Marcus Og Martinus- Fortiden Forandrer Alt

starte vårt eget firma

*Hopper fram noen dager i tid*

Stina's pov*
Så de siste dagene har egentlig bare vært kaos, guttene har vær eneste dag spurt meg om de kan snakke med meg alene. Jeg vet hva de vil snakke om, men vet liksom ikke hvem av dem jeg liker best. Noen ganger skulle jeg ønske at jeg ikke likte noen av dem. Så helt siden de spurte meg første gangen har jeg alltid funnet på en unnskyldning for å slippe. Det har liksom vært sånn som at jeg skal drive med Emma eller dra på shopping med mamma liksom. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre lengre for å unngå dem, og jeg klarer bare ikke å velge. Kanskje det beste bare er å være venner med begge, men det vet jeg ikke om jeg klarer. Åhhh, hvorfor må livet være så vanskelig!

T- Hva er vanskelig?

Jeg ble rivd helt ut av tankene mine, fy han skremte meg så sykt. Men vent, har jeg sagt alt dette høyt?

S- vent har jeg sagt alt dette høyt?
T- bare det med at livet er så vanskelig, selv om jeg ikke helt forstår hvorfor da
S- åhh ja okei bra
T- men Stina?
S- Ja?
T- kan jeg og Marcus få snakke litt med deg alene?
S- ehm det skulle jeg gjerne altså men jeg har planer med mamma
T- nei det har du ikke
S- hva mener du?
T- jeg har snakket med henne og dere har ingen planer for dagen
S- ehh sa jeg mamma? Jeg mente Emma
T- seriøst Stina, hvorfor lyver du?
S- åhh fordi vi vet begge hva dere vil snakke med meg om og jeg klarer bare ikke å ta den avgjørelsen
T- sikker? Det er ganske lett egentlig
S- lett? Men jeg... Åhh bare glem det
T- hør her, bli med å snakk med oss så skal vi høre på alt du har å si hvis du hører på oss
S- huh javel greit

Hvorfor sa jeg Ja? Hva skal jeg gjøre nå da? Nå må jeg jo velge.

*

Så nå er vi på hotellrommet og jeg sitter bare her og lurer på hva jeg skal svare når guttene spør meg. Jeg vil ikke at de skal spørre meg for jeg vil ikke velge. Kanskje jeg bare burde fortelle dem det.

T- okei så Stina..
S- nei dere trenger ikke å spørre jeg vet alt hva dere skal spørre om
M- gjør du?
S- ja dere skal spørre om jeg har kommet fram til et valg i å velge mellom dere, men det har jeg ikke og jeg klarer heller ikke for hvis jeg velger en av dere mister jeg den andre og det er noe jeg ikke hadde klart uansett hva
T- du.. ehm Stina vi hadde egentlig bare tenkt å spørre om du hadde tenkt til å flytte tilbake til trofors
S- men Hæ? Dere sa jo at dere måtte snakke med meg om noe viktig
M- ja og dette er viktig, vi vil ikke miste deg Stina

Åhh flott, de hadde sikkert helt glemt det med at jeg måtte velge og nå minnet jeg dem på det. Uff hva har jeg gjort?

M- men Stina nå som vi faktisk snakker om det så vil jeg bare at uansett hvem av oss du velger så må du tenke på hva du vil
T- ja du må følge hjertet ditt og ikke bare tenke på våres følelser. liksom hvis du velger Marcus blir jeg jo selvfølgelig litt lei meg, men jeg respekterer det fordi da vet jeg at du er lykkelig
M- ja og det samme gjelder meg hvis du velger Martinus
S- men jeg vil ikke såre dere
M- å det gjør du heller ikke
S- men..
T- hør Stina, så lenge du lytter til hjertet og blir lykkelig av hva du velger. Da er vi det også, greit?
S- greit

Jeg følte meg så sykt lettet nå og de hadde virkelig rett. Jeg har vært så opptatt med å tenke på at de kan bli såret, så jeg har ikke engang tenkt på hva jeg vil. Jeg er virkelig nødt til å gi dem en klem eller noe, for uten dem hadde jeg ikke tenkt på noe av dette.

M- hvis du har tenkt til å gi oss en klem, burde du reise deg å komme hit

Vent hva?

S- vent hæ? Har jeg sagt alt det høyt?
T- bare den delen med at vi fortjener en klem fordi vi fikk deg til å tenke på deg selv istedet for oss
S- åhh okei

Jeg reiste meg opp fra stolen jeg satt på og gikk å ga dem en stor klem. Jeg tok en gruppe klem da så det ikke skulle bli noe pinlige greier og sånn. Vil virkelig ikke ha noe av det nå som vi endelig er blitt venner. Jeg trakk meg unna å så på dem som sto der å smilte som noen tullinger.

S- dere to byrde egentlig starte med noe sånn lifecoach greier😂😂 tror dere hadde passet bra til det
T- haha yaaas, vi skal starte vårt eget firma
M- ja og da kan du være vår første pasient
S- oii nei da kommer jo mine bitte små problemer til å ende opp i en diger krig

Vi fikk alle tre helt latterkula. Åhh jeg bare elsker at alt har gått tilbake til normalen, da slipper jeg endelig å engste meg for å såre dem. Og jeg vet at guttene vil vente så lenge det trengs for at jeg skal få bestemt meg, men jeg kan virkelig ikke vente for lenge. For da kan alt dette ende opp med å forsvinne.
♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡♡
Okei så jeg bestemte meg for å pubilisere dette kapittelet som en slags "teaser" eller hva jeg skal kalle det. Dette fordi jeg er usikker på om jeg skal fortsette med historien eller ikke og vil derfor ha noen andre sin mening. Det er enkelt hvis den som leser dette vil at jeg skal fortsette så trykker den på stjernen. Jeg gjør kun dette for å se om noen kommer til å være interreserte i å lese hvis jeg skriver mer, og hvis ikke så kommer nok dette til å være det siste kapittelet i denne historien.
- Maren