Smykloing

Reisen

Har du noen gang tenkt på hvor rar du egentlig er, jeg tenker på det ganske mye faktisk. Men så vet egentlig alle at jeg er rar, eller er det bare et rykte som kommer etter min fantastiske mor Lulla Lunekjær eller Skrulla som hun ble kalt. Jeg vil bare si at hun er den beste av de beste, men jeg kan ikke glemme min far Albert Lunekjær, han er også ganske fantastisk. Der de begge står på plattform 9 ¾  og vinker med begge armene nesten for ivrig. Mammas øyne begynner å bli blanke og en tåre faller nedover den ene kinnet hennes. Dette er 4 gang jeg  tar farvel med dem for å dra til Galvort og mamma gråter hver gang. Pappa står der som vanlig med sitt stolte smil, han står å holder rundt mamma og klemmer litt for hardt når jeg forsvinner inn i svingen.

Noen banker på kupé vognen, jeg skvetter til! ”Hei Annie, hvordan var ferien?” spør en litt for Ivrig Rosa. Det illrøde krøllene står rundt det runde fregnete ansiktet, hun ser på meg. Jeg prøver å svare ”fint” før Albert begynner å bjeffe i takt med fløyta i toget. ”må nok komme meg tilbake, vil være helt klar for den første dagen min på Galtvort” smiler hun å går, kutten flager bak henne som en skygge.

 Jeg er igjen alene med den lille grobrianen min. Han ser opp på meg med de krystallklare blå øynene sine. Jeg begynner å klø Albert bak øret før fløyten uler igjen, ”30 minutter til Galtvort” spraker det over høyttaleren. Jeg reiser meg litt for raskt og selvfølgelig faller jeg over setet på motsatt side og kofferten oppe på hyllen følger ivrig med. Tilslutt ligger jeg der under den litt for tunge kofferten. Noen går forbi og ler hånlig av meg. ”nei, se snuble jenta ligger i røra igjen haha” de ser spydig på meg og går videre.

 Jeg åler meg bort fra under kofferterten som nå føles som den veier et halvt tonn. Når jeg endelig har kommet meg løs får jeg endelig skiftet over til Ravnklo kutten min, pappa var 100 % sikker på at jeg kom til å havne i Griffing, men nei jeg havnet i samme hus som mamma, bestefar og min kjære avdøde bestemor. Jeg var egentlig ganske stolt av det.

”nå har vi ankommet Galtvort Stasjonen, alle førsteklassinger gå til venstre. Resten fortsetter bort til vognene, håper turen har vært bra”. Alle strømmer ut av vognene som det skulle vært salg på lakristryllestaver.Jeg prøver å beholde roen når en gutt plutselig kommer løpende forbi meg.

Han dytter meg over ende og selvfølgelig mister jeg Albert og han løper inn i sildetønna av elever. Jeg stønner og prøver desperat å komme meg forbi alle sammen. Det er ikke så enkelt med den store kofferten på slep. ”Albert, Albert kom hit ALBERT, kom igjen lille venn. Plutselig står den samme gutten foran meg og gjett hvem sitt bånd han holder i hånden. Selvfølgelig var det lille Albert sitt rue drageskinnssnor. ”jeg beklager virkelig for at jeg løp på deg” mumler han mens han ser ned i bakken. Han løfter blikket så vidt når han gir meg snoren tilbake. ”unnskyld at jeg ble så sur, kan jeg spørre hvorfor du plutselig fikk sånn hastverk?” Han rister på hodet, men et lite smil lurer i munnviken før han rekke hånden fram. ”mitt navn er Scorpio Malfang og du er?” Jeg holder opp de siste eksemplarene av Kleggen. ” du er Lullas datter er du ikke?”  Jeg nikker stille og smiler raskt til han før jeg går videre til vognene. Luften er kjølig mens stjernene blinker på den kullsorte himmelen. Albert lager hele tiden rare små klynke lyder ved siden av meg, som gjør meg utrolig rolig. Vognen beveger seg stille mot den nesten lysende borgen i forhold til den mørke natten ser det nesten ut som et eventyr slott eller rettere sagt det ER ett eventyr slott.