Kevin hadde sluttet å snakke og satt sammensunket på stolen. Som om den lille talen hans hadde tatt vekk all vilje. Jeg lente meg over bordet og la hånden min på hans.
"Jeg ba deg aldri om å forandre deg for meg", hvisket jeg og så på han
Kevin smilte svakt og rettet seg litt opp. "Jeg vet det, men jeg vet også at det er det du helst ville"
"Jeg vet ikke hva jeg helst vil, men det jeg vet er at jeg vil ha deg. I de fleste tilfeller blir gutten "good" for jenta, men hva med om jenta blir "bad" for gutten denne ene gangen? Bare denne ene gangen kan vi skrive om historien, gjøre den unik"
Jeg så et hint av lys blafre i øynene hans og han satte seg enda bedre opp. "Hva mener du?", sa han hest
"Jeg ba deg aldri forandre deg for meg, jeg forelsket meg i deg akkurat sånn du er. Jeg kunne aldri tenke meg deg uten badboy stilen, det kler deg ikke"
"Mener du...", han kremtet. "At.. Du vil ha meg?", han så fortumlet på meg og jeg måtte le
"Ja Kevin, jeg vil ha deg. Will og meg, det har bare vært litt beundring. Han var villig til å forandre personlighet for meg og det var smigrende. Men så tenkte jeg etter, var det dette jeg ville? Jeg falt ikke for den søte snille Will, jeg falt for badboyen, og når han hadde forandret seg, ja... Da var den Will jeg likte borte"
Hele Kevin var et stort glis og han hoppet rundt bordet og satte seg ved siden av meg. Han la armen forsiktig rundt livet mitt og trakk meg nærmere. Jeg løftet armene og la dem forsiktig rundt nakken hans.
Hans brune øyne var låst inn i mine og de lyste av en kjærlighet jeg aldri trodde jeg ville oppleve.
Dette var ikke som Wren.
Dette var ikke som Will.
Dette var ikke som Simon.
Dette var noe mer. Det var Kevin.
Han begynte å kysse meg, først ømt, men så ble kyssene heftigere. Jeg begynte å fnise og vred hodet litt til siden.
"Det er mennesker her", hvisket jeg inn i øret hans
"Bryr meg ikke", pustet han litt tungt tilbake. "Jeg har ventet så lenge på dette"
"Keviiin", jeg dyttet han litt vekk. "Ikke her", smilte jeg
Han satte opp et skuffet ansikt, men trakk meg nærmere. "Hva skal du si til Will?"
"Sannheten, at jeg ikke føler det samme som han", jeg tok en puste pause og tenkte litt over hva jeg faktisk skulle si. "Håper ikke dette ødelegger vennskapet mellom dere", sa jeg etter en stund
Jeg kikket ned på ringen jeg hadde fått av Wren og snurret den ubevisst rundt. Var dette smart? Var Kevin bare enda en Wren? Jeg sukket litt oppgitt til meg selv. Jeg var sytten, jeg var ung. Hele livet lå foran meg, selvom jeg valgte Kevin nå, betydde det ikke at det ville vare for alltid. Det kunne ende i morgen, eller om 70 år. Hvem visste vel hva fremtiden ville ta med seg.
Nei, Kevin var ikke enda en Wren. Og om han var det? Ja, da hadde jeg bare enda en erfaring å ta med meg videre i livet. Dessuten, han hadde sagt at han aldri kom til å forandre seg, jeg visste hvor jeg hadde han.
Kevin ville aldri bli en gentleman, det lå ikke for han. Men samtidig... Jeg kunne føle på meg at han ville bli en god far. Ikke det at jeg ønsket meg barn nå, nei langt ifra, men engang i fremtiden... Kanskje.
***
"Hei", Will skyldte seg frem til meg og ga meg en klem
Jeg mottok den litt kleine klemmen og satte meg ned. "Det jeg ville snakke om var...", begynte jeg, men Will avbrøt
"Det er noe jeg må si først"
Jeg så spørrende på han, men nikket som for å si at det var greit.
"For det første, så skal du vite at du alltid vil ha en stor plass i hjertet mitt... Men, alt forandret seg da du ikke var fanget hos oss mer. Vi mistet litt kontakten", jeg skjønte hvor dette bare, og jeg kan ikke si jeg ble fryktelig lei meg. "Andrea, du er en herlig jente, men ikke den rette for meg. Jeg tror du også har funnet ut at jeg ikke er den rette for deg heller", han så litt avventende på meg, som for å se reaksjonen min
Jeg klarte ikke å la være, men smilte fra øre til øre. "Jeg er glad for at du sier det, jeg hadde såå dårlig samvittighet fordi du kanskje hadde følt at jeg "lekte" med deg, men når du også har merket det samme som meg.. Det kunne ikke vært mer perfekt"
Han smilte, glad han også. "Selvfølgelig håper jeg vi kan være venner, ganske gode venner også, siden jeg fortsatt føler en trang til å beskytte deg", de blå øynene hans glitret av godhet og jeg sukket henført
Det var disse øynene jeg hadde forelsket meg i, dette smilet, denne kroppen, den stemmen, men ikke den personligheten. Denne Will var for myk for meg.
"Jeg vil gjerne være venner", hvisket jeg litt hest tilbake, påvirket av stemningen mellom oss
Han grep hånden min over bordet og klemte den forsiktig. "Takk", han så meg dypt inn i øynene. "Takk for at du forandret meg. Til et bedre menneske. Det var du som fikk meg ut av narkomiljøet, og jeg kan aldri beskrive hvor takknemlig jeg er for akkurat det. Så alt jeg kan si er; takk"
***
"Så hvor vil du dra?", vi satt i bilen til Kevin på en øde togstasjon
Etter møtet med Will hadde jeg flydd hjem og pakket det mest nødvendige, lagt igjen en lapp til mamma om at jeg ble borte en stund, og at hun ikke trengte å bekymre seg. Flydd tilbake og hoppet inn i bilen til Kevin.
"Jeg vet ikke, hva med å...", lenger kom jeg ikke før Kevin hadde dratt meg ut av bilen
"Du sa du aldri hadde bedt meg forandre meg? La meg vise deg min verden", han gliste og jeg måtte le av måten han snakket på.
Han dro meg med ut på perrongen og han kikket til venstre på leting etter et tog. Vi kunne høre tuting fra det fjerne og Kevin tok et ekstra godt tak rundt hånden min.
"Du vet hva de sier",smilte han. "YOLO"
______________________
Dan dan da 👌🏼
Da var "The Badboy" slutt!
Er så utrolig lei av alle historiene der badboyen endrer seg til en "god fyr" for jenta sin skyld, hvorfor kan ikke jenta bli litt bad for han? Det er nå min mening, sorry for å skuffe alle Willrea fans 🙈 Kevrea ble "endgame", oh well.. Shit happens 💗
Det kommer garantert ikke en bok nr 2, men har begynt på en helt ny bok, den heter "The Fifth Element". Den er helt annerledes enn denne, og litt mer "oppdiktet", altså veldig fantasy/science fiction 👏🏼
Men iallfall, tusen tusen takk for alle som har lest, voted og kommentert! Historien hadde aldri blitt til uten dere 💗💗