Smykloing

Lyden i de tomme gangene

AN: Har nå ikke skrevet på to uker, TO uker

bare sånn at dere vet det har vi tentamener og haugevis med prøver .

kommer et litt sent kapittel her, jaja

Da vi endelig er ferdig med pergament rullen, beveger vi oss stille ut av biblioteket. Fottrinnene våres høres ut som torden mot den ellers stille borgen. Scorpio ser nesten redd ut der han går ved siden av meg. Jeg smiler for meg selv, Scorpio leker tøff oven for meg. Når vi kommer til trappen som fører ned til fangehullet nøler Scorpio med å gå ned. "sikker på at jeg ikke skal følge deg til oppholdsrommet ditt?" jeg nikker, men han vil fortsatt ikke gå ned.

"Scorpio, jeg lover, det går bra" jeg gir han en rask klem og beveger meg stille bortover gangen. Scorpios skritt er for lengst borte. Plutselig hører jeg noe bak meg. Jeg greier ikke lokalisere kilden til lyden, ekkoet runger fortsatt gjennom gangene. Jeg begynner å små jogge. Til jeg tror jeg er trygg, så hører jeg lyden igjen, den kommer nærmere denne gangen. Denne gangen står jeg som frosset til is, jeg har ingen ide om hva som foregår. En skygge danser langs veggene. Et lite skrik unnslipper de stive leppene mine, før mørket om sluker meg. Tryllestaven er ingen sted å finne, jeg tenker hvor jeg kan ha lagt den, når jeg hører det enda en gang som den kommer rett... foran... meg. Endelig finner jeg tryllestaven min. "lumos" den mørke gangen lyser opp og det er ingen der absolutt ingen der. Nå løper jeg så fort beina mine kan bære meg, melkesyren røsker i lårene mine. Beina mine går på autopilot opp den bratte trappen. "hvordan slukker du tørsten til en drage uten vann?" jeg tenker så det knaker før svaret dukker opp "ved å gi den en stein å slikke på" døren går opp og endelig er jeg inne i det kjente og stille oppholdsrommet.

AN: Ble et noe kortere kapittel, men skriver mer nestes uke, kanskje det til og med kommer to nye kapitler

og dere får vite hva det står i brevet...

TUUUUUSEN TAKK FOR ALLE DERE SOM LESER BETYR UTROLIG MYE FOR MEG