Kapittel 18: Hybriden
William prøvde å roe seg ned, men det var vanskelig! William hadde bare lyst til å rope og kjefte, men han visste bedre. Han holdt seg rolig. Han så bort mot Gregor og Ivanoe igjen. Plutselig så William at Gregor fikk igjen munnen sin sakte men sikkert. Først var det et lite hull og plutselig ble det lepper og han hadde munnen sin igjen.
"Nå kan du si dine siste ord før jeg steiner deg til døden!"- glefset Ivanoe, mens han fortsatte å stirre inn i øynene til Gregor. Gregor stirret rett tilbake med sinne. "Du kommer aldri til å...."
Før Gregor rakk å si noe, så han noe høyt oppe i taket. Det fløy rundt og rundt. William så det også. Skikkelsen hadde vinger og en kropp med oransje pels. Skikkelsen hadde også et kattehode!
"LURIFAX!"- ropte Gregor. William kunne ikke tro det han så. En katt med vinger?! Masoldoro var et rart sted. Først snakker katten, nå flyr katten. Hva annet kan en katt i Masoldoro gjøre?
Før William rakk og tenke mer så han at det kom noe ut av munnen til Lurifax, mens han flakset rundt. Det var ild. Lurifax skøyt en svær ildkule.
"Hva i alle.."- mumlet William i sjokk. Lurifax dalte lengre og lengre ned helt til han nærmet seg Ivanoe. Lurifax skøyt enda en ildkule som traff Ivanoe med et pang! Ivanoe datt ned på bakken. Han brølte! "VAKTER, DREP DEN HELVETES KATTEN!"
Vaktene stormet til midten av salen og tok frem armbrøster. De brølte og begynte å skyte mot Lurifax, men de traff ham ikke.
Lurifax unnslapp pilene uten problemer. Lurifax dalte ned mot vaktene og spydde den største ildkulen noen sinne. Ildkulen traff vaktene og alle sammen ramlet ned på bakken.
"DU ER BEST, LURIFAX!!"- ropte Gregor med gledestårer i øyekrokene. Lurifax flydde mot Gregor og beit av båndet han hadde rundt hendene sine. "Kom vi må befri William, men først må jeg gjøre en ting! - hvisket Gregor til Lurifax. Gregor begynte å mumle noe som lignet på en trylleformel.
Så tok Gregor tok noe fram fra kappen hans. Det liknet akkurat på gassbomben som vaktene skøyt på William og Gregor. han tok og kastet den på soldatene. Den traff bakken og en giftig gass spredde seg utover hele salen. Alle vaktene skrek helt til de besvimte alle sammen, en etter en.
"Hvorfor ble ikke vi forgiftet?"- spurte William. "Jeg kastet en trylleformel, så vi ikke blir forgiftet!"- svarte Gregor. Gregor løpte til vaktene og bøyde seg ned mot den ene. Han tok nøkkelen som hang på drakten til vakten og løpte mot buret. Han tok fram nøkkelen og puttet nøkkelen i nøkkelhullet. Så låste han opp buret. "FORT! VI MÅ KOMME OSS UT HERIFRA!"- ropte Gregor. Alle tre løp mot de to digre dørene. De skjøv de tunge dørene og løpte ut fra slottet. De løp ned i en stor steintrapp som førte ned til eng.