Min Usynlige Venn!

Kapittel 5

Harry pov

"Kjære. Plis våkne. Jeg gjør alt for deg..." Sa Hilde og holdte hånden til Camila. "Harry, vi må forte oss!" Sa Camila. "Hun kommer til å våkne." Sa jeg til Hilde og strøk Camila på kinnet.

"Du er en virkelig god venn for Camila." Hilde så på meg med tårer i øyne. "Åh. Ehm. Vi... Var ikke venner..." Sa jeg. "Da håper jeg at hun vil bli venn med deg da hun våkner." Sa Hilde og smilte.

"Håper jeg også..." Mumlet jeg. "Eller mer." Jeg så mo Camila som så mot veggen. "Jeg skal bare hente noe drikke. Vil dere ha?" Spurte jeg og reiste meg opp.

Hilde ristet på hode og Lea nikket.

Jeg gikk ut av rommet og Camila ble med. "Hva mente du?" Spurte jeg. "Hva da?" Spurte Camila.

"Eller mer." Sa jeg.

Jeg fant fram en plastkopp og hente vann i den i en sånn vannkanne aktig greier.

"Åh. Det er ikke noe..." Sa hun. "Fortell... Plis..." Sa jeg og tok en ny plastkopp og gjorde det samme. "Jeg liker liker deg. Hade." Sa hun og forsvant.

Jeg så meg rundt og ristet på hode før jeg tok koppene og gikk der Camila lå.

Jeg ga Lea koppen og satte meg ned i stolen. "Vi lar du og Camila være alene." Sa Hilde. Hilde og Lea gikk ut.

Jeg tok hånden til Camila og kysset hånden hennes. "Tulla du?" Spurte jeg. Ingen svar.

***

Jeg åpnet opp øyne og så Lucy lå i sengen min og smilte. "Hei." Sa jeg. "God morgen." Sa hun og kysset meg.

"Når kom du inn?" Spurte jeg. "Hun dere Sophia slapp meg inn." Sa Lucy.

"Vent hva?" Jeg rullet over Lucy og åpnet døren. "SOPHIA!!!" Skrek jeg.

Plutselig kom hun løpene til meg. Hun gikk inn og jeg lukket igjen døren. "Hvordan i helvette kom du inn?" Spurte jeg. "Jeg vet hvor dere har nøkkelen..." Sophia himlet med øyne.

Camila sto plutselig vedsiden av meg. "JÆVLA IDIOT!! GÅ UT!!!" Skrek Camila.

Jeg hostet litt for å ikke le. "Sophia. Jeg sa at jeg ikke vil ha noe med deg å gjøre! Jeg..." Mer fikk ikke jeg sagt før jeg kjente noen armer rundt meg og kysset meg på kinnet.

Jeg snudde meg og så søstera mi, Sara. "Er dere hjemme?" Spurte jeg og ga henne kos. "Ja, Nick er nede med kjæresten sin." Sa hun. Nick er broren min og er homse og kjæresten heter Nate.

"Skal hilse på han før vi drar på skolen. Men.. Du husker Sophia? Ta med henne ut..." Jeg gikk til siden.

Sara bærte Sophia opp på skulderen og gikk ut.

Lucy gikk opp fra sengen og gikk til meg og holdte hånden min og holdte ene hånden på brystet mitt.

"Jeg vil snakke med deg alene." Sa Lucy. Jeg så på Camila som forsvant.

Jeg tok med meg Lucy til sengen og satte oss ned. "Ja, hva er det?" Spurte jeg. "Hvorfor er Camila mye med deg?" Spurte Lucy. "Hun vil våkne opp fra koma, så hun må gjøre som jeg blir populær så hun kan våkne." Sa jeg.

"Vet du hva, jeg hjelper til. La det være en hemmelighet mellom oss to. Camila var den eneste vennen jeg stolte på, selv om jeg ikke fortalte henne at jeg er klar synt. Liker du meg egentlig sånn kjempe godt?" Spurte Lucy.

Jeg så på Lucy med ingen følelser. "Jeg kan være ærlig å si at jeg har små følelser for deg, men jeg vil ikke at det skal komme i vegen for deg og Camila, så etter du har blitt populær, viss du ikke har følelser for meg, eller så mye som du har for Camila, så gjør vi det slutt." Sa Lucy og klemte hånden min.

"Jeg vet ikke hva jeg skal si..." Sa jeg og så i øyne til Lucy. "Bare følg meg." Sa Lucy og satte seg opp på meg og kysset meg på leppene.

***

Jeg og Lucy gikk ned mens vi holdte hender. "Nick! Nate!" Jeg så mot sofaen. De så mot meg. Begge reiste seg opp og gikk til meg. Nate kysset på lufta ved kinnet mitt og Nick ga meg en klem.

"Hva gjør dere hjemme?" Spurte jeg. "Vi hørte at en venn av deg er død, så vi hadde tenkt å være her en stund. Jeg kondolerer." Sa Nick.

"Hvem?" Jeg så rart på dem. "Camila." Sa Sara som gikk mot oss. Lucy lo.

"Hun er venn med Lucy. CAMILA!!" Skrek jeg.

Jeg kjente noen komme inn meg. "Jeg.. Mener Camila er ikke død. Hun våkner snart. Hun er sexy, tiltrekkene og den hotteste jenta i hele verden." Camila sto foran meg.

Jeg holdte meg for munnen og Lucy begynte å le. De andre så rart på meg. "Åh... Ehm.. Bytte evne... Dere må hilse på kjæresten min." Sa jeg og tok på skulderen til Lucy.

"Hei. Jeg er Nick, broren til Harry og Nate er kjæresten min." Nick tok på brystet til Nate. "Jeg er Sara, søstera." Sara vinket. "Sara, åssen går det med deg og kjærlighetslivet?" Spurte jeg.

"Du skulle bare ha visst!" Sa Nick. Lucy så rart på han. "Sara og Nick bor sammen. Og Nate da, han har flyttet dit for en eller to måneder siden." Sa jeg.

"Fortell." Fniste jeg. "Hun har faen meg folk hos seg hver natt." Nick himlet med øyne.

"Sorry for at kjærligheten ikke er noe for meg da!" Sara himlet med øyne.

"Det glemte jeg å si. Du husker venninna mi,  Violetta, hun er her. Hun kjører dere til skolen viss dere vil. Hun sitter i bilen." Sa Sara. "Gjerne. Men vi må gå." Sa jeg og dro med meg Lucy ut.

"Hazza!" Sa Violetta. "Vilu." Fniste jeg og åpnet opp døren for Lucy. Lucy gikk inn og satte seg ned og jeg lukket igjen døren for henne.

Jeg gikk på andre siden og skulle åpne døren. Violetta begynte å kjøre. "Serr Vilu!!" Skrek jeg og løp etter og åpnet opp døren og hoppet i bilen og lukket igjen bildøren.

Lucy lo av meg og satte seg i midten og holdte hånda mi. "Er det kjæresten din?" Spurte Vilu. Jeg nikket. "Dere er så søte."