Noveller basert på sanger

Love will remember - Selena Gomez

[Voicemail:]
Hey babe it's me, I just wanted to call to tell you that: I love you so so so so much, Just wanted to let you know that you are my princess, You are worthy of all of the love in the world, You are the love of my life.

Now's all we got, And time can't be bought, I know it inside my heart. Forever will forever be ours, Even if we try to forget, Love will remember

You said you loved me, I said I loved you back, What happened to that? What happened to that?

All your promises, And all them plans we had, What happened to that? What happened to that?

Boom gone, Yeah, we move on. Even if we try to forget

Love will remember you, And love will remember me, I know it inside my heart, Forever will, forever be ours, Even if we try to forget, Love will remember [x5]

The trips we dreamed of takin', The tacks left on the map, What happened to that? What happened to that?

When all you had was nothing, And all we did was laugh, What happened, what happened, What happened to that?

Boom gone, Yeah, we move on. Even if we try to forget

Love will remember you, And love will remember me, I know it inside my heart, Forever will, forever be ours, Even if we tried to forget Love will remember [x9]

Break down the walls, Let heaven in. Somewhere in forever We'll dance again.
We used to be inseparable. I used to think that I was irreplaceable. We lit the whole world up Before we blew it up. I still don't know just how we screwed it up. Forever [x3]

Love will remember you, And love will remember me, I know it inside my heart, Forever will, forever be ours, Even if we tried to forget. Love will remember [x9]

________________

"Gia... Jeg mener Gina, er alt klart?", Jason så på meg og smilte svakt. Jeg nikket.

Jeg ga han den siste esken og så på at han puttet den inn i bilen. 4 år med forhold hadde satt dype spor i oss. Vi hadde lagt oss til vaner om morgenen og om kvelden. Vi visste nøyaktig hvem som skulle sette på kaffekokeren, og hvem som skulle hente avisen. Vi visste hva den andre likte å ha til pålegg. Vi visste hva den andre likte å ha i kaffen sin. Vi visste hva den andre spiste på tacoen. Vi visste hva slags tannbørste den andre ville ha. Vi visste... Vi visste alt.

Kanskje det var derfor forholdet bare forsvant under oss? Det fløt vekk som klær som blir for små. Man bruker det så lenge man kan, men plutselig merker man at det er altfor lite. Det samme føltes ut som om hadde skjedd med oss. En dag våknet vi begge og innså at det var på tide å gå videre.

Det var langt ifra et fælt brudd vi hadde. Det var enkelt;

Noen dager tilbake:
"Gia... Hva syns du om oss?"

"Oss?", spurte jeg forvirret og kikket over aviskanten

"Ja, du vet... Forholdet vårt?"

Jeg tygget litt på leppen, som jeg alltid gjør når jeg tenker, og ristet svakt på hodet. "Normalt?"

"Akkurat. Vi vet alt om hverandre", han hadde lagt fra seg avisen.

"Jaha?", jeg la også ned avisen. "Når du sier det så har jeg nok ubevisst tenkt det samme"

Ingen sa noe på en stund, men begge visste hva som ville komme. Jason så skrått på meg og jeg så rett på han.

"Hva om..."