17 ✿ sinne

1K 17 0
                                    

«Riley, følg med. Det er din tur» sa Dylan irritert og dro meg svakt i armen. Jeg la til et smil og slo terningen, så flyttet brikken min. Jeg og Dylan satt og spilte stigespill som han er så glad i. «Jeg er nesten i mål!» smilte han fra øre til øre. «Dylan. Jeg tror det er på tide at du legger deg snart»

Wow. Jeg er virkelig en festbrems.

«Hææ? Nå? Det er dårlig gjort. Vi er ikke ferdige engang» han dro underleppa skikkelig langt frem og la armene i kors. Jeg sukket og smilte. «Greit. Til en er i mål, så er det rett i seng»

•••

«God natt, Riley» sa Dylan og snudde seg til siden. «God natt, Dylan»

På vei ut av rommet møtte jeg på en gretten Logan. «Argh. Er dere unger her fortsatt?» gryntet han. «Eh, ja. Vi bor her» sa jeg surt og gikk forbi han.

«Riley, kom og sitt» Piper satt under et pledd og hadde på en film. «Hvilken film er dette?» spurte jeg og satt meg under pleddet sammen med henne. «Dirty dancing»

Søstera mi var helt opphengt i tv'en. «Ehm, hva handler den om?» hun snudde seg kjapt mot meg og gispet. «Hva? Har du ikke sett den?» hun spolte tilbake til start og smilte for seg selv. Jeg smilte kort tilbake.

«Du, Riley..» hun stoppet tv'en. «Jeg vet ting ikke er så lett nå, men vær så snill. Nyt de få, gode tingene i livet» hun la armene sine rundt meg og kviste meg til henne. «Du vet jeg er glad i deg, og jeg hater å se deg lei deg»

Jeg bare nikket. Skjønner ikke Piper en dritt? Hvor lett er det å smile og le og late som det går fint når alt egentlig bare en dritt.

•••

Jeg våknet til ringetonen min. Jeg slang hånda på nattbordet og grep telefonen. «H-hallo?» stemmen var tørr, slapp og hes. «Riley, møt meg på vei til skolen i dag»

Selvfølgelig var det Harper.

«Hæ? Hvorfor?» egentlig blir jeg jo alltid kjørt til skolen av Piper. «Det blir koselig. Kom igjen. Vi går aldri sammen» «Greit» sa jeg og la på.

Hva faen er klokka egentlig? Jeg reiste hodet så vidt og trykket på knappen. 07.23. Hvorfor rett før ringeklokka mi? Alltid rett før den fuckings ringeklokka.

•••

«Wow, du ser bra ut i dag, Riley!» sa Harper og ga meg en klem. Jeg krølla på bryna og så forvirra ned på klærne mine som basically bare var svarte jeans med en oversized militærgrønn genser. «Eh, takk?» sa jeg og flirte.

Harper var ganske pratsom i dag. Som hun alltid er, men det er morgning som betyr at det skal være musestille. «Ja, herregud! Kjæresten min, Benjamin Ikkesant? Han har fått sen ny katt!» hun stoppet oss nesten fordi hun var så gira. «Å, wow. Så kult» «Hva er det med deg i dag, Riley?» hun stoppet helt og så både bekymret og forvirra på meg.

Nå klikka det virkelig for meg.

«Argh! Ingen skjønner en dritt! Kan jeg ikke ha noen dårlige dager jeg også?! Må alt være sol og regnbuer og kaninunger?!» freser jeg. Hun står der egentlig bare i sjokk og sier ingenting. «Ja, beklager da for at jeg prøver å være en god venn og gå med deg og hjelpe deg!» «Hjelpe meg? Hvordan da egentlig? Med å snakke høl i hue på meg klokka 8 om morran?!»

Nå sto vi i gata og bare skrek til hverandre. Noe jeg ikke tenkte på var jeg kanskje var i ferd med å minste min beste og aller siste venn.

«Vet du hva? Bare drit i det! Ring søstera di så kan jeg fint gå alene!» skrek hun og gikk sin vei. «Greit! Pell deg vekk!»

Jada. Jeg er kanskje dramatisk, men jeg føler mensen komme og alt skjer på en gang så jeg får temperament.

•••

Jeg kom jo selvfølgelig akkurat for seint inn i timen, så alle satt. «Miss Brown. Du er sein» læreren rettet på brillene sine som vanlig. «No shit» sa jeg irritert og gikk mot plassen min. «Eh! Dårlig språkbruk i min klasse er ikke tillatt, Miss Brown»

Jeg snudde meg og bare så stygt på henne før jeg gikk til plassen min. Og selvfølgelig satt Harper ved siden av meg. Hun rakk brått topp hånda da jeg satt meg. «Eh, lærer? Jeg vil gjerne bytte plass» Jeg bare himla med øynene og snudde meg vekk. «Hvorfor det?» «For jeg vil ikke sitte med den dusten ved siden av meg»

Wow. Vi har visst begynt i 4. Klasse på nytt igjen.

«Gi deg, Harper. Uansett. La oss fortsette med timen» sa læreren og brydde seg ikke noe mer.

•••

Jeg gikk ut av klasserommet og til skapet mitt fot å legge fra meg bøker. «Hei, Riley» jeg snudde meg og der sto...eh? «Hvem er du?» spør jeg og lukker igjen skapet. «Robin. Jeg går i parallellklassen din» sa han og rakk fram hånda. «Å, ja. Jeg synes det var noe kjent» sa jeg med et smil.

«Men ja. Jeg hører dette mellom deg og Ethan og jeg bare lurte på om du ville finne på noe en dag? Du kan bli med meg hjem, eller så kan jeg komme til deg» han tok et skritt nærmere meg og det fikk meg til å rygge bakover. «Eh? Hva mener du med at du hørte noe om meg of Ethan?» spurte jeg og tok fram hånda for å si dytte han tilbake.

«Alle vet det. Visste du seriøst ikke det?» han flirte. Men det gjorde faen ikke jeg. Jeg pustet dypt inn. «Hvor er så Ethan i dag?» spurte jeg. «Kantina sikkert, åsse..»

Uten at han ble ferdig med setningen gikk jeg fort mot kantina. Jeg så meg rundt og fikk kjapt øyet på han. Jeg stelte meg foran han og smalt hånda ned i bordet. «Wow, shit. Du skremte meg» sa han og la hånda over hjerte. Jeg tok opp hånda og slo han hardt i ansiktet.

Jeg hørte hele kantina ble stille. «Hva faen, Riley?!» skrek han og reiste seg opp. Jeg ble brått litt redd og så meg rundt og så at alle stirret på oss. «Kan vi ta dette et annet sted?» hvisket jeg.

Han grep hånda mi og dro meg nesten ut av kantina og inn på kottet igjen. «HVA FAEN DRIVER DU MED?!» skrek han og smalt igjen døra. «Jeg?! Eh? Hva faen snakker du om?! Du har seriøst gått rundt og sagt til alle at vi hadde sex?! Hva er du? Ti år eller?» skriker jeg tilbake. «Jeg har faen ikke sagt til alle at vi hadde sex!»

«Hv-hv-eh jo! Det har du! Hvem ellers har sagt det? Var det noen av kompisene dine som tittet gjennom vinduet da eller?!»

«Riley! Slapp av. Hva er så dumt at alle vet det uansett?» han roet ned stemmen og smilte isteden. «Hva mener du? Vi gjorde en feil! Jeg var deppa og nå er jeg bare enda mer deppa!» skrek jeg og satt meg ned på gulvet. «Åh..jeg trodde virkelig du likte meg»

«Ethan. Ikke start sånn» sier jeg og gnir meg i trynet. «Jo! Du vet livet mitt ble faktisk ti ganger bedre etter du starta her? Og det er ikke bare noe jeg sier. Ok? Jeg liker deg virkelig»

•••
tusen takk for 2k!💘

my biggest mistakeWhere stories live. Discover now