Jeg løp ned i fullfart til vannet, og akkurat som jeg hadde regnet med, Kevin fulgte etter. Han holdt en viss avstand, men samtidig nærme nok til at om jeg prøvde å stikke av ville han lett fange meg. Jeg begynte å vrenge av meg klærne da jeg tenkte på Kevin igjen, skulle jeg?
Haha no shit, ingenting kan stoppe meg, tenkte jeg og dro av toppen.
Kevin sa ikke noe, bare stod å så på mens jeg tok av neg buksen også.
"Skal du stå der å glane, eller vil du være med?", smilte jeg henvendt til han
Han smilte han også, må være en første gang for alt, sant? Han dro av seg skjorta og buksen gikk av like fort. Når han var ferdig var jeg allerede i vannet og svømte rundt. Jeg la meg på ryggen og fløt bortover mens Kevin hoppet uti.
"Åå jeg bare elsker sommer", sukket jeg tilfreds og dukket hodet under vann
"Enig", svarte Kevin og la seg på rygg.
"Hvor gammel er DU?"
"Jeg?", spurte han forvirret. "Øh... 18... Hvordan det?"
"Bare lurte", smilte jeg og spurtet vann på han
Han reagerte fort og skulle til å sprute tilbake, men da var jeg allerede under vann og på vei til å ta han på tærne.
Han så seg forvirret rundt etter meg og jeg kan love deg at han skvatt himmelhøyt da han kjente noen kile han mellom tærne. Jeg lo og mistet og all luften og måtte svømme raskt til overflaten.
Jeg brøt overflaten med et gisp og fortsatte å le så jeg fikk vondt i magen. Han sendte meg et skjevt smil og svømte mot land, jeg fulgte etter.
Han la seg ned i gresset og så opp på himmelen. "Jeg skulle ønske alle dager var som denne" sa han drømmende
"Hvorfor det? Det ville jo blitt kjedleig"
"Livet mitt er ganske kjedelig", svarte han gåtefullt
"Åja?", hintet jeg for å få han til å fortelle mer
"Bare gjør det bra på skolen Andrea, så trenger du ikke tenke på det"
"Tja... Det er lettere sagt enn gjort i og med at dere liksom har kidnappet meg", svarte jeg sarkastisk
"Ja.. Ikke vårt smarteste trekk akkurat", himlet han
"Hei, sier du at jeg er plagsom?", jeg satte meg fornærmet opp
"Plagsom er bare fornavnet", gliste han
"Frekt", sa jeg og la meg ned igjen
"Man kan ikke være annet enn frekk mot deg. Gir jeg deg lillefingeren tar du hele hånden"
"Sant nok. Den smaker sikkert deilig"
"Wtf?"
"Hmm?", smilte jeg
"Du er merkelig"
"Merkelig er bare fornavnet"
Han skulle komme med en morsom kommentar da vi hørte et skudd fra skogen. Kevin spratt opp på beina og kikket rundt. Jeg derimot var ikke like smidig, jeg måtte kravle meg opp for å i det hele tatt komme meg opp på knærne.
"Du hørte det du også?", sa han stresset og så på meg
"Så klart, jeg er ikke døv", svarte jeg litt surt, nå som vi hadde hatt det så koselig
Han tok meg hardt i armen. "Kom"
_____
Hva syns dere om snille Kevin? Eller liker dere slemme bedre? 💗