Norges Utvekslingsstudent

Kapittel 7; "Caroline Keeps Bleeding Love"

En lav og fengende gitar lyd traff ørene mine i det jeg åpnet øynene mine sakte opp, mens hendene mine famlet etter mobilen. Hvor faen kan den være?

You had a lot of crooks tryn'a steal your heart...

Jeg bannet og vred meg rundt, slik at jeg fikk et bedre grep om senga.

Never really had luck, couldn't figure out...

Da hånden min traff noe metall aktig, dro jeg den raskt fram for å stoppe alarmen. Og sangen.

How to love... How to love...

Jeg pustet tungt ut da sangen stoppet og lukket øynene, mens jeg bare så opp i taket. Det føltes så uvant. Så jævla uvant. Jeg måtte ha min egen alarm for å vekke meg selv. Det var ingen Dorothy som banket forsiktig på døren for å vekke meg. Nå var det søren meg Lil Wayne som måtte vekke meg. For å si det kort, så virka det nesten som om jeg heller sovna til stemmen hans, enn å våkne opp.

Piss. Jeg savna England allerede. Hjemmelengsel etter tre dager. Dritbra, Brandon.

Jeg dro hånda gjennom håret og strakk på meg. Mens jeg trasket bort til badet for å pusse tennene, funderte jeg over gårsdagen. Etter at Caroline og jeg offisiellt hadde vår første diskusjon (også vår lengste samtale hittil) hadde jeg selvfølgelig blitt helt jævla Romeo i det øyeblikket.

Jeg har kommet her for å bli.

Ordene hjemsøkte meg og jeg stønnet tungt, mens jeg satte tannpasta på tannbørsten. Badet føltes mindre og mye trangere enn den i England, men de hvite og moderne møblene var en stor trøst. Fremtidens baderom. Ikke verst.

Jeg drar ingen steder denne gangen, om du vil det eller ikke.

Det virka så jævlig pysete og klissete når jeg repeterte dem for meg, nå. Men i det øyeblikket, akkurat det øyeblikket - så virka det så sjukt riktig å få sagt det da. Som om det var akkurat det jeg trengte å si. Nå angra jeg ballene ut av meg. Caroline så sikkert på meg som en av alle gutta som prøvde å forføre henne. Jeg fnyste.

"Idiotisk," mumlet jeg for meg selv og pussa tennene. Mens jeg stirra inn i speilet så jeg hvordan håret mitt stakk til alle kanter. Jeg trengte meg en hårklipp snart.

Brått, hørte jeg tre banke lyder på døren min. Jeg hev et øyebryn mot meg selv i speilet, før jeg trasket ut. Kanskje Anita eller Benjamin hadde hørt om vekke vanene jeg hadde i England?

"Kom inn."

Døren åpnet seg forsiktig, som om den som hadde banket på var varsom med hva man ville finne inne der.

Men det var verken Anita eller Benjamin som sto døren.

Det var Caroline.

Øynene hennes sperret seg opp da hun så meg og blikket hennes flyttet seg raskt ned. Jeg fulgte etter hva hun hadde blitt så sjokkert over og la merke til at jeg bare sto i bokser. Et smil krøp opp i ansiktet. Ikke verst med timinga. Hun så raskt opp og fikk en rød nyanse i ansiktet da hun forsto at jeg hadde sett henne sjekke meg opp. Et poeng til Wolverhampton. Oh yes.

"Ugh... Mamma ba meg... Du er halvnaken... Oh boy."

Hun hadde stammet fram ord og setninger som ikke var fullkomne og jeg måtte smile enda mer. Hadde kroppen min så stor effekt på henne? Det visste jeg ikke. Hun limte blikket sitt fast til gulvet og det så ut som om det å se opp, var det minste hun ville. Sukk.

"Mamma tvang meg til å vekke deg, men siden du er allerede oppe..."

Jeg tok armene i kors og lot tannbørsten henge i gapet mellom munnen min.