Jessica's P.O.V.
«Hey!» ropte Jade og Jass i kor i det de åpnet døra.
«Heluuu» svarte jeg og gliste stort.
«Kom inn a» sa Jass og vinket meg inn.
Jade stod plutselig helt stille. Hun hadde sluttet og smile og det så ut som at hun tenkte utrolig hardt.
«Hva skjer? Er det noe galt?» spurte jeg i en bekymret tone.
«Hmmmm....det bare føles ut som at vi har glemt noe...» mumlet hun.
Plutselig bråsnudde hun seg mot Jass med vidåpne øyne og halvåpen munn. Det virket som at Jass også hadde kommet på det Jade tenkte på.
«Pizzaen!» ropte de helt samtidig. Jeg skvatt som bare søren og hoppet nesten to meter i været.
De to venninnene mine spurtet inn på kjøkkenet mens jeg bare stod i gangen som annen idiot.
Wow, bestfriends of the year....
"Neeeeeiiiiii!!! Er det mulig!" "Men vi satte jo på klokka på telefonen jo!" «Faen! Jeg glemte å trykke på «PÅ» knappen. Hvordan er det mulig å vøre så himla klumsete?!»
«Ehh...dere? Har noen av dere tenkt til og fortelle meg hva det er som foregår?» spurte jeg. Jeg hadde sluppet ned baggen min i gangen og gått inn på kjøkkenet.
«Vi satte inn pizzaen for litt siden. For vi tenkte at det sikkert var fint å spise den pizzaen med en gang du kom, også kunne vi kose oss med masse annen drittmat etterpå der igjen. Men så greide jeg å ikke trykke på «PÅ» knappen på nedtellingen på mobilen. Så nå har vi tre sultne og triste tenåringsjenter og en brent pizza» sa Jade skuffet.
Først begynte jeg bare å le. Dette var jo en enda mer klumsete situasjon enn det jeg pleier å havne i. Og det sier jo egentlig ganske mye.
«Kødder dere med meg?» sa jeg etter at jeg hadde ledd meg ferdig.
«NEI! Detter krise Jess! Jeg er helt utslitt etter uka. Ikke søren om jeg orker å dra til butikken, IGJEN!» sa Jass trist.
«Ikke jeg heller, jeg er serr helt dævv. Det kan umulig være sunt at jeg går til butikken nå. Jeg kommer sikkert til å besvime og dø på veien» sa Jade.
«Greit jeg skal dra å kjøpe pizza» sukket jeg litt oppgitt. Jeg tok på meg skoene igjen og tuslet ut av huset. Akkurat i det jeg hadde kommet meg inn skulle jeg vist ut igjen.
Love life...
***
Jeg hadde endelig kommet meg til butikken. Akkurat nå stod jeg over pizza avdelingen og vurderte om hvilken pizza jeg skulle velge. Jeg stod der i et par minutter, når jeg hadde valgt pizza fikk jeg en melding fra Jass.
«Tror du at du kunne kjøpe sjokolade også? Vi har på en måte spist opp to plater alt...» jeg himlet med øynene samtidig som jeg smilte. Dette virket egentlig ikke så veldig overraskende. Det var ganske tydelig at både Jass og Jade ELSKET sjokolade.
«Seff, hvilken type?» svarte jeg.
«Bare ta et par plater, samme hva egt» svarte Jass.
«Kk <3» svarte jeg og tok telefonen i baklomma igjen.
Jeg fortsatte fra pizzaavdelingen og videre til sjokoladedelen av butikken. Men det var her det store problemet kom. Det er jo søren meg 100 forskjellige typer jo!
***
Jeg stod her kanskje i 5 minutter, og jeg hadde enda ikke klart å bestemme meg. Til slutt bare ga jeg opp og kjøpte en plate av hver smak. Okei okei, jeg veit at det virker sykt mye. Men bare kom i min situasjon så skjønner du hvor vanskelig det er.
Nå gikk jeg med to pizzaesker og en haug med sjokoladeplater i armene. Jeg skulle bare rundt en sving eller to til da jeg greide å snuble og tryne fremover. Fy søren så himla typisk av meg. Jeg lå langflat på bakken meg hodet ned med pizza og sjokolade hulter til bulter rundt meg.
Classy...
Jason's P.O.V.
Jeg var på butikken for å kjøpe et par øl sammen med litt andre greier. Plutselig hørte jeg et stort brak og et liteskrik.
Hva faen?
Jeg tuslet mot der hvor det hørtes ut som at bråket kom fra. Når jeg hadde kommet helt bort så jeg noe som fikk meg til å le som bare faen. Tror faktisk at jeg aldri har ledd så mye før i hele mitt liv.