.

***

Jeg begynte å løpe, og valgte annenhver høyre og venstre når jeg kom til et kryss. Jeg var jo ikke kjent her, så jeg kunne like så godt begynne med å bli hvertfall litt bedre kjent her i området.

Etterhvert, når jeg hadde løpt i ca. en halvtime så kom jeg til en skog. Det var en sti som fortsatte lenger inn. Istedenfor å fortsette på gangveien valgte jeg og følge stien.

Når jeg hadde løpt enda litt lengre, hørte jeg plutselig stemmer. Det hørtes ut som menn/voksne gutter.

Jeg bare fortsatte I det samme tempoet (som var ganske høyt) rett fram. Jo lengre jeg løp, jo tydeligere kunne jeg høre stemmene. Og når jeg løp rundt en sving kunne jeg se en gjeng med gutter.

Det var 7 gutter som stod midt I veien og diskuterte et eller annet. Det så ut som at de var på min alder alle sammen. Alle var også ganske muskuløse for å si det sånn.

Ganske muskuløse? Hallo?!?! Skjerp deg Jess, de der er jo boddybuildere hele gjengen! Se på de armen for søren!
Utseende sliter de heller ikke med for å si det sånn. De ser jo ut som de gudene jo!

Jeg bare fortsatte å løpe videre, altså nærmere og nærmere. Det så ikke ut som at de hadde merket meg enda, men når jeg var nesten bare en meter unna den ene gutten, ble det plutselig helt stille. Alle stirret på meg og jeg hadde stoppet opp jeg også.

"Ehhm...ehh....jeg skal bare forbi her jeg" stammet jeg frem.

Å herregud Jess, mann deg opp for svarte svingende. Ikke vær en sånn redd person som ikke klarer å snakke med folk! Dette er bare helt vanlige, jævlig sterke, hotte, litt skumle og sinnsykt hotte gutter. Ta deg sammen for guds skyld. It's no bit deal.

Ingen av guttene svarte, de bare stirret på meg, eller rettere sagt, de stirret på kroppen min, ikke akkuratt ansiktet mitt.

Det var først da at det faktisk gikk opp for meg at jeg bare gikk I sports-BH. Jeg begynte å rødme kraftig. Og så ned.

Dritbra jobba Jess, dritbra. For nå har du jo ikke driti deg ut. Og selvfølgelig så må du bli helt tomat forran alle de guttene I tilegg. Du fortjener en pris as ...

Siden det virket som som at ingen hadde tenkt til å si noe, begynte jeg å jogge forbi dem. Men akkurat i det jeg skulle passere den siste gutten ble jeg stoppet av en sterk  hånd på skulderen min som vendte meg raskt rundt.

••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••••
COMMENT&VOTE❤️