Telefon nummeret

162 15 4
                                    

Martinus pov*
Jeg hadde nettopp gått ut av døra får å gå til skolen. Marcus hadde allerede gått siden han skulle møtte noen. Vet ikke hvem, men bryr meg egentlig  heller så. Alt jeg klarte å tenke på var Stina. Jeg ville ikke være vennen hennes, jeg vil være alt annet enn venner. Det eneste er at hun ikke vil være noe annet. Jeg forstår meg ikke på henne, på måten hun sa det så hørtes det ut som om hun ville at vi skulle være det bare at hun ikke turte. Jeg forstår også at den andre stina sier til henne det som har skjedd mellom oss, men det hørtes ut som om hun bare hadde sagt de slemme tingene jeg har gjort. Jeg vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Vent jeg kan prøve å få telefon nummeret hennes så jeg kan sende meldinger til henne, men hun vil sikkert ikke gi meg det. Jeg kan ta telefonen hennes også kan jeg legge meg inn under kontakter og sende en melding til meg selv. Ja, jeg gjør det.

Stina's pov*
Jeg hadde nettopp kommet til skolen sammen med marcus. Ja jeg gikk med han fordi jeg spurte han om bare vi to kunne gå sammen siden det ville bli kleint hvis Martinus var der. Jeg er glad for at Martinus har tatt hintet og at vi bare skal være venner fra nå, men allikevell så er det noe jeg ikke liker med det. Jeg mener hva om han spør om nummeret mitt, hva skal jeg gjøre da siden han har allerede nummeret mitt bare at han tror det tilhører andre Stina. Og hvis jeg sier nei så kommer jeg til å føle meg slem. Vent jeg kan få mamma til å bytte nummer får meg og forhåpentligvis før han spør om det eller før han søker det opp på nettet.
()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()
Mer?
unnskyld for dårlig del, men jeg kom bare ikke på mer å skrive. I neste del så skjer noe spennende.

Marcus Og Martinus- Fortiden Forandrer AltWhere stories live. Discover now