Smykloing

Nesten skriking ved frokostbordet

Jeg beveger meg stille opp trappen til sovesalen for å være sikker på at jeg ikke vekker noen. Brevet jeg fikk til frokost ligger fortsatt i kutten min. Jeg tar det opp, bryter forseilingen å begynner å lese

Kjære jenta vår

Vi håper skoleåret har vært bra så langt

Dette husker du nok ikke, men da du var liten var vi veldig gode venner med et par som flyttet til USA, der gikk tvillingene deres på skole fram til nå. De bestemte seg endelig for å flytte hjem. Disse tvillingene er like gamle som deg og når dere var mindre lekte dere utrolig mye sammen. Gutten heter Tom Og er i Håsblås mens tvillingsøsteren Alexandra er i Smygard. Gidder du å holde et øye med dem og sørger for at de har det bra.

Vi savner den lille jenta vår veldig mye og vi er utrolig glad i deg

Hilsen mor og far

PS: neste nummer av kleggen er det et innlegg spesielt dedikert til deg

Jeg tenker på de to guttene jeg så i biblioteket tidligere, det var kanskje en jente. Hun hadde jo tross alt litt former. Øynene mine blir tunge og jeg sovner nesten med en gang.

"du er sånn en syvsover" øyelokkene er klistret fast og jeg får dem så vidt opp. Alle de andre er selvfølgelig i full gang med å gjøre seg klar for skoledagen. Dette er grunnen til at ravnklo ikke alltid er det beste huset å være i, det er press på at du må tidlig opp og tidlig i seng og INGEN bryting av regler. De jentene hadde klikket i vinkel hvis de viste at jeg hadde vært ute til så sent. De hadde nesten avstøtt meg fra Ravnklos innelukkede samfunn. Nede ved frokostbordet holder øynene mine holder på å gli igjen opptil flere ganger. En jente fra Griffing prikker meg på skulderen. Jeg snur meg og ser inn i øynene på en ganske så liten jente, "hei, Elisabeth Jackson her. Jeg så deg luske rundt ute etter legge tid og jeg bare lurte på hvorfor du skrek?" jeg prøvde å komme opp med et reelt svar, men det var omtrent umulig. "hvorfor lusket du rundt så seint på natten?" hun åpner munnen, men lukker den fort igjen, kinnene hennes begynte å få den samme fargen som håret hennes og hun trakk seg stille tilbake, bort fra meg. Hun små jogget bort til ett par andre jenter, før hun sammen med dem forlot matsalen. Jeg fikk øyekontakt med Tom og han spilte forsiktig til meg. Jeg smilte tilbake og snudde meg tilbake til min veldig interessante tallerken med havregryn. Nå virker den mindre fristene enn noen gang. Frokosten bare ligger der som en miks av våt pergament og beige melk. Jeg orker ikke å sitte i stillhet mer. Jeg kan vel si at Ravnklo ikke lenger føles som huset for meg, jeg trodde jeg ville få venner i mitt hus i år. Men naive merkelige meg kommer aldri til å få venner, iallfall ikke i Ravnklo. Alle kjente hverandre fra før føltes det ut som når vi startet i første. Hvem vil egentlig være venn med snublejenta? Hvem vil være venn med datteren til Skrulla?

Alle syntes hun var utenom det vanlige og alletror jeg er helt lik moren min, men det er jeg ikke. Jeg er min egen person,jeg velger mine egne veier. Ingen skal komme å si hva jeg skal gjøre, ellerhvem jeg skal være. Akkurat nå føler jeg for å skrike, høyt og lenge , men davil alle synes at jeg er gal. Jeg beveger meg litt for fort ut og noen må hasett det, men akkurat må jeg ut. Ut fra dette fangehullet av ett sted. Når jegkommer ut av syne begynner jeg å løpe. Hælene min lager lyd mot steingulvet ogjeg fortsetter å løpe til jeg kommer til den sorte sjøen, jeg setter meg ned idet duggvåte gresset og trekker den kjølige høstluften inn i lungene. Jeglukker øynene og nyter øyeblikket alene uten noen. Ingenting forstyrrer meg.Alene med mine egne tanker og så popper tanken inn at jeg faktisk har en timenå og ikke hvilken som helst time, forsvar mot svartekunster med professorLongstone. Hun er en av de verste læreren Galtvort har sett siden Ufferts tid.Ok, det er nok litt å overdrive, men hun er den strengeste læreren jeg har ialle fall. Disse tankene er det eneste som fyker gjennom hodet mitt i det jeg raser forbi den enøyde heksen og inn i klasserommet.

unnskyld for lang pause uten noen kapitler, jeg har hatt null inspirasjon hele sommeren så ja. men hei å fikk jeg det så sier bare bedre sent en aldri

btw takk for alle dere som leser, er utrolig takknemlig for det, dere aner ikke