«Dylan, pell deg inn igjen, jævla drittunge!» skriker jeg og løper etter lillebroren min som holder en av g-strengene mine i hånda. Han løper rundt hele hagen, og jeg må ærlig innrømme at han er rask for å være fem år gammel.
Når han er på vei inn, stopper heldigvis Piper han. «Tok deg!» ler hun og griper han under armene. Hun tar fra han g-strengen og hun kaster den til meg som kommer andpusten mot dem.
Vi går sammen inn og møter pappa som sitter godt plassert i lenestolen sin med en øl i hånda. Jeg himler med øynene, men ikke sånn at han ser det. «Kom, Dylan. Det er seint og det er første skoledag i morgen» sier jeg stående i trapp på vei opp. «Nei! Jeg vil ikke legge meg enda» sutrer han og kaster seg selv ned på bakken.
Jeg og Piper ser på hverandre og bare rister på hodet. «Pell dere opp, alle sammen. Jeg prøver å se på en film!» vi alle skvetter til når Logan skriker mot oss. Dylan reiser seg opp på maks 3 sekunder og løper mot meg.
•••
«Piper. Hvorfor er Logan, eller pappa så sint?» Jeg står i døråpningen og følger med på søsknene mine. Dylan er veldig redd for Logan. Noe som er veldig trist siden han er stefaren vår. «Jeg vet rett og slett ikke» Piper pakker Dylan godt inn i dyna og kysser han på panna. «Natta, tarzan» sier hun og går i retning mot meg.
Siden klokka ikke er mer enn halv ti hopper jeg inn i dusjen. Skyller kroppen min varmt vann og blir frisk og rask til første dagen på videregående. Jeg skal begynne å skolen til søstera mi, og der kjenner jeg ingen. Absolutt ingen.
Jeg har aldri vært en veldig utadvendt person, så jeg har alltid hatt to-tre venner noe som jeg er helt ok for meg.
Når jeg har fått stelt meg for kvelden, kryper jeg opp under dyna og finner fram en god bok. Jeg er nesten ferdig med boken «etter deg» som er oppfølgeren til «et helt halvt år». Idet jeg blar om siden banker det på døra mi.
«Hei, søs» jeg smiler når jeg ser Piper komme mot meg. Jeg legger boka på nattbordet mitt og setter meg opp i senga.
«Så, klar for første dag på videregående?» spør hun idet hun setter seg ned på senga mi. Jeg biter meg nervøst i leppa og ser ned i fanget mitt. «Du» hun tar hånda si på haka mi og løfter hodet litt opp så jeg ser henne i øynene. «Det kommer til å gå helt fint. Og du vet jeg også er der, så det er bare å komme bort» Jeg kjenner en liten tåre trille nedover kinnet mitt.
«Takk, Piper»
Hei.
Jeg er helt ny her på Wattpad og setter stor pris på hvis du kommenterer hva du synes om historien.
takk ♡