Kapittel 12

465 30 5
                                    

Gjennom Heavens øyne
___________________

"Pliiiiiiiiiiiiiiiiis!!!" jeg så på marcus med sutremunn.

"Nope" "jeg sier det ikke"

"Hvofor, egentlig? Holder du nor sjult for oss?"

"Nei.... Det er fordi du er såååå nyskjerrig" hørte jeg litt usikkerhet der?

Det ble stille en stund. Charlotte var den første som brøt stillheten.

"Ehm? Kansje vi skal gå? La Heaven være litt i fred?"

"Ja" svarte Marcus

"Nei" sa jeg.

"Det er kjedelig nok og være alene, så det er nok bedre jeg holder ut med han." jeg pekte på Marcus.

"Kansje vi skal se på film?" Spurte Marcus og tittet på Charlotte.

"Film?!" Sa jeg og Charlotte i kor.

"Jaaaa, film. Aldri hørt om det før eller?"

"Jo men vi har jo ikke tv her inne, har du ikke fulgt med eller?"

"Jo da men jeg har med meg noe...." Han tok av seg sekken og begynte og grave i den.

"Her!" Han dro opp en ipad og en lader.

"H-hvordan?" Stammet jeg.

"La ikke sensorene i skanneren merke til den?"

"Nei, fordi dette er min egenlagde ipad, den har ingen Apple chip."

"Har duuuu laget den??!" Jeg så på han med spørrende øyne.

"Hørte du ikke etter eller? Ja jeg har laget den..."

Han satte seg til rette i sofaen og begynte og skrive in koden, eller stryk det, han tegnet koden.

"Ok det er virkelig ikke et Apple produkt" det var det første Charlotte hadde sakt på en stund, hun var for opptat med og beundre Marcus.

"Hva vil dere se?" Han så spørrende på oss.

"Askepott!!!!!" Ropte jeg sarkastisk da jeg så filmen dukke opp på skjermen.

Charlotte og Marcus begynte og le mens de ristet på hodet, samtidig...

"Hva med Titanic?" Spurte Charlotte

"Nei den er for trist"

______________________

Etter en lang stund med diskutering av film, ga Marcus opp og satte på Real Steel, en film om robot boksing. Først trodde jeg den var skjedelig men etter at jeg hadde sett den forandret jeg mening. Jeg bare elsket Max han er bare så søøøt.

"Kansje på tide og gå hjem?" Spurte Marcus da filmen var ferdig.

"Ja" Charlotte nikket seg enig.

"Bare gå du Marcus, jeg vil ha litt alene tid med Charlotte"

Og som den gentlemanen han var gikk han.

"Du liker han ikke sant?" Jeg spurte etter at jeg var sikker på at han hadde dratt.

"Ehm? Er det virkelig så tydelig?"

"Nei, jeg bare gjettet" sa jeg sarkastisk.

_______________

"Du Heaven?"

"Ja"

"Det er noe jeg må fortelle deg..."

"Hva da?"

"...."

"Hva er egentlig rollen din?" Hun så spørrende på meg.

"Skulle ikke du si noe til meg??"

"Ehm nei, jeg skulle spørre deg om noe..."

"Jeg sier min vis du sier din" sa jeg.

"Ok, da teller vi til tre og sier det på likt."

"1"

"2"

"3"

"Innocent" "dektektiv" sa vi helt på likt.

"Virkelig??" "Er du dektektiv??"

"Ja" svarte jeg

"Neeeeeeeeeeiiiii!!!" Hun ble blank i øynene. "Jeg vil ikke miste deg!"

"Du skal IKKE miste meg!" Sa jeg bestemt.

Da hørte jeg at døren åpnet seg et lite sekund, før den smelte igjen.

Marcus hadde tyv lyttet!

_____________________

Mo ha ha ha!
Hva synes dere om delen?

Vote&comment

-TheTexter

Terrorist Town #Wattys 2016Where stories live. Discover now