Gjennom Heavens øyne
________________________
«Pst... Alex», hvisket jeg.
Alex snudde litt på hodet og stirret intenst på meg
«Hvorfor står vi her? Dyret, Slimen, kommer til å drepe oss»
Alex snudde hodet sitt tilbake mot lyden og stod fortsatt som frosset til bakken.
«Alex, dette funker ikke! Vi kommer til å dø!», jeg kjente panikken gripe fatt i meg og jeg klarte ikke stå stille. «Jeg har sett dette dyret drepe før», fortsatte jeg desperat. «Det er ikke pent for å si det sånn»
Alex rørte fortsatt ikke på en muskel, men fortsatte med den spille død-teknikken sin. Jeg kunne kjenne redselen gripe hardt rundt hjertet mitt og en kvalme stige opp gjennom mellom gulvet.
Forrige Terrorist Town hadde stemoren min tvunget meg til å se alt. «Neste år er det din tur», hadde hun sagt ondskapsfullt. «Like greit å vite hva det handler om»
Jeg kunne huske scenen der en liten jente som het Rajana og en gutt som het Charles møtte Slimen. Rajana hadde aldri verken sett eller vært med i Terrorist Town før og visste ikke hvor farlig dette dyret var. Charles derimot hadde prøvd å få henne til å løpe, men hun hadde nektet. Hun ville så gjerne se det majestetiske dyret. For det var virkelig majestetisk om du stod på en trygg avstand fra det.
Charles som hadde sett Terrorist Town en million ganger før visste hva dette dreide seg om.
Et år tilbake i tid - Charles synsvinkel:
«RAJANA, vi må komme oss vekk!!», jeg røsket henne i armen, men hun stirret bare som forhekset inn i skogen.
Bakken ristet under oss og jeg kunne høre Slimen brøle. Brølene ble sterkere og sterkere og jeg skjønte den var på vei rett mot oss.
«Kjære Rajana», tigget jeg med gråten i halsen. «Jeg vil ikke dø, og jeg vil ikke at du skal dø, la oss gå»
Hun ristet bestemt på hodet. «Gå du Charles, Slimen vil ikke skade meg», hun stirret modig inn i skogen
«Du skjønner ikke Rajana, du vil ikke dø på denne måten. Alt er bedre enn dette!»
Hun så litt trist på meg. «Jeg tror det er du som ikke forstår», sa hun mykt. «Jeg ba aldri om å få være med i Terrorist Town, faktisk så avskyr jeg det. Jeg er nødt til å dø, jeg klarer ikke leve med meg selv, før eller siden er jeg nødt til å drepe noen», blikket hennes vendte tilbake mot skogen. «Gå Charles, vinn»
«Nei», skrek jeg og tok tak i armen hennes. «Ikke gi opp, vi kan klare det sammen»
Rajana røsket seg løs. «Jeg vet du kan vinne dette, gå før det er for sent»
Jeg stirret på henne.
«Gå», gjentok hun og ga meg et puff. «Jeg er dødsdømt uansett, men det er ikke du»
Jeg rygget litt nølende, og hun stirret meg rolig inn i øynene.
«Du har vært den beste vennen jeg noen gang har hatt», sa jeg heftig og kastet meg rundt halsen hennes. «Skulle ønske vi hadde møttes i en annen tid. Et annet sted. Under andre forhold. Jeg tror du ville likt meg»
Hun begynte å le. «Så klart jeg hadde likt deg, jeg likte deg jo da du stod med hendene fulle av kattedama sitt blod og hennes døde kropp ved siden av»
Jeg grøsset ved tanken. Jeg hadde gått tom for mat og den eneste måten å skaffe mer på var å drepe noen, så jeg hadde gjort det. Jeg hadde drept. Frysningene kom krypende opp over ryggen min, men jeg ristet dem fort av meg. Det var meg eller henne.
Jeg slapp Rajana sakte og snudde meg for å gå. «Jeg elsker deg», sa jeg før jeg spurtet vekk.
«Jeg elsker deg og!», skrek hun etter meg. «Vinn for meg Charles, vinn for oss»
***
Jeg spurtet alt jeg kunne vekk fra stedet. Jeg hadde rukket å komme opp på et fjell da jeg hørte et skrik. Slimen hadde nådd Rajana. Hun stod ansikt til ansikt med det svære beistet. Hoggtennene hang ut av munnen dens og en grønnaktig gift dryppet ned på bakken. Rajana nådde den ikke til knehasen engang, beistet måtte være flere meter høyt.
Den pustet tungt ned på Rajana og jeg kunne se hun sjanglet. Jeg hadde mest lyst til å styrte ned og redde henne, men jeg viste det var for sent. Før jeg ville rukket halvveis ned fjellet ville hun være surret inn i nettet hans. Og ikke før jeg hadde rukket å tenke tanken var hele Rajana borte, og en hvit bylt lå igjen. Slimen brølte et seiers hyl og flyttet bylten raskt opp på ryggen.
Tilbake til nåtid - Heavens synsvinkel:
«Alex, vær så snill», tigget jeg
Han ristet bestemt på hodet. «Det er for sent, den er her»
__________________
YOU ARE READING
Terrorist Town #Wattys 2016
Teen FictionKjære dagbok 1. Jan 2078 __________________________ Mitt navn er Heaven, jeg kommer fra Kautokeino og har blitt valgt ut til og være med i Terrorist Town. Sammen med vennene mine Charlotte og Skyle. Vis du lurte så er IKKE jeg og Skyle kjærester...
