Kapittel 4 Game on part 2

191 9 3
                                    

Ikke for å ødelegge hele historien for deg nå, men denne planen er den aller dummeste planen jeg noen gang har gjennomført. Ikke bare setter jeg min aller beste venn i fare ved å true alt han tror på. Jeg gjør også en skam ut av meg selv ved å bryte alle disse reglene som kommer. Det er vel nå du skal si at jeg må slutte å fortelle alt som skal skje før det har skjedd. Eller kanskje du vil lese det jeg tror du kommer til å tenke og i steden blåse ordene ut i luften og si: "Jeg tenkte ikke det. Jeg tenkte på noe helt annet" Punktum. Greit det. Eller er det nå du skal si at du verken tenkte det ene eller det andre? Greit, jeg skjønner. Mine synske evner for hva dere lesere kommer til å si suger. For å si det rett ut. Men det er vel nå jeg skal fortsette med historien min, eller hva? Sett fast setebeltet for nå går det nedover.

Seth's POV

Bank bank. Bak døren hørtes lyden av et par nøkler som falt i gulvet og av noen som reiste seg fra en stol, personen hadde tydelighvis sovnet på vakt. Jeg stod og ventet i et par sekunder før metalldøren endelig gikk opp med en skrapendes lyd. Vakten på den andre siden stod med staven sin løftet. Han kikket surt bort på meg fordi jeg hadde vekket han. "Ehh, hei" Vakten skiftet stilling med foten. "Ja, kan jeg få komme inn? Det er ganske viktig skjønner du" Vakten gryntet høyt. "Ingen barn under 12 år er tillatt på den andre siden av denne døren. Du må nå returnere til treningshallen umiddelbart" sa han. Jeg satte hendene i kors, irritert over at han hadde kalt meg for en unge under 12 år. "Vel, det går nok ikke helt etter planen vår" sa jeg kjapt og slo til han med albuen min. Vakten stirret opp på meg i et siste sekund før jeg tok staven hans og slo han bevisstløs. "Jeg er 15" mumlet jeg for meg selv og gikk inn gjennom døren. "Alle sier det, absolutt alle..." Jeg tok nøklene til vakten uten å lage en lyd. "Det må være håret" Jeg gikk mot døren til venstre slik Cassie hadde sagt dagen før. Når du er inne på den andre siden, så går du inn døren til venstre for deg. Der er det en trapp som du skal følge halvveis ned til du kan se en liten luke dukke frem på veggen over deg. Du må inn gjennom den luken.

Selvsagt hadde jeg planer om å hjelpe Cassie. Hun er min aller beste venn, helt siden vi var små. Jeg kunne ikke svikte henne, spesielt ikke nå som det gikk så bra ellers. Jeg åpnet døren sakte ved vissheten om at det kunne være vakter på den andre siden, og pustet lettet ut når rommet var tomt. "Helt klart håret" mumlet jeg igjen. Jeg gikk kjapt nedover, hele tiden med blikket opp. Så fikk jeg øye på luken over hodet mitt ved kanten av taket. Luken var laget av metall, sikkert kald, og den var ca. 60 X 60 cm stor. Med andre ord, stor nok til at jeg kunne krype igjennom den. Jeg hoppet opp mot luken og fektet febrisk med hånden for å få tak i kanten av luka. "Hvorfor skal de alltid ha ting så høyt oppe?" Jeg hoppet opp ingen, uten noe bedre lykke denne gangen. "Jeg mener, det kunne ikke skade å sette ting litt lenger ned for en gangs skyld" Så prøvde jeg igjen og fikk tak i kanten av luken, dro meg opp, satte foten på gelenderet og tok vekk platen som var festet godt foran. Så krabbet jeg forsiktig inn og dro luken på plass igjen. Innenfor var det både tett og kjølig. Veggene stod rundt meg som et fengsel. Hvis bare Cassie hadde sett meg nå, tenkte jeg. "Ja, ingen vei tilbake nå. Jeg håper virkelig planen hennes funker" Så krabbet jeg videre framover mot neste steg av planen.

"Vi mangler to unger" Jeg stoppet opp. "Ja, jenta og gutten i klasse 64B. De er ikke til stede i treningshallen, sir" Jeg satte meg lydløst opp mot den kalde veggen. Hjertet mitt dundret alt for høyt i brystet. "Så send et letemannskap da! Kanskje de bare har sovna! Du vet hvordan ungdommen nå til dags er!" "Ja sir, oppfattet sir!" Lyden kom nedenfra. Under meg. Jeg satte meg litt til rette i kanalen. Plutselig skjøt det en smertefull krampe gjennom den venstre foten min. Jeg tok meg umiddelbart til leggen og holdt pusten. Fillern, tenkte jeg. Ikke nå...Så kom jeg borti veggen, noe som ga en høy lyd bortover hele kanalen. "Hva var det? Hørte du det?" Vær så snill, ikke nå..."Det kommer fra ovenfra. Jeg skal sjekke det, sir" Cassie kommer til å gi meg en livslang lekse for dette her.

___________________________________________________________________________

ØyekastWhere stories live. Discover now