Marcus Og Martinus- Fortiden Forandrer Alt

1 år senere

1 år senere

Stina pov*
Jeg og mamma flyttet tilbake til trofors rett etter konserten. Jeg og Martinus har vært sammen hele tiden siden. Og det har vært en av de beste avgjørelsene i hele mitt liv. Ja selvfølgelig har det være noe krangling men det er det alltid når man er sammen med noen. Jeg og Martinus har aldri hatt noen store krangler siden. Det har alltid vært små ting. Jeg vet ikke om jeg vil kalle det krangler en gang er mer diskusjoner.

Mellom meg og Marcus har ingenting forandret seg. Vi er fortsatt bestevenner og jeg er glad i han. Jeg vet også at han er glad i meg, men også at han ikke elsker meg på samme måte som før. Noe jeg er glad for. Vi kommer alltid til å være bestevenner, men jeg vet også at han kommer til å finne noen som han fortjener mye bedre enn meg.

Jeg har også fortsatt å legge ut sanger. Men nå som meg selv og ikke som Sofia. Jeg er ikke like opptatt av det som gutta er, og det har jeg heller ikke planer om å bli. Jeg har alltid likt å synge og danse, men jeg vil heller gjøre det som en liten hobby og gi ut sanger her og der. Men jeg er mye mer lykkelig med å være med guttene på deres konserter og se de kose seg med det de trives best med i hele verden.

T- Stina kommer du?

Jeg blir dratt ut av tankene mine av gutten jeg elsker mest i hele verden. Vi skal på fotball banen og spille med Marcus, og noen av de andre vi går i klasse med. Det er en av de tingene jeg liker best med Trofors. Det er et lite sted der alle kjenner alle og selv om jeg har hatt noen dårlige opplevelser her tidligere så ville jeg ikke byttet det med noe.

S- ja la oss gå
T- Nice. Bare husk i dag så får du ta det litt med ro på banen
S- ja vell og hvorfor skal jeg det?
M- For hvis ikke så kommer vi jo ikke til å ha en sjanse mot deg
T- ja du husker vell hvordan du knuste oss første gangen vi spilte sammen. Du kan ikke dumme oss ut sånn hver gang vi spiller
S- virkelig? Jeg synes det er litt morsomt å dumme dere ut. Og jo foresten jeg skal knuse dere begge så vær forbredt på å tape

Jeg begynte å løpe til fotball banen og hørte de ropte på meg og løpte etter. Jeg løpte der og lo mens de kom etter meg. Plutselig kjente jeg et par armer rundt meg som løftet meg opp og holdt meg fast

S- Martinus slipp meg ned
T- nei ikke snakk om. Hvis jeg holder deg hele tiden så kan du hvertfall ikke vinne
S- vil du vedde på det?
M- bare gi opp Stina du kommer ikke til å vinne over oss begge her, jeg holder deg fast hvis Martinus her slipper deg
T- ja og sånn fortsetter vi frem til vi vinner
S- så dere tror ikke at dere klarer å slå meg hvis dere spiller fair?
M og T- nei vi vet at vi ikke kommer til å vinne da

Jeg bare lo og Martinus satt meg ned på bakken igjen og vi fortsatte å gå mot fotball banen. Da vi gikk tenkte jeg på alt vi har vært igjennom siden jeg møtte de før over 3 år siden. Det er rart og tenke på hvor mye livet mitt har endret seg av to gutter. Og ja det har vært vonde øyeblikk også men jeg ville ikke ha byttet det med noe. For tilslutt ble alt verdt det da jeg er her med de to guttene jeg elsker mest i hele verden. Min bestevenn Marcus og kjæresten min Martinus.
()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()()

Tusen takk til alle som har lest historien min. Jeg startet del 1 av denne historien når jeg gikk på ungdomsskolen. Og nå snart 8 år senere går jeg på høyskole. Jeg hadde ikke planer om å fortsette på denne historien da jeg slettet wattpad i 2020, men bestemte meg for å avslutte den nå i 2024 både for meg selv. Men også for de som leser den i ettertid, eller de som har ventet på avslutningen en stund❤️

Bildene på toppen har jeg selv tatt fra «WE ARE NOT THE SAME» Tour del 1.
-Maren