My life without you

Første skole dage mitt (Ikke som jeg forventet

Vis ikke Pappa vekket meg skulle jeg bli forsent til 'Skolen' min eller jeg må egentlig venne meg, men noe som sier meg inn i magen min at denne dagen er ikke som jeg forventet. Vel vel jeg må vist gå nå.

Ute og går mot skolen.

"Emma!" Skrek noen bak ifra, det var Luke, "Hei. 😊" "gosh..." Hvisket jeg helt lavt til meg selv, "Prøver du å si noe eller?" "Eh.. Hva? Jeg mener.. Ja seff jeg er bare litt.. Em.. Nervøs får den nye skolen. Dagen. Den første dagen i skolen..." Ærsj faen jeg dummer meg helt ut asz! Hva faen er det som kjer med meg? Men plutselig ringte det på mobilen, det var Thomas igjen, hvorfor ringer han meg mitt i Skole timen'a tro? "Luke jeg må ta den." "Ok."
"Hva er det du vil Thomas? Vertfall mitt i skoletiden?" "Jeg bare ringte deg for å si at den skolen du går i..." "Så?" "Den skolen vet jeg, Tanta mi gikk på den da hun var yngere, hun sa at den skolen er full av trøbbel, den skolen er ikke bra, jeg vil bare advare deg men vis du ikke vil høre på meg så er det ditt feil, lykke til med 'Dine nye Bff's' "Thomas jeg aner ikke hva du prøver å si men allt dette flyttinga og krangelen og sånnt så er det foreldrene mine sitt feil, jeg sa det tillogmed før jeg gikk, så helst ring foreldrene mine istede får meg, Thomas." "Emma...-" Luke avbrøt oss. "Vi skal bli sent så vi må løpe nå, sorry får avbrøtinga." "Hallo er det noen der?" Kom det ut av telefonen jeg måtte lukke telefonen og inn i lomma. Allt bare surrer i hode mitt, det Thomas sa, hadde han rett jeg hadde jo dårlig følelse om denne skolen også, vell siden jeg er 02'er så er det første gangen jeg har begynt på Ungdomsskolen i helt annet sted, nemlig jeg mener London. Hadde de ikke på seg skole uniform egentlig? Så hvorfor går vi uten dem? Vel jeg er heldig som går i samme klasse som Luke.. Luke sa jeg har jo glemt at jeg er med han. "Emma." "Ja?" "Jeg har pratet til nesten i en halv time og venter på svar, er du i ditt eget verden eller?" Ler han, "Haha vell ja, sorry men du kan spørre den på nyt vis det er greit får deg da" "Så klart, jeg bare skulle spørre deg.. Er du spent eller?" "Vell..." Så kommer det en dame, hun sa at jeg er rektoren deres og at jeg måtte komme med henne, jeg hvisket til Luke og sa "Klarer du å finne meg etterpå?" "Jada ikke vær redd😏" Jeg rødmer merker jeg, men så løp jeg bort til Rektor's kontor, hun sa "Så hva heter du da jenta mi?" Sa hun med et stort smil i munnen. "Emma..." Sa jeg litt lavt å så på bakken. "Unnskyld?" "Eh.. Emma.. Eller fulle navne mitt er Jessica Emma Rose, folk kaller meg Emma da, men vis noen kaller meg med 'Jessica' navne så sier dem Jessie eller Jess." "Ok, så kan du fortelle meg noe om deg, spesielt vennene dine i Norge." Um.. Hvordan skal jeg forklare allt dette.. Heller hva om Luke? Jeg bare sier det rett ut. "Jeg har en bestevenn som heter Thomas i Norge, jeg har ikke mere en han siden jeg var ikke så godt med å få nye venner eller spørre dem, men så møtte jeg Luke han som var ute med meg nettopp." "Så bra, så hvor møtte du Luke henn'a?" Jeg forklarte allt også spurte hun meg mere og mere sånn at hun fikk vite Isabella og at jeg hadde en hund, Cato. Etter en halv time så kom jeg ut og så på klokka oppe i veggen (Dere vet kantina på High School Musical, kantina er det, ikke dømm meg LOL) jeg gikk litt rund og lette etter kantina, det kan hende jeg spør folk om hvor det er, dem var hyggelig egentlig dem så ikke verst ut, endelig fant jeg den.

Noen minutter senere.

Jeg gikk til kantina og det var spagetti på menuet. Jeg fikk den i en talerk og gikk mot en ledig plass får å sitte å spise, jeg så en jente som lik i mitt alder, hun så meg med et Bitchblikk og jeg snudde blikket mitt til en annet sted, jenta hadde en annet jente ved siden av henne men hun så ikke på meg med et Bitchblikk da men jeg snudde blikket til en annet sted selv om det så gikk jeg til bored å sittet der, så så jeg opp og hun jenta kom mot meg og slo mitt i skåler og da rant det over halve bored og opp i meg, før jeg tenkte på noe så stormet jeg opp i beina og begynte og skrike. "Hva faen er det feiler deg!!?" "Sorry jeg tror jeg ikke kan høre deg, oja sant det.. Vel du kan vel ikke skylle på meg uten og vite hva grunden er, vent litt det er ikke en grund haha!" Sa hun og kastet det lange og blonde krølllete håret sitt bak over, den lille jævelen!! "DIN DRITTSEKK DU SKAL FÅ IGJEN!!!" Jeg hevet opp i henne og begynte å dra henne i håret og klappet henne mange ganger i skinnene til at hun skal få det veldig vond og rød, hun begynte og skrike, noen gutter kom bort og holde meg sånn at jeg ikke mer kommer til å skade henne, jeg kjenner ikke dem men jeg bryr meg ikke! Hun der skal få! "Slipp meg!!! Slipp meg så jeg får banke hun drittsekken!!" Så kom Luke løpende og holde meg å tok Sekken og jakka mi plus meg, han prøver å få meg ut men Nei mister jeg går ikke ut uten å gjøre en siste forsøk! BANG!! Det rant blo fra nesen hennes og hun holde seg fast i nesa og så opp og vifter øynene sine med den ene hendene får at Maskaraen hennes ikke renner, Luke tok meg ut av døra og Lukket den, "Hva var det for Emma? "Hvem er hun Bitchen der!?" Sa jeg høyt og så på han mens jeg ventet på svar, Han klødde litt på hode og sa "Du sa det nettopp..." "Hva? Bitch mener du?" "Ja, hun heter Selma, hun er skolens mest Bitch, hun gjør alle sint med et ord eller ja.. For å være ærlig er hun den mest frekkeste og idiotiske jenta jeg kjenner, helt ulik deg, hun er egentlig helt hekta av meg. Som du kjønner forelsket." Sa han, men da han sa det så var det som ordene fra leppene hans treffer meg hard i hjerte, jeg så ned og en tåre rang ned fra den ene øynene mine. "Emma, går det bra?" Sa han og så ned på meg (Han er litt lang så ja) jeg sa ikke noe og snudde meg, ide jeg skulle gå så tok Luke ta tak i håndleden min, ikke så hard sånn at der skal gjøre vond. "Emma, plizz si hva det er, jeg vil hjelpe deg, jeg vil hjelpe beste. Gode. snille vennen min." Jeg så bak tilbake til han med fulle øyner mens de rant ut av øynene jeg skulle klemme han men etterpå kom jeg på Selma så jeg løp bort fra han ned, "Vent!" Ropte han bak meg men jeg fikk ikke se om han kom etter meg eller ikke, og der møtte jeg de.

_______________________________
Hei dere, Acelya her ✌️ Takk for folk som leser "My life without you"
Det er nå 37 som leser, tusen takk ❤️ Dere trenger ikke å gjøre denne boka favoritten deres, mener den stjerna, men de som vil så er jeg veldig glad i dere, jeg er forsatt i sommeren og det er litt vanskelig, Kusina mi er til vei mot døden og er i Sykehuset, så det kan hende jeg ikke skriver helt til Skolen begyner.
Men jaja, takk til de som leser, Hade ❤️😏  -Acelya.