Kapittel 16: demonstrasjonen
"Før jeg slakter dere, skal jeg demonstrere hvordan jeg gjør det"- sa Ivanoe med en lav og ond stemme. "ÅPNE OPP DØRENE NÅ"- skrek Ivanoe. Tok gigantiske dører bak i salen ble åpnet. Inn kom det to soldater og et kvinnemenneske. Kvinnen hulket og gråt. Kvinnen hadde lenker på armene. Soldatene bjeffet og knurret til damen. Damen gråt enda mer. "Hold nå kjeft, ditt fæle kvinnemenneske!"- knurret Ivanoe. Soldatene dro kvinnen til midten av salen foran buret. Soldatene satte hun ned på bakken mens de lugget henne i håret.
"JEG SKAL VISE DERE HVA VI GJØR MED SÅNNE SOM STÅR IMOT MEG OG MØRKET"- skrek Ivanoe. "VÆR SÅ SNILL LA MEG VÆRE!"- skrek damen med tårer i hele fjeset. "JEG HAR 3 BARN JEG MÅ PASSE PÅ. LA MEG GÅ!"- hulket damen. "Så så."- sa Ivanoe rolig. "Dine barn er her og ser deg i dine siste stunder!"- sa Ivanoe med en slu stemme. Plutselig kom det to soldater med 3 barn. En gutt og to små jenter. Alle tre barna gråt. "Mamma hva skjer?"- spurte gutten mens han gråt. "IKKE GJØR NOE MOT DE JEG BER DEG!!"- hylte damen! "Dine små krapyler skal få jobbe for meg!" - gliste Ivanoe.
Nå skrek damen enda mer. Det var et grusomt syn for William. Ivanoe hadde ingen nåde. "Nokk prating, la meg demonstrere hvordan vi gjør ting her!" Ivanoe tok fram staven og pekte den mot kvinnen. Han tok fram boken og åpnet den. Ivanoe begynte å mumle noen ord og plutselig kontrollerte Ivanoe damen med staven. Damen hylte mens Ivanoe sveivet hun i luften. Barna skrek og gråt. "La mamma være!"- gråt den ene.
Ivanoe løftet damen helt opp til taket i salen.
"Jeg kan få henne til å spinne litt!"- glefset Ivanoe. Han bevegde på staven og moren begynte å snurre febrilsk i luften. Hun hylte så det gjallet i hele salen. Noen av vaktene fniste. Plutselig stoppet damen å snurre. Hun svevde stille i noen sekunder. "MAMMA ELSKER DERE MINE ,KJÆRE VAKRE BARN!"- skrek hun til barna sine.
Plutselig slengte Ivanoe damen hardt ned på bakken. Hun fløy ned som et Lyn og traff bakken med et pang! Det dundret i hele salen. Damen lå bevisstløs på bakken fylt med blod i hele ansiktet. Den yngste jenten som så ut som hun var fem år, løpte bort til moren sin. Hun satt seg ned på kne. Jenta hylgråt. Alle barna hylgråt. Det var et makabert og trist syn.
"Uff da. Jeg kan vel ha droppet hun ved et uhell!"- lo Ivanoe med ren ondskap. Vaktene begynte å le høyt de og. William kjente det raste i hel kroppen. Den eneste lyden i salen nå var barna som hylgråt og de ekle vaktene som lo. "Vakter! Ta med disse barna i fangekjelleren!" Vaktene dro opp barna og dro dem ut av salen. Barna skrek og protesterte. William hadde ikke engang lagt merke til at Ivanoe snakket menneskespråk hele denne tiden. William følte seg helt fortapt.
Det han hadde sett, kom han aldri til å få ut av hodet sitt.