Kapittel 1

81 3 0
                                    

"Wow" sa jeg idet jeg åpnet øynene og tiltet hodet mot vinduet. Morgensola strålte inn. Jeg prøvde å komme meg opp, men det var ikke lett. Jeg var så sinnsykt trøtt, våknet flere ganger bare fordi jeg ikke fikk sove.
Jeg kom meg opp av senga og beveget meg ned trappa og inn til stua. Der satt søstra mi, Lucy. Hun var litt høyere enn meg, blondt hår med mørke røtter, blå øyne og var egentlig ganske pen.
Jeg satt meg ned litt unna henne og surret meg inn i ett mørkeblått ull teppe. Hun kikket på meg med ett overlegent blikk.
"Du skal vel på skolen, sant?" Sa hun og reiste det ene øyebrynet mens hun tygget og smattet med en tyggegummi i munnen. "Uhm, ja, tror jeg. Hvordan det?" Spurte jeg. "Ehm, jeg skal jo ha fest her, så om du ikke hadde gått på skolen så måtte du ha sittet enten i kjelleren med edderkoppene eller på loftet med rottene." Hun ropte på mamma. Hun kom gående inn fra kjøkkenet. "Å God morgen, Hedvig!" Sa mamma med ett varmt smil.
"Hei ja... Uhm.. Jeg.. Vil ikke på skolen idag. Er det greit om jeg blir hjemme? Jeg kan ta og støvsuge eller noe, jeg kan bare ikke gå på skolen"

"Hedvig da, hva er det denne gangen?" Spurte hun idet hun tok armene i kors. "Det er Susanne igjen. Hva ellers? Den bitchekjerringa der , jeg skjønner ikke hvordan hun kom inn på skolen i det hele tatt med den holdningen." Sa jeg og tok hodet under teppet. "Hedvig.." Begynte mamma. "Hvis jeg kjører deg og hentet deg da? Du kan jo prøve, ihvertfall! Ta med deg noe å lese på eller noe . Så er du ihvertfall ikke i like mye fare for å bli helt ensom."

Jeg nikket ufrivillig og gikk opp på rommet igjen. Fikk på meg en svart tights og en svart hettegenser. Jeg rotet i sokke-skuffen. Nei, der var det ingen like par. Jeg tok en rød og en blå sokk og gikk ned på kjøkkenet. Mamma hadde lagd boller, jeg spiste en og tok med noen i matpakken min. Så gikk jeg på badet for å ordne meg. Svart Eyeliner, hudfarget lipstick og mascara. Jeg gredde raskt over det bustete, oppklipte emo-håret mitt. Det var brunt med blå skrå-pannelugg. Fikk mange kommentarer på det. Jeg likte det og det var det som teltes for meg.

Jeg pakket sekken og løp ned trappa. Mamma hadde allerede varmet opp bilen og kom bak meg idet jeg slang på meg ett par gråe converse.

"Er du klar?" Sa hun og bærte ut sekken min. Jeg nikket og kom etter henne. Satt meg inn i forsetet og vi kjørte til skolen. 'Linkham Ungdomsskole' verste skolen ever. Uansett vi kom fram. Det var cirka en halvtime til første timen begynte, jeg hadde god tid. Jeg løp inn og fant skapet mitt. Jeg åpnet det, og la inn sekken min. Idet jeg kikket opp på skapsdøren , så jeg en lapp, skrevet med rød skrift på ett hvitt papir. Vanlig A4 ark brettet i to og hengt opp med teip rett over ett bilde av meg og en annen jente. Jeg så oppgitt på lappen og leste den inni meg

-Tror du er så kul?
Tror du er så tøff?
Tror at alle liker deg? Inkludert Michael..
Du kan bare dra herfra , lille rotte, ellers er du ferdig! Møt meg i kantina i lunsjen! - Du vet hvem.-

Jeg facepalmet megselv. Dette måtte selvfølgelig skje. Jeg løp til ett vindu som hadde utsikt mot parkeringsplassen hvor mamma satt meg av. Håpet på at hun fortsatt var der. Men neida hun hadde dratt for lengst.
En gutt kom bort til meg. En ordentlig , gutt med rett brunt hår og ganske så formelle klær. "Hallo der. Du er?" Spurte han litt frekt. Jeg snudde meg mot han "Jeg er Hedvig.. Er ikke du Jason?" Sa jeg høflig tilbake. Han kikket ned på klærne mine, han var litt høyere enn meg og de gul-brune øynene hans så rett inn i sjelen min, på en skummel måte. Han gransket meg med synet og smilte ett lurt smil. "Aha, Hedvig, hva? Jeg hørt mye rart om deg. Playeren? Uteliggeren? Jenta på gata? Falsk? Bitch? Hore? Osv. Jeg kan godt ramse opp resten om du vil." Han var sleip i blikket og stirret rett inn i øynene mine." Uhm... La meg gjette. Du er vennen til Susanne og de folka?" Svarte jeg og rygget noen skrik tilbake.
"Ikke akkurat venn, jeg gikk tilfeldigvis forbi de i gangen igår og hørte at de ramser opp og diskuterte en del om deg. Eller ihvertfall om en eller annen 'Hedvig'" sa han og gikk litt nærmere meg. "Javel..." Sa jeg med ett litt overrasket blikk.
Det ringte inn. Jeg tok med bøkene mine og gikk inn i klasserommet for første time.

-------------------------------------------
Hei! Hva synes dere om historien så langt? Legg gjerne igjen meningen din <3 Min første bok btw. Håper dere liker den.

Leave me aloneWhere stories live. Discover now