Kapittel 12: Spesiell ingrediens
William og Gregor gikk i den gamle nedslitte baren. Det var veldig mørkt inni baren. De gikk til disken. Bak disken, sto det et lite troll. Trollet så veldig lik ut som den William så ute i gatene. "Krifino 2 ól?(kan vi få to glass med øl?" - spurte Gregor. "Ekro né 7 sjingi! (det blir 7 sjingi mynter takk!)"- sa trollet tilbake. "Hva er det du sier?"- spurte William. "Jeg bare bestiller øl til oss."- svarte Gregor.
Trollet tok fram hånden sin over de to digre koppene laget av tre. Han sveivet litt over koppene og plutselig ble koppene fylt med øl. Nå ble William enda mer forbauset. "Hvis man kan få øl fra hendene sine, hvorfor betaler man for det da?"- spurte William veldig forvirret.
"Bare troll som jobber i baren for krefter til å lage øl med hendene sine."- sa Gregor. "Når man er ferdig med å jobbe her så blir kraften tatt fra trollene."
De tok de digre koppene og gikk å satte seg ved et bord. Rundt dem var det mange rare skapninger. En av dem stirret på William. Skapningen mumlet noe for seg selv. William begynte å lure på om han og Gregor var de eneste menneskene i Masoldoro. "Hva slags språk er der du snakker?"- spurte William. "Det er moldorisk."- sa Gregor. "Jeg skal prøve å oversette alt på veien."
De satt stille en stund og drakk Ølen sin. William syntes Ølen smakte vemmelig, men han latet som han likte det. Han kjente at Ølen smakte litt annerledes en vanlig øl. "Hva er Ølen lagd av?"- spurte William.
"For det meste er det samme ingredienser som på jorda, men det er en unik ingrediens."- sa Gregor med et lite smil i fjeset. "Hva da?"- spurte William. "Jeti svette!"- svarte Gregor som holdt på å le seg i hjel. "ÆSJ HVA SØREN!"- ropte Gregor så alle kunne høre det. Det ble stille i baren. William kjente sinne brase i hele kroppen hans! "NÅ ER DET NOKK! NÅ FORTELLER DU MEG HVORDAN JEG BLIR KVITT DEN FORBANNELSEN SÅ JEG KAN KOMME MEG HJEM, DIN GAMLE GUBBE!"- ropte William. Øynene hans begynte å bli svarte igjen. William pustet tungt og stemmen hans ble mer forvrengt.
Nå begynte alle i baren å kviskre til hverandre. De så livredde ut. " Yenede etwo ke 80 yerdos?(Det kan vel umulig ha skjedd igjen etter 80 år!)"- sa et troll til en trolldame. "Tulkulu era menneskarata?(Hvor kom den menneskegutten fra?)"- sa noen andre. " KE MANE?(ER VI FORTAPT!?)"- ropte noen. Nå begynte alle å rope og diskutere.
"TURKYLU INKAMPRE HVEMA! (VÆR STILLE ALLE SAMMEN!)"- ropte Gregor med en skikkelig høy stemme. Det ristet i hele baren og det kom støv fra taket! Alle troll ble stille bortsett fra en. "Imkampre lordo (så klart herre)- svarte et troll med en pipete redd stemme. "Inkante né lordo(ikke kall meg herre)- svarte Gregor med en sint og lav stemme.
"Impamara i no lo. sempa 80 yerdos. (ja det er sant. Det har skjedd igjen etter 80 år.)- sa Gregor med en bekymret, men bestemt stemme. Det ble stille i et sekund, men etter det gikk alle amokk! Alle begynte å løpe og rope! "GREMPE MERE! (VI ER FORTAPT!)"- ropte noen! Den rolige baren hadde nå blitt til et galehus. William ble normal igjen. Han så hvordan alle hadde gått amokk. Nå begynte William å bli like redd. Trollene begynte å knuse glass og noen hang på kronelyset. "kom William, vi må dra nå!"- ropte Gregor. De løp mot døra og åpnet den raskt. De løp ut og så på bygningen. Bygningen hadde nå begynt å brenne. De hørte alle trollene som skrek i smerte. "veldig synd at en så fin bar skal bli ødelagt av noen dumme troll"-sa Gregor sint.